Så er det ælt 1 år sea det fysste innlegget mitt kom ut på “Verdensveven”. Bildet her er det såmmå som det fysste je la ut. Men je skar låvå å itte repetere ælt je har lagt ut. Det har nemlig vørti hele 251 innlegg og telleren har passert 15 000 besøkende. Så da må det feires og sjølsagt må det vara gave. Nå er itte je helt som ændre, derfor har je ælt bestemt åkke som skar få den gava. Slik kænn je hærje og bestemme her i mitt eget blogg-diktatur.
Gava går denni gongen åt den dama som for litt over ett år sea inspirerte meg tæll å kikke litt mere på bloggverden, og itte minst inspirerte meg tæll å prøve å strikke att etter mange år. Etter litt tid fant je ut at je kunne prøve meg på en blogg je å. At det skulle føre mæ seg så mange nye og koselige bekjentskaper, dæ hadde je iallefall itte trudd. Og så mye inspirasjon. Itte bære tæll strikkeing, men tæll så mangt. Derfor skylder je en STOR TAKK tæll ælle dekk bloggdamer som er mæ å gir dagen min noen ekstra lyspunkter. De er støtt spennende å sætta seg ner mæ no godt i te-koppen og sjå å de har fønni på sea sist.
Men altså, tæll min inspirasjonskilde, som riktignok har en blogg som er totalt forskjellig frå min, en blogg som er en fryd å sjå innom. Tæll ei bloggdame som deler dei virkelige godbita mæ øss. Tusen Takk Helen i Helens dagbok! Gave kjæm snart. Je kænn jo itte røpe her og nå å det er , da blir det jo ittno spennende.
Ha en fin synda!