Unnskyld

Fysst lyt je få be om unnskyldning for at je “lurte” noen mæ et innlegg i går. Saken er nemlig den at je fant ei søt novelle om blogging i Hjemmet 43/09. Den fækk je lyst tæll å dele mæ dekk. Je scannet og redigerte og ælt såg bra ut. Men da det kom på bloggen, var det nærmest ulæselig. Derfor slette je mæ en gong. Men da hadde det ælt kømmi på en del blogg-roller. Je beklager at det bære vart tull, je skar tenkje ut en bære teknisk løsning før je prøver meg på non slike krumspring att;)

Så litt mere unnskyldning frå mi sie. Her er et leserinnlegg je hadde i lokalavisa for noen dager sea. Det skader sikkert itte at de læs det heller:) Je var så heldig at verdens beste avistegner Herb (syns nå vi da) i OA hadde laga en illustrasjon åt meg.

Unnskyld, kjære deg i risikogruppa.

Neida, jeg har ikke sneket i vaksinasjonskøen. Jeg snakker til deg som ferdes etter gater og veger til fots etter mørkets frambrudd, uten refleks. Du utsetter deg strengt tatt for en større risiko enn det faktisk er å bli alvorlig syk av svine-influensaen. Når jeg er ute og kjører om kvelden, sitter jeg på ank med vidåpne øyne og ser etter grå skygger i vegkanten. Men møter man en bil, så er det neimen ikke lett å se deg. Du ser meg, javel. Men hvis ikke jeg ser deg og kjører på deg, er ikke de beste oddsene på din side.

Mange mener at refleks ser teit ut, andre synes det er upraktisk å ha i lommen. Nøklene kan jo tvinne seg inn i snøra. Dessuten mener mange at de slettes ikke er ute etter at det er mørkt. Men da har vi ikke stor bevegelsesfrihet her i landet i vintermånedene når den lyse dagen er nokså kort. Vi utstyrer de aller minste med refleksvest, og det er flott. Men de ser ganske fort at voksne er  sløve med refleks selv, og da vil de ikke bruke vesten lengre. Den redder ikke liv der den ligger i skapet.

Det må jo sies at det er mange flinke refleksbrukere også. Mange med hund har blitt flinke, de er jo ute og går til alle døgnets tider, så det er flott. Men jeg har også sett syndere der. Det er ikke lenge siden ei dame på Lillo var nær ved å miste hunden da jeg passerte. En refleksløs, lav og mørk hund to meter fra matmor, ut i veien, er ikke spesielt lurt. Særlig når matmor selv ikke hadde refleks og min oppmerksomhet gikk til henne da jeg oppdaget at det var noen der.

Og så damen jeg var svært nær på Bøverbru (ved Gimle) forrige torsdag. Vær glad du er like hel, det er jeg. Men jammen skvatt jeg mere enn jeg har godt av da jeg plutselig fikk øye på deg.

Så derfor: mann eller kvinne, gammel eller ung. Jeg sier unnskyld med det samme. For jeg kommer kanskje til å kjøre på deg og det er slettes ikke med vilje. Jeg stirrer alt jeg kan ut i høstmørket. Ikke bli i risikogruppa: BRUK REFLEKS. Du trenger ikke stå i kø for å skaffe deg en sånn livredder.

Frustrert bilist.  

PS: Den bilisten er akkurat som å se meg, for den som lurer på det, hehe.

Go fredda! Husk å bli sett.