Kaffebesøk

 

 

Da je satt og koste meg mæ mårråkaffen og sjekke blogger, kom denni krabaten og sætte seg i bjørka rætt utafor kjøkkenglaset. Koselig kaffeselskap.

Itte visste je at fugler klør seg som bikkjer, men åffer itte. Det er så mye je itte veit om fugler ;)  Her klør’n seg mæ det eine beinet oppi huggu, mens’n klamrer seg fast mæ det ændre. Dæ skar jommen je prøve neste gong je sitt på ei tynn grein og syng, hehe.

La humla suse

Humla og je har suse rundt og gjort litt haga-arbe i pinsa.  Litt hjelp har je hatt ta dessi leieboera. Vel, hjelp var det kænskje itte, men godt selskap og underholdning.

Når en er som meg, litt hælvrøtin, så må en ta mange og lange pauser. Da er det kjækt å strikke litt. Nå er det nye sammarssokker i alpakka-ull på gang. Denni gongen lurer je på om dom må bli lange som nikkers-hosor, så je kænn bruke dom sammen mæ pirat-buksen mine. Det er jo slik under denni såkaldte globale oppvarminga, at en rækk nesten itte få ta seg ull-klæa før en lyt finne dom fram att. Nå har je nesten ei langhælj uten ull på skrotten, men så måtte je finne meg noen pulsvarmere, gitt. Ullsokker i sandaler, dæ har je ældri prøvd, men kænskje je skulle prøve å var trendsetter ;)

 

 

 

 

Apropos global oppvarming; YR.no melder frostnatt ganske snart, så det vart ei pause i utplæntinga mi. Vi får håpe at dæ som er ute klarer seg.

Luftig bolig til leie

 

Tidens tann kænn vara brutal

 

 

 

 

Det er bra da, at det kjæm no nytt hårt år.

Det bruker å ordne seg når en sutrer litt her på bloggen, og nå ønsker je meg stabilt vær, uten regn. Vi har att en del vårønn å gjøra og skulle gjenne hatt kønn og potet i bakken. Men så lenge det kjæm ei ny regnskur hår gong det NESTEN er tørt nok att, ja da går det seint.

Nyt siste rest ta pinsa.

God Pinse

Stiklinga mine er i god vekst og viser stor livsglede

God Pinse

Nyt vår og sammar.

Svane-sjøen

Nei, det er itte mine ballett-ferdigheter som skal vises fram her.

 

Min barndoms badedam er nemlig en liten Svane-sjø.

 

Men lett var det itte å få ti greie bilder ;) Vatnet var så blankt at det ser bære grumsete ut, men pytt pytt.

Da vi var onger var vi livredde Svane-far. Hænn visste akkurat åssen hænn skulle skræmme øss passe mye. Det såmmå paret var her i årevis. Helt tæll Svane-mor vart dræpt ta et fiskesnøre. Da var det stor sorg. Særlig for Svane-far, men å for øss som syns det var stas å følje mæ dessi store fugla år etter år.

Detti er faktisk min barndoms badestrænd. Vi er itte bortskjæmte vi innlendinga ;) Vel, når sænt skar sies så var det sjølsagt finere her før. Det var påkjørt sænd tæll litt strænd og det var brygge. Det var en privat ildsjel som sto for dæ, tæll stor glede for lokalbefolkningen og særlig øss onga. Nå er hænn dessverre borte og det gror att. Je håper bære hænn skjønte å gla vi var for dæ hænn gjorde for øss. Je trur itte vi var så flinke tæll å si det. Men dæ er vel typisk. Vi tok det nok forgitt. Utakknemlighet er verdens lønn.

Unnskyld Hobbygåsa, at je lurte meg agale uten deg, men vi får sjå på det som ei befaring og kartlegging før den virkelig fotosafarien. Da skar je iallefall hæ mæ stativ ;)

Gulveis

Gulveis, eller gulsymre, (Anemone ranunculoides) er en flerårig urt i soleiefamilien

Gulveisen blir 5-20 cm høy. Den vokser fra en krypende jordstengel, og om våren kommer det opp en opprett stengel. Lik som hvitveisen har gulveisen også tre svøpblader som kommer ut mitt på stengel, de blomstrer samtidig, og blomstrene ser ganske like ut. Forskjellen er at gulveisen har fem blomsterblader som er hårete på utsiden, mens hvitveisen har 6-8 blader, og er glatt.

 

Gulveisen blomstrer fra hovedsakelig fra april til mai og vokser langs bekker i skogen, i parker og på enger. Arten er vanlig i Mellom-Europa, og går nord til Skandinavia og Finland. I Norge er den sjelden og finnes på Østlandet, langs Mjøsa og enkelte steder i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. (Alle opplysninger : Wikipedia)

17. mai slik je ser det ;)

Her er Gamleheksa sin litt utradisjonelle måte å sjå 17. mai på

Da je var ute og gikk møtte je denni krabaten som lurte på om vi skulle kapp-gå i tog i dag . Åkke som vant? Dæ ser du vel ta det triumferende gliset under her, dæ ;)

 

Lerken lagar nye nåler og nye kongler.

    

 

 

   Saua tæk kænskje en kikk over tæll Hamar, men er fornøgde så lenge graset er grønt riktige sida.

Neida mor, je har itte fått grønske-kner på bunaden ;)

Hurra for 17. mai

Gråvær

Selv gråværet har sine gode sider:

en slags forventning om lysere tider -

Og derfor er gråvær et gledelig vær

Hvis det bare ikke var fullt

så grått
som det er..

Enda et dikt ta Heljar Mjøen

 
Vel, det itte bære grått, men nokså vått å. Dæ er itte akkurat dæ vi treng når kønn og potet venter på å kåmmå i bakken. Så blir det litt hekling da. Nå er “restekaka” etter Prinsesse-hekle-kjole-prosjektet mitt ferdig. Et lite teppe, så langt gånet rakk og litt tæll.  Dom hadde att såvidt i såmmå innfarvinga :) Heldigvis itte så mye, for je er egentlig itte tålmodig tæll slik arbe. Det er monteringa som er min store VEGG. Kjedelig! Så da er det bære mæ et bittelite teppe, enn bære en haug uferdige lapper.

Enkle gleder

 

Den enkle glede er lett å finne:

en stille lykke, et lite minne

litt sol i høyden ved morgengry

en gløtt av himmel, en vår på ny…!

Dikt av Heljar Mjøen

 

Go hælj!