30 år sea debutten!

Nå ja, det er ingen intime betruelser som skal røpes her. Men det er 30 år sea je var på mitt fysste lændsstævne i Norges Bygdeungdomslag (NBU). NBU er forresten et ta Norges største “ekteskapsbyråer”, så hvis non gjettar å henn Gamleheksa og Gubben møtte næn, så blir nok premien liten. Det var i grunn litt naturstridig at den onge Heksa som da var Villa-frøken frå “forstaden” tæll industribyen Raufoss, skulle bli mæ bønda på tur. Men “dårlige venner” kænn gi uante resultater. Det vart 11 lændsstevner på rad før Heksa følte seg for gammal. Altså 20 år sea siste tur’n. Stevna var så stor begivenhet at vi tælte ner i månedsvis før vi skulle i vægen.

Merittlista er som følger:

1979 Lensbygda (ingen bilder i arkivet)

Historia mi herifrå er at hu som skulle hente øss svikte meg. Sea det itte var mulig å ringe hemat, (se neafor) og ordet drosje var fremmedord for meg, så gikk je. Det er vel 2 mil tæll barndomsheimen. Problemet var festskoa, som i den tid var svarte mokkasiner. Itte æll verdens tæll tursko på asfalt dæ. Så med småregn og våte bein, vart det vassblæmer og gnagsår så det høldt. Det gikk mange dager før je kunne gå normalt at. Men om je tok skrækken: å nei da!

1980 Øksnevad

 

1981 Surnadal

1982 Seljord

1983 Førde (der var Gubben og je “TV-kjendiser” på dænsegolvet og je kjøpte lilla ku)

1984 Eidsberg

1985 Kongssvinger

1986 Mære

1987 Hellerudsletta

1988 Larvik

1989 Krødern

 

Åffer je kjæm på detti nå? Jo, debuttstevnet mitt var i Lensbygda (på Toten for dom som itte veit det) og nå er det nytt stæve i Kolbu (på Toten dæ å, for dom uvitende).  Og dagens ongdom er snille nok tæll å arrangere Veteranfest! Gjett om vi skar dit. Vi håper bære på at det blir noen flere frå “vår tid” og itte bære jyplinger der ;)

En liten kuriositet om at tida har fløgi er at stevnet på Øksnevad koste kr 180 for hele vikua. Festbilletten min frå Lensbygda ser de sjøl her. Men det var mye penger detti da.

 

Nå koster det kr 350 å vara mæ på Veteranfest en kvæld.

 

 

Annepålandet skreiv i et innlegg nå om muligheta vi hadde for å ringe hematt da vi var i ongdommen. Den var for min del lik null. Vi hadde itte telefon heme før je var nesten 18 år. Snaut 17 år gammal drog je mæ to jevngamle venninner på tog tæll Bryne for å vara mæ på lændsstevne. Året etter i ei gammal boble tæll Surnadal. Sjåføren var ei venninne mæ spellrane nytt førerkort. Ingen kontakt mæ barndomsheimen før vi kom trøtte og utslitne hemat på syndaskvæld. Om Snuppa hadde fått lov tæll dæ? Nope!!!!!

 

Maten er viktig. Så spræk vart Heksa da a hadde fått sau-suppe ta non vossinger på Mære. Je skar låvå at det må tæll mye mere enn suppe for å gjøra slike “stunt” nå. Ingen kiropraktor i verden kunne klart å knyte oppatt ei slik floke.

Sluttord: Gamleheksa har slutte å ta permanent og Gubben har slutte å ha krøllspenner i håret. Bære slik hvis noen lurer altså.

Nå har vi fått mimre øss så opp, at vi er klar for Veteranfest.