1. september

Slik er altså dei kalde fakta for været som har vøri. Den offisielle målestasjonen ligg omtrent ei mil herfrå og ut frå egne observasjoner har vi fått mere regn enn detti. Det er dei lokale styrtbygen som gjør monn.

Nå skar en vel itte dvele ved snø’n som falt i fjor hæll. Men je har støtt syns at 1. september er en trist dato. Da er det liksom helt forbi mæ sjansen tæll å få sammar. Nå er det definitivt høst. Høsten er kjæmpeflott den, den kænn da iallefall vara dæ. Men nå står det att å se om den ter seg frå si beste side snart. Værmelinga for dei nærmeste daga er hæller itte den æller beste for øss som strengt tatt treng litt stabilt høstvær for å få inn avlinga. Når vi spør polakka når dom må hematt åt ænna arbe og familie, så flirer dom og byner å synge julesanger ;)

Dæ som gjør høsten litt negativ for meg er at etter den kjæm vinter’n. Ja, somme gonger kjæm den fort å. Å vinter’n lik je definitivt ITTE. Je prøver, men vi kjæm liksom itte helt overens læll.

 

Sjøl sku je vøri ute og rødde. Vind og dårlig mæ vatn etter kne-kommersen min har sætt sine spår i beplantninga i krukker og kar utafor her. Je må nok beordre mæ meg no hjælp for å røske litt ti dæ, orker en gong itte legge ut bilde ta den stygge elendigheta, dessuten har en god del ta planten blesi av i vind og forsvønni. Godt det er så langt på året at det itte er no å sørge over.  Nå har je forhåpentligvis snart to gode bein, så je kæn nerpå kner og ølbågår og ta bilder ta dæ høsten har å by på.