Ut på tur, nokså sur

Je var så lur (snill, trudde je) å ta på meg å kjøre Noen på julebord i kveld. Da Noen var ferdig kaste vi øss i bil og dure agale mot målet, et kjent serveringsstelle i kommunen. Da vi kjørte opp innkjøringa fækk Noen en telefon frå ændre som skulle på såmmå festen. Og den ændre var på et helt ænna serveringsstelle, mæ bittelitt likt navn. Dit vi hadde reist sto bære kommandobil frå brænnvesenet og noen biler tæll. Noen som je kjørde jobber slett itte i brænnvesenet, så je tok meg en tur innått verten som var i gang på kjøkkenet. Joa, festen der var for brænnvesenet, men hvis je hadde  damer i bilen så var dom nok takknemlige for dæ, brænnkara. Festen vi skulle finne var på det ændre stelle. Dæ ligg jo sjølsagt nærmere der vi bor, så da var det bære å skøte seg i vægen i den retningen.

Vi hadde akkurat kømmi øss utatpå hovedvægen da en ræv tulle seg utti vægen. Den svinse og flaug framfor øss, så je var redd vi skulle råke’n, men heldigvis kom den seg tæll skøgs i go behøld.

(Bildet lånt på internett)

 

 

Da vi kom tæll riktig stelle, er det en litt smal, bratt og svingete væg siste bætan. Da vi kom godt oppi bakken der møtte vi et følje på itte mindre enn tre busser. Det var itte plass tæll å møtes og væsle meg i min itte så store bil hadde ittno valg. JE MÅTTE RYGGE. Og dæ er på en måte itte min største lidenskap. Dæ gjør je bære når je må og slett itte lange strekninger i neroverbakke. Her var det ingen bønn og sea vægen gikk så bratt nerover, så måtte je rygge etter spila(speil;) Å jo da, dæ var lett når nærmeste buss klinte seg inn mot fronten min så je hadde hovedlysa hass midt i aua. Da gikk det ei kule varmt gitt og Noen i min bil fækk fræse oppatt øreganga sine mæ ord og lyder som itte egner seg på trøkk. Je vingle og rygge etter beste evne tæll je kom meg helt neattpå hovedvegen. Der sto det en ænna bil og vente, så jeg kom itte så langt bak som je hadde tenkt. Innen hænn bak fækk fløtt seg, prøvde jammen tullingen i bussen å kjøre på meg. Da hadde je tømt hele adrenalin-lageret mitt, gitt. Da var det å kommå seg trygt hemat uten flere adrenalin-kikk og legge frå seg bil-nykjl for i dag.  Heldigvis er det itte je som skar hente Noen når festen er slutt :)