Skulle vøri bjønn

Det er snart svart november, den tida på året je lik minst! Prøver å lyse opp innadørs med levende lys og ænna kos, men må nok innrømme at je virkelig ser fram tæll at blåveisen dukker fram og det blir vår. Men fysst skar sola var borte i to og en halv måned. Dæ er ulempa mæ å bo her i Totenvika. I natt kom dom fysste blå graden på stokken og for en time sea kom det no kvitt i lufta. Det her visst SNØ. Så nå ligg det et lite melis-drys her. Men det blir vel itte gammalt denni gongen, for gradestokken er på tur oppover at. Det er vel ittno grunn tæll å klage når en er inne, det spraker godt i vedovn og gubben som bær inn mere ved frå en velfylt skåle. Men det hadde vøri fint å vøri bjønn om vinteren, og gått i hi noen måneder...

Likevel er je litt sur om dagen. For 'n-te gong har je strikke på meg vonde armer og lyt ta strikke-pause. At det itte går ann å lære! Der er bære så moro ama, og så går litt bra, litt tæll og så litt tæll. Og så går det itte bra i det heletatt. Så nå ligg en halvferdig genserbol i kvit alpakka-ull her og minner meg på å dom je er som itte kæn lære non gong.

Vel, nå driv skylaget å sprekk opp og når je får laga meg en kaffekopp nå, så stig nok humøret noen hakk. Det nytter itte å bære surve, men er greit å skrive ta seg litt.

HA EN FIN DAG !