Så heldige vi er !

 

Vi er priviligerte som får bo i detti flotte og frie lændet våres. I mårrå kæn vi feire nasjonaldagen mæ brask og bram  som et fritt folk.

Det er jo så mange steller i verden det slett itte er så greit å bo. Burma er jo et skrekkens eksempel. Tenkj å putte Aung San Suu Kyi i fengsel for at en tullete amerikaner fænt på å besøke a sjøvægen. No så meiningslaust, dæ er jo forsåvidt husarresten som har pågått i årevis å. 

Å detti er bære toppen ta et isfjell, tenkj på ælle som lir uten at vi veit det. Det er tæll å bli sjuk bære ved tanken.

Så derfor skar vi vara stolte ta detti flotte lændet våres. Sjøl om enkelte ting skurrer her å, så har vi det bra. Lætt øss feire 17. mai mæ verdens fineste flagg høgt opp mot den blå vårhimmal.

 

HA EN FLOTT 17. MAI ! 

K for ny KJÆRLIGHET

Je bynte ælt tidlig å tenkje på å som skulle bli mitt K-bidrag i ABC i ord og bilder, men har liksom sti litt fast. Men SÅ kom je jo på dæ je går mest å suldrer og tenkjer på om dagen: nytt KAMERA

Je har fått noen penger i gave frå foreldra mine, så det brenn litt i lomma.  Strengt tatt så har je et mere enn bra nok kamera.  Men når en fystes får den “brænn” ti seg at’n vil ha noe nytt og flott, ja da er det neimen itte lett å snu på flisa, dvs kjærringa.

Detti er da modellen je har falt pladask for. Et damekamera! Markedes minste speirefleks. Sjølsagt må dæ gå litt på bekostning ta no, men mæ mine små, giktiske damehender passer det litt dårlig mæ større og tyngre kamera. Det vart dobbelt-kit så nå har je “papparatsi”-linse å. I allefall light-utgave, thihi.

Så nå er den nye “babyen” min i hus. Je lyt øve, øve jevnt og trutt nå, for je skar vara fotograf i en konfirmasjon neste hælj. Synd å gjøra fadese der ;) Men mæ Snuppa som glad overtaker ta mitt gamle kamera, så skar vi vel få tæll å knipse litt, vil je tru.

Så gjenstår det bære å sjå om avstandsforelskelsen blir tæll kjærlighet, nå når Olympusen og je har vørti et par.

Her er det fysste bildet je prøvde meg på. Utsnittet vart itte helt etter boka, men je skar vel få det bære etterhårt.

Go hælj og SMIL tæll fotografen!

Flere K-er her.

Mjøsas hvite svane

 

og Svanens svarte skit.

I mange år har det vøri et strids-tema at Skibladner slæpp møkka (ja, kloakken da, hvis det høres bære ut) rætt uti Mjøsa. Riksantikvaren nekter bestæmt å montere en tank som kænn samle opp “godsaken”. Derfor har båten seilt på despensasjon mens skitten har rønni rætt uti drekkevatnet våres. Det kænn umulig vara behov for no enormt stor tank når båten bære er utpå noen timer i slengen.

Nå har imidlertid noen glupe huggur i departement og ændre finere organer fønni ut at kverne-do er tingen. Mæl vi opp møkka, så er a itte farlig. “Dæ vi itte ser, har vi itte vondt ta” er filosofien i denni strutsepolitikken. Men etter å ha arbedt mæ drekkevatn-kvalitet noen år, så er je vel itte akkurat overbevist om at detti er så lurt. Det er itte et tilfeldig synlig dopapirflak utpå vatnet som er farlig her, det er jo det vi itte ser som vi skar prøve å unngå. Svartedikesaken i Bergen skulle vara et godt eksempel på dæ. Ja, Mjøsa er stor, men å redusere risikofaktorer er nå allikavæl det tryggeste. Dodøren på Skibladner er stengt mæ en trå når båten er ved lænd, hvis manskapet husser på å henge den hyssingen framfor døra da. Dæ stopper nok sikkert dei verdig trengende hvis dom virkelig MÅ ;)

Litt utblåsning i frustrasjon herifrå i dag, men det får da vara måte på dom-skap.

Dette kunne vøri Kloak-tema i mårrådagens K hos Petunia, men jammen skar je prøve å finne på noe det itte lufter så møkk ta.

Nå håper je bære at dom som har bestemt detti tæk på seg Keisern’s nye klær i 17.mai-toget. Det er dæ du trur, som du ser.

Litt småtteri

Fysst litt strikking i dag. Je glømmer som oftest å blogge dæ je strikker. Men her er ei strandvæske. Laget etter inspirasjon frå Tovepia og et Dropsmønster. Gånet je brukte var Mandarin Petit som vart mæ hemat frå ei restekasse uten no mål og meining for ei stunn sea.

Sea je itte er noen strænd-løve, så treng jke strengt tatt ittno stændvæske hæll. Men je er mye ved Mjøsa om sammar’n læll, på serveringsstellet Viken II.  Sesongen starter om 18 dager og da lyt utstyret vara klart. derfor var det viktig at væska kunne vara mæ dit og passe tæll møbla, så dæ er nøye utmålt ;)

 

Litt nytt åt seg sjøl trengs vel å. Så det vart en sammarstopp. Je laga en nesten lik åt mor mi tæll jøbbersen hennes i april, men det vart ittno bilde før overlevering.

Nåla som pynter opp er fra BeritT.  Dessverre var det ingen fotomodel ledig for oppdrag.

 

 

Så noen hagabilder. Slik er ståa her.

Noen er ferdige for i år og ændre er på sitt kryeste.

Mæ en  gul kjendis sier je bære: ha en fortsatt go dag!

Forresten: ta en titt her hos Stine. Litt å ta med seg.

Je glømte å presentere

mine nye naboer.

Da garden her vart delt i to, sikkert tidlig på 1700-tallet, var det litt rare eiendomsgrenser. Derfor har naboen sauer litt rundt omkring huset våres. Det er artig å følje mæ dessi små “ræsera” frå kjøkkenglaset.

Gubbe-suppe og flere fotomodeller

Gubbe-suppe er itte kokt på Gubben, sjøl om dæ sikkert hadde vøri spennende etter 14 dagers inntenst vårønnarbe. Nei, je kæller det Gubbe-suppe for det er Gubben som har dyrke hovedingrediensa i denni enkle komposisjonen.

Suppa består enkelt og grett ta potet, lauk, kyllingbuljongterning, timian, oregano og litt kvitlauk som kokes mørt mæ vatn.

 

 

 

 

 

 

Etter litt avkjøling en runde mæ stavmikser, litt matfløte og mat-yoghurt, samt salt og pepper etter smak. Serveres med stekt spekeskinke eller bacon.

Og slik koser vi øss! Tæll og mæ Snuppa et lauk når a får den servert slik. Sjøl om hu for lenge sea skjønte trikset og hensikten mæ stavmikser…

 

 

I hælja har det vøri fotomodel-besøk her. Ja, ingen verdenskjente glamour-modeller heldigvis, men kjække småfrøkner frå nabolaget som lik seg foran kamera. Å je er storfornøgd over å få lov å ta bilde ta noen. Snuppa debuterte som traktorkjører på egenhånd i dag og hjalp far sin mæ å tromle, men je og kamera måtte hølde øss unna.

   

Jinter og jordbær

 

VISE FOR GÆRNE JINTER

Oppå Lauvåsen veks det jordbær
fine jordbær, raue jordbær
hele væla er bære jordbær,
finn et strå og træ dom på . . .
Men ett er for gammalt, det ska få stå.
Ett er for grønt, det går vi ifrå
men aille andre ska vi ta med hemmat
Og leve lykkelig med sukker på . .

 

Oppå Lauvåsen veks det gutter
fine gutter, lange gutter,
hele væla er bære gutter,
finn et strå og træ dom på
En er for gammal, hæin ska få stå.
En er for ung, hæin går vi ifrå,
men æille andre ska vi ta med hemat
og leve lykkelig med sukker på.

 

 

Oppå Lauvåsen veks det minner,
gode minner, gærne minner,
hele væla er bære minner
finn et strå og træ dom på . . .
Ett er for gammalt, det ska få stå.
Ett er for nytt, det går vi ifrå,
men æille andre ska vi ta med hemmat
og leve lykkelig med sukker på.

Alf Prøysen

 

Flere J-er finner du HER hos Petunia

Ut på jakt etter…

Veslesnuppa og Gamleheksa la ut på tur mæ sekken fylt ta godsaker. Dom skulle på jakt… Kænskje det var foto-jakt? Her er en smakebit tæ dæ dom fænt, såg og gjorde.

MAT!!! Pause og saft frå Prinsesseflaske er viktig.

Publikum satt på ei snor

Namnam, nokså sundt å.

Vi fant skatter i sænda og no å balansere på

Noen få kvitveiser….

Noen blåveiser på hell

 

Så fænt vi pappaen åt Veslesnuppa som jobbe

Oppi lia her såg vi hus og heim for både Veslesnuppa og Gamleheksa. I forgrunn skal Gubben sætta potet.

Vi såg på himmelen. Å på Mjøsa.  Å  på Helgøya.

Å masse bråke-måker.

Men endelig, tadda! Her er den vi jakte på: GULVEISEN

Litt frå Wikipedia

Gulveis, eller gulsymre, (Anemone ranunculoides) er en flerårig urt i soleiefamilien.

Utseende

Gulveisen blir 5-20 cm høy. Den vokser fra en krypende jordstengel, og om våren kommer det opp en opprett stengel. Lik som hvitveisen har gulveisen også tre svøpblader som kommer ut mitt på stengel, de blomstrer samtidig, og blomstrene ser ganske like ut. Forskjellen er at gulveisen har fem blomsterblader som er hårete på utsiden, mens hvitveisen har 6-8 blader, og er glatt.

Spesifiksasjoner

Gulveisen blomstrer fra hovedsakelig fra april til mai og vokser langs bekker i skogen, i parker og på enger. Arten er vanlig i Mellom-Europa, og går nord til Skandinavia og Finland. I Norge er den sjelden og finnes på Østlandet, langs Mjøsa og enkelte steder i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.

Detti må vel kunne kælles en fotosafari.

Koselig var det iallefall. Veslesnuppa vart hente ta mammaen sin, så hu slapp dei bratte bakka hemat ;) Hu måtte vara mæ på butikken for a mamma hadde lovd bort is og det var itte sikkert hu visste åssen is Veslesnuppa ville ha akkurat i dag, kænn du væta.

Vi et “lik-itte-mat”

  Snuppa er på praksisjobbing på et hestesenter denni vikua. Sea dæ ligg like ved bæssforeldra, så har hu base der dessi daga. Og da må mor og far passe på å eta slik mat som Snuppa itte lik. Ja, hu er enebarn, men nei, hu er egentlig itte mere bortskjæmt enn ændre tenåringer. Men det er enkelt ting hu absolutt itte syns det passer å eta. Slik som lauk. Og så vi da som dyrker en hel del tonn lauk i året! Tællgangen er det ittno å si på. Men je har itte helt panikk ta den grunn. Ting kænn forændre seg. Da je møtte Gubben, var hænn slettes ingen lauk-etar. Nei, lauk var slik en produserte, men itte åt. Nå derimot har det vørti greie på’n og ‘n kænn finne på å maule bron-stekt lauk. Je veit itte om det er min kokkekunst hæll  endring i smakslauka ått Gubben som er grunn tæll dæ. Men det er nok håp for Snuppa å.

 

Arkiv-bilde. Så stor har itte årets lauker vørti enda. Frå lauk-lageret.

Vårønn

Detti er vel no som itte spesielt intereserer bloggdamer mæ sans for strikking, blomster og hage, men de flest lik vel å ha mat på bordet, så derfor en liten presentasjon ta dæ som foregår på og rundt Farmen nå om dagen. Itte bære om dagen forresten. Si ittno åt Arbes-tællsynet for her går det i ett frå 6-7 om mårrån tæll minsk kl 10 om kvæl. Er Gubben innatt særlig før halv ællve, så kjæm det frå kjærringa hass: “Jøss, tidlig innatt nå a” og så en liten latter.  Men joa, dom har tre matpauser i løpet ta den tida, vi er da itte slave-drivere, hehe.

 

Settepoteter sorteres og sjekkes.

Djupe, rette fårer lages og strenglegges. (Steiner fjernes frå potetfåra)

Vi har verdens beste gardskar som lager verdens retteste fårer!!!

Hænn kunne vi itte klart øss ute, så vi får sende en takk åt a Nina som låner’n bort så mange ta døgnets timer denni fineste årstida.

 

Gjødsel må tæll. Vi har dessverre lite dyregjødsel å by poteta.

 

Klart for potetsetting.

 

Store og små steiner må vike plass for potet, kønn og lauk.

 

Her skal det snart sås kveite.

Såmannen i gang.

 

 

LÆRKA JUBLER HØYT I SKY

Sea Gubben har ca 1 000 000 kvadratmeter “kjøkkenhaga” og Gamleheksa bære 2 kv.m, så har hu litt bære tid enn hænn tæll å gå på fotosafari i kvitveis-skauen. Det er synd itte fuglelyder og bekkesilder høres frå bilder, men mæ litt innlevelse så går det vel.

“Med en enslig tulipan på bemerkelses-da’n” Joa, Gamleheksa har navnedag i dag…

Og alle var enige om at det var en fin vårdag på Toten. Slik kunne en skolestil på barneskolen ha sluttet…. ;)

Huttetu, detti vart et langt innlegg. Det borde vara premie åt dom som orke å kåmmå seg helt tæll slutten her.