Høgderedd har je støtt vøri. Det er jo farlig å drive oppi høgden da :) Men når en slit i det tredje trinnet på stægan, da er det vel egentlig itte for at det er så fryktelig farlig å dætta ner at en er redd.
Sirkus-opplevelsen vart helt ødelagt for meg som onge, da vi fækk plasser lengst opp på tribuna. Så bles teltduken delvis ta, og je såg, skrekk og gru, å langt over bakken je egentlig var. Ældri mere sirkus for meg! Je lik engong itte å sjå det på tv, syns bære det er no tull mæ dæssa som driv oppunder taket og leker seg for at folk skar glåme på.
Vi reiser itte på sjanse-biletter tæll Syden, vi. Da kænn vi jo havne ti et “skyskraper-hotell” Nei takk, denni heksa lik seg best på bakken og er derfor ingen kløpper på kosteskaft-flyging hæll ;)
Je har lesi ti stjernetegnet mitt at je er en jordnær type, men det kunne jo vara måte på å da.
Nok sutring for i dag. Nå må mæddan reddes.
12 kommentarer:
Kjenner meg så igjen i det du skriver!! Å se ned hvis man er høyt opp? Grøss.. Å skal jeg gå over ei bru i terrenget, så skal jeg love deg jeg går midt på:) Men hva med brygger som gynger da? Der har jeg blitt bedre...men var ille:)
God middag:)
Klem:)
Hehe, du er verre enn meg og du. Jeg løper alltid over bruer hvis jeg er til fots - det hjelper:-) Men at du valgte heks da, de må jo bare opp på sopelimen i allefall en gang i året på den store heksedagen :-)
Uff, jeg skal nokk litt høyre opp på stigen før det begynner å svimle for meg, men liker det ikke.. så lenge vi ikke får høydeskrekk når vi står på teppekanten så er det vel håp :)
Sopass med høgdeskrekk, ja.....høyrest ikkje noko behageleg ut.
Men so lenge du veit "å handle" deretter går det vel bra.....
Skal ikke si noe jeg, debuterte på taket ca 2, 5 år ,-) ,-)
Artig innlegg, sjølv om eg ikkje kjende meg heil igjen. Eg er eit karusellmenneske som likar å gi slepp på kontrollen av og til, kanskje det heng saman med min utrulege naivitet? Eg har stor tru på at det meste kan gå bra:)
Men songen til Espen Lind, den er flott, så det kan eg vere einig med deg i!
Jeg er veldig glad for at jeg ikke er redd for tunneler. Hadde ikke kommet så langt om jeg hadde vært det. Vestlandet har blitt inn og ut av tunneler.
Men det er mye annet jeg er redd for. Jeg liker meg ikke på kjøpesentre der det er langt til utgangen. Da får jeg klausen.
Hei.Det er ikke bare du som har høydeskrekk...Det har jeg også så bare som det.Å fly hjelp..Sitter å holder meg fast å lukker øynene når det flyr oppåver...Hjelp...Ønsker deg en riktig fin Tirsdagskveld nede på bakken.Klem fra Bodil..
Snurrig det der. Det virker som alle har sine fobier - på den ene eller andre måten. Høyder bryr jeg meg ikke nevneverdig om, men til gjengjeld har jeg vannskrekk. Et mareritt å komme seg gjennom svømmeundervisningen på skolen i en klasse der alle de andre elsket vann og læreren ikke forsto hva vannskrekk var. Men det gikk jo bra - det gjør helst det, heldigvis... Ha en fortsatt fin uke!
Sånne trapper som er lagd av metall og som man kan se ned igjennom trinnene på! Grusomt.
Jeg var på en bar engang hvor heisen sto (etter at vi hadde tatt den opp) og så måtte jeg ake på baken ned hele trappa. Da kan du tro det var mange som glante da. Skrekker er fært - uansett hva det er. Men vi greier oss nå alikevel, så rart det enn høres.
Ha en fabelaktig uke.
Gjenkjennelig, alt over stolhøyde kan jeg betakke meg for...
Takk for hilsen i bloggen min, etter litt skumlesning her inne regner jeg med å komme innom igjen :)
Ha en fortsatt fin uke videre!
Høgda har aldri vert noko problem. Då er det verre under vassflata. Er overbevist om at eg må ha drukna i eit tidligare liv. Og då lurer du kansje på kva eg gjer her ute i havet? Det går så bra så, så lenge hovudet er over vannkanten.
Men helikoptervelten, den har eg ikkje fullført...
Legg inn en kommentar