Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

I dag har je vøri litt rundt i bygda her je har lænde for tida og je lætt meg imponere og forundre ta Ola Normann. Det er itte måte på å henn folk bosætt seg. I dei bratteste bakker og grisgrente strøk. Mæ dårlige og smale væger. Tenkj å reise på arbe, skole og butikk på mange ta dei elendige og rasfarlige væga her i lændet.



Je trur nok den som planlegg og styrer her i verden hadde ei meining mæ at akkurat je havne på flatbygda, høgderedd som je er. Riktignok er det mange som syns vi bor bratt tæll, i flatbygdmålestokk, men vi gjør jo itte dæ, egentlig.




Nei, æll respekt for ælle tålmodige sjeler som høld Bygde-Norge i gang. Det vart stusselig uten.