Je sitt her på kjøkkenet og ser utover Mjøsa. Den er fint blå i dag, mæ litt bølger. Det er fint mæ sol om høsten, så klare farger. Det er da je kjæm på at nå har je bodd lengre i Totenvika enn no ænna stelle. Men det kvalifiserer neppe for å vara ækte vik-væring at je har hatt adresse her i omtrent 20 år. Det er vel itte før tredje generasjon at en er kvalifisert og dæ kæn jo av og tæll vara bra å. Somme tier er det greit å presentere seg som vester-totning å, men som regel itte. Får dom endelig gjort en slutt på Badeland sitt sugerør i kommunekassa kunne det vel gå ann.
Je sitt og surrer ved pc'n for å hølde meg litt unna bunningen i dag. Arma har fått litt mye strikking, men det er itte lett når en får dilla. Inspirasjon har je fått ta a Helen og takker for det. Hu har forresten verdens koseligste blogg på http://www.helensdagbok.blogspot.com/ Den burde je kænskje itte reklamere for, for når folk har sett de flotte bilda, så blir min egen nokså stusselig. Men dæ får stå si prøve, je unner ælle en kose- og inspirasjonstur innom den bloggen i mørke høstkvæller. Når sænt skar sies, så er det itte noen ta dessi florlette, flotte sjala je og strikkepinna mine prøver å kopiere. Je høld meg tæll det litt grovere, men spennende alpakka-gånet.
1 kommentar:
Hei og takk for så hyggelig hilsning på bloggen min! Og ikke minst for så flott omtale her. Sjalet ditt ble virkelig vakkert og bildet ligeså.
Legg inn en kommentar