Hest er best

Iallefall for noen hær på Farmen er hest det beste. Hvis etternavnet vårt nevnes i visse kreter, så svares det: Å ja, hest! Gamleheksa sjøl og svigermor kænskje er dom som er minst interesert, mens de andre nok itte kunne levd uten sine fir-beinte venner.

 

Bæssfar var den store inspirataren og forbildet for Snuppa da hu var lita. Hu fækk vara mæ på stæll-arbe frå hu var en næva stor. Før hu kunne gå sjøl. Bæssfar var tålmodigheta i egen person. Da trillbåra var måkt full ta møkk, la hænn en striesekk over, plasserte Snuppa på toppen og kjørte for å tømme. Ta mæ Snuppa, sekken og tømme lasset, oppatti mæ sekken og så Snuppa og så inn i stæll etter mere. På detti bildet er bæssfar hest, mæ skikkelig huggu-lag og Snuppa ganske ong “kusk”.

 

Dessverre gikk det slik at’n bæssbar døde da Snuppa var bære 5 år. Da var Juve Svarta god å ha. Her er det 17. mai, 5 dager etter at bæssfar gikk bort og dom to gode venna trøster næ’n så godt dom kænn.

Hesteinteressa var imidlertid godt plænte inn i ryggmargen på denni frøkna mæ både arv og miljø, så det har vøri mange timer mæ hestestell, ridekurs og sea pass ta egne hester. Det var ingen bombe at det vart Naturbruklinje mæ hest når hu skulle vælja seg fag på videregående.

 

Det er nesten ei gåte for meg at eple kænn trille så langt frå stammen, for je var livredd hester i ong ælder. Etter 25 år her på farmen har je vent meg mere tæll dessi store dyra, men veit å hølde avstand….. Det må nok vara fars-genen som er dominante her i huset. Hænn var hæller itte gammal før hænn hadde sin fysste hest ved navn Brage Best, sea vart det Solett, Troll Jillson (som Gamleheksa fækk halvparten ta i mårrå-gave, haha) og nå Juvel Svarten, her som nyfødt.

 

 

 

Snuppa kjøpte sin fysste hest da hu var i 10-års-ælder’n. Ei gossin Nordlands/Lyngshest som heter Santa. Hu står nå på Gjøvik Miljøhestesenter og er godt likt som terapi-hest der.

 

 

For 1 1/2 år sea vart a Santa litt for lita for den langbeinte Snuppa og da kom ‘n Victor (Cherie’s Victory) tæll gard’s.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Detti er Juni Svarta. Den hesten vi har hatt her på Farmen som har hatt de æller beste gener. Faren er verdens beste kaldblodstraver (Jærvsöfaks) og morfaren (Alm Svarten) var verdens beste på si tid. Men naturen gjør som den vil og hester kænn bli hjerneskadd dom å. Så derfor har itte denni skjønnheta non framtid som travhest. Hu var ei spesiel dame som måtte læres det meste. Som å drekke vatn og eta gulrot f.eks. Dæ bruker å gå grett for de fleste hester….

 

 

Her var Snuppa fotograf for ei venninne som MÅTTE ha med hest på konfirmasjonsbildet sitt. Det er itte lett å “dandere” dyr slik og her hadde hesten møkke seg tæll såpass på bakparten at bære no fækk bli mæ på bildet….

 

 

 

 

 

 

 

 

Venner

 

 

Se hos Petunia for flere artige H-løsninger.