Åffer?

 

Åffer skjer det så mye trist og tragisk?

Åffer må 11 personer dø i brænner på bære noen timer såmmå hælja?

Åffer må ei ong mor bli støkki hæl mæ kniv uttafor hemmet sitt ta en som bære itte vil ta medisiner, mens onga desperat ringer nødtelefon???

Åffer???

Svar får je nok itte, men je må få spørja.

I dag har je tent lys for ælle dessi og deres pårørende.

Je har å tent lys for Anna Lisa si mormor som begraves på Island i dag, uten at barnebarnet kænn vara mæ.

Je tenner lys for hele Norges mormor, Anne Cat, som sovnet stille inn for to dager sea. Det er liksom viktige deler ta barndommen som er borte nå. Alf Prøysen, Astrid Lindgren og nå, Anne Cat. Vestly.  Det er innmari trist når gamle menneksjer sovner inn, en epoke er definitivt slutt da, men det er nå en gong verdens gang.

Tider skal komme, tider skal henrulle.

Slekt skal følge slekters gang.

Men at onge menneskjer får livstråden brutalt kappet over, nei, dæ vil forbli ei gåte.

Julebakst, vask og gaver blir liksom itte så viktig da. Det viktigste er vel å itte masa seg ut, men ha at litt overskudd tæll familie og venner når jula kjæm. Det hjælp lite mæ 14 kakeslag og skinnende reint hus og gaver i hauger og lass, hvis vi itte kænn kose øss ihoppes.

 

Gi noen fræmne et helt uvente smil i dag. Dæ varmer så godt og kænskje den personen virkelig trenger det akkurat da!

Klem