onsdag 18. mars 2009

Da det kom et brev i ny og ne…

Det er mulig je byner å bli gammal, for je mimrer visst endel om dagen. Men av og tæll må en stoppe opp litt og reflektere over ælt som har skjedd. Og mye har skjedd de siste 25-30 åra. Je var nesten 18 år da foreldra mine fækk innlagt telefon. Før den tid var det å plage ei snill nabokjærring tæll å flyge mæ beskjed hvis det var no riktig viktig. Ellers kom det meste i brevs form.

April2008 006

 

Da je fløtte tæll Trondheim i 1982 var det dyrt å ringe rikstakst, gitt. Iallefall hadde vi lært øss dæ. Det gikk nok litt lenge mellom hår gong je ringte hematt ått foreldra mine. Det vart et brev i ny og ne. Sea je er eldst og den fysste som fløtte ut, tenkjer je nå på å rart det måtte vara for foreldra mine å ha såpass lite “kontroll” på å je dreiv mæ i by’n 50 mil unna barndomsheimen.

April2008 013

 

Den som nok visste mæst om studielivet, var ei venninne som gikk på lærerskole på Elverum. Vi vart flittige brevskrivere. Den brevskrivinga utarte seg tæll å bli gankse kreativ etter hårt. Det var slik at den dagen det kom brev sørfrå, så var det bære å sætta seg ner og svara. Matlaging og innkjøp vart fort glømt. Å itte minst, å finne på no’n sprell og sende mæ post-mannen. For min del toppe deg seg da det kom bronost-skiver i postkassa i en slags “frykt” for at je itte klarte å smørja meg mat sjøl. Gutter var jo et uungåelig tema og det var mye rart på tapetet. At vi skulle ende opp som svigerinner, gift mæ to brødre, var ganske enkelt uaktuelt. Men sjebnen ville det ænsles. Så nå har vi vøri inngifte i såmmå familien i snart 18 år ;) Sjøl om en bra andel ta studielånet gikk mæ tæll porto, så er vi vel enige om at vi er glad for at SMS, MSN og Facebook og ælt detti ændre itte var tællgjengenlig den tida. Så gire vi vart på brevskriving tællsier at det hadde gått fryktelig mye studietid og –penger hvis vi hadde kunnet kommunisert raskere. Takk og lov at et brev brukte et par dager mellom Trondheim og Elverum og et nytt et like lang tid tællbarsatt. Ja, så fækk vi tid tæll å utdanne øss litt å.

April2008 004

Nå er verden vørti så liten at mæ mobiltelefon og internett har en kontakt tæll ælle verdens hjørner. Itte at det erstatter personlig kontakt, men det er lettere å finne at folk som en har miste kontakt mæ og itte minst hølde kontakten. Da je jobbe mæ min fysste pc i –85 hadde je lita tru på at detti var no tæll instrument. Stormaskinen i bedriften var mye mer nyttig, syns je da. Og den var STOR. Tok et helt rom. Hadde noen sagt da at ælle og enhver skulle ha pc heme om noen år, ja da hadde vi nok fått øss en god latter. Men slik har det vørti, på godt og vondt. Je vil itte tenkje på det dårlige en kænn bruke dataen tæll, bære fokusere på det positive i dag. For litt sea sa forresten Snuppa åt meg at “Blogging er sååå fjortis, altså”. Da vart je glad je, og følte me bitttelitt ong at. Kænn gjenne vara fjortis je, når je driv mæ no som er så trivelig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvis noen har orke å læsa helt hit, så må je bære røpe at bilda er frå arkivet. Her er det lite mæ vårtegn enda og nå er je lei ta å ta bildet ta snøen.

HA EN FIN DAG! 

SOLA SKINN  ~

OG JE SKAR  ÅT  TANNLEGEN !

 busket_grow

5 kommentarer:

Tuppa sa...

Så morsomt å lese det du skrev i dag!:-) Jeg er nok litt yngre en deg,for vi fikk tildelt telefon da jeg var ca 10 år tror jeg.. Sto på venteliste i Televerket faktisk!
Vi hadde en telefonkiosk i nærheten av der vi bodde,så det ble noen turer ned til den for å ringe..
Husker min første mobil.. En diiiger kloss,med antenne på,hadde ungene mine sett den,hadde det nok blitt latter her i stua!

Men men,verden går videre..
Nå skal jeg ta meg sammen og knipse litt,var på en Fretex i går,og fant et par skatter...:-)

Legger ut bilder etterpå,så du får ta deg en tur!
klem fra Mo....a

Elisabeth sa...

Heisann! Jeg titter innom bloggene jeg leser for å informere om at jeg har fått ny blogg. Fru Dale skal avvikles, så heretter vil jeg bare bruke Båtliv.

Klem fra Elisabeth

http://www.deluze.blogspot.com/

ANNEPÅLANDET sa...

Morsomt med mimreinnlegg - fortsett med det!
Kjenner meg godt igjen i det du skriver, tror vi må være sånn ca like gamle (eller unge!). Det vekker mange gode minner!
Håper det gikk greit hos tannlegen! Jeg fikk innkalling i dag. Er mest bekymret for regninga jeg...

Berit T sa...

Ja kjenner den at telefonbeskjeden var det naboen som kom med, eller så ropte de at vi måtte komme. Skulle vært i dag...
Og brevskriving det var kjekt, og jeg hadde to brevvenninner som jeg skrev brev med og de bodde ikke så langt borte heller. Vi har skrevet nesten til i dag, men nå er det sms, mail og telefon som gjelder.

Håper det gikk greitt hos tannlegen. Jeg har nettopp vært, null hull, men sekshundre kroner.

Flotte bilder du viser, håper våren kommer snart til deg også slik som her.

Ha en fin kveld videre.

FO - 2 sa...

Sjarmerende mimring dette. ;)
Flott illustrert.

Jeg er gift med en sjømann. Har holdt sammen i 17 år. De første årene hadde vi kontakt pr. brev, og han fikk en hel bunke fra meg i hver havn. ;)
Det hendte at han ringte en sjelden gang, via veldig dyr sattelitt!
Jeg er glad for alle kommunikasjonsmidlene som finnes nå, speielt med tanke på at han drar til Newcastle på tirsdag. ;)

Og, ja. Blogging er GØY! :)