K for Kvinne

En Kvinne bak rattet i 1924

Dette er historia om Ingrid Helseth, gift Øyhus og hennes T-Ford 1923-modell.
Ingrid var  født i Vestre Toten 29.april 1901 og  døde 5.12.1985.
Hun var datter av Johannes  Helseth f. 1871 d. 1931 og Augusta Andersdatter  Negårdshagen f. 1872 d. 1945.

Ingrids far hadde landhandleri i Myhre med post- og vare-adresse Breiskallen stasjon. Ved Myhre var  tog-stopp, men bare for pasasjerer. Alle varer til landhandleriet kom med toget til Breiskallen stasjon og måtte hentes der.

I 1924 var Johannes i Oslo og kjøpte en 1923-modell T-Ford. Denne var praktisk til varehenting og persontransport. Han kunne ikke kjøre selv og måtte ha sjåfør hjem fra Oslo.
Johannes lærte seg til å kjøre bil, men likte det ikke. Derfor var passet det bra at dattera Ingrid var ugift, 23 år gammel og villig til å  lære og kjøre bil. Karl Tollefsrud på Raufoss hadde bil og lærte henne opp.

A. Bergan var bestyrer på Vardal Træmassefabrikk og var i tillegg Bilsakskyndig. Han bodde i den store, hvite bestyrerboligen i Breiskallen. Der var det også Bilsakskyndig-kontor.  De som skulle kjøre opp måtte kjøre oppover Breiskallmarka, der han hadde lagd en snuplass. Dit skulle også Ingrid kjøre. Da de kom til snuplassen, ville Bergan snu bilen selv. Det gjorde han og Ingrid kjørte tilbake til Breiskallen og fikk sertifikatet sitt. Da hun skulle kjøre hjem til Myhre, sa Bergan at hun fikk holde seg godt på ut høyresida. Det var stabbesteiner etter vegkanten, så da Ingrid gjorde som Bergan sa, ødela hun en hjulkopp. Dette var 1.sept 1924.

Førerkortet ga henne for øvrig “rett til å føre motorvogn for persontrafikk, drevet med benzin”. Siden det var få biler den tida, fikk Ingrid mange kjøreoppdrag for folk. Det var stor stas spesielt for barn å få kjøre bil. Varekjøringen fra Breiskallen stasjon var ingen lett jobb. Det ble mange tunge løft og  mye bæring for Ingrid. Bilen kunne imidlertid gjøres om til lastebil. I garasjen var det en talje  som heiste opp bakparten og et lasteplan kunne monteres på. Dette var en jobb Ingrid utførte med letthet. 

Ingrid hadde flere gode venninner som også likte å dra på biltur. De reiste på tur til Tyin i 1930. Bertha Frydenlund, Mathea Roterud,  Johanne Roterud og Ingrid Skarasæther var med på turen. Det var en lang tur den gangen å reise fra Breiskallen til Tyin. Langs Vangsmjøsa var det timeskjøring på grunn av smal veg.
Bertha Frydenlund hadde slekt i Brevik og dit dro de på biltur. Da de dro fra Myhre så sa Ingrids far: “Nå ser vi itte dæssa mer”. Å komme seg gjennom Oslo var jo en utfordring. Det var lite vegmerking og kart var det også dårlig med på den tida. De stoppet ved et verksted utenfor byen og fikk en av de ansatte der til å kjøre seg gjennom byen. Dette tok han 5 kr for. Dette syns damene var en voldsom pris for denne tjenesten. I Brevik hadde damene et flott opphold og de kom seg vel tilbake til Breiskallen. Denne gangen på egenhånd gjennom Oslo.

Ingrid ble lagt merke til på grunn av denne bilkjøringa og mange husket henne for å ha fått skyss i nødvendige ærend. I 1926 var det bryllup på Nedre Esbjug på Nordsinni mellom Anne Fønhus og Arne Øyhus. Mor til Arne og stefaren bodde på Lundstad i Vardal og skulle selvsagt i bryllupet. Det var Ingrid som var sjåfør. Som seg hør og bør ble hun bedt inn på Esbjug og fikk hilse på brudepar og familie. Da bryllupsgjestene skulle hentes neste dag, var venninna Ingrid Skarasæther med. Hun bodde på Raufoss, men var i slekt med bruden. Dette var stor stas og de ble på nytt bedt inn. Ingrid Helseth hadde siden uttrykt sin begeistring for den kjekke brudgommen.

Da Anne og Arne Øyhus året etter døpte sønnen Syver, var Ingrid igjen sjåfør i barnedåpen for besteforeldrene i Vardal. Snaut tre år senere er Arne Øyhus blitt enkemann med den lille sønnen Syver. Han flytter derfor snart med sønnen til sin mor og stefar i Vardal for å ta over stefaren, Roland Skaaren-Fystro, si landpostrute. Arne var nå landpostbud fra Breiskallen stasjon. En av plassene det var postlevering var Myhre Landhandleri der Ingrid hadde tatt over landhandleriet etter sin fars død. De var jo på et vis gamle kjente,  i 1932 giftet de seg og fikk etter hvert barna Randi, Steinar, Arvid og Øyvind. De to yngste skulle være godt kjent i Gjøviks bilhandlermiljø.

Ingrid lærte Arne å kjøre T-Forden. Da han etter noe øvelseskjøring dro til Bilsakskyndige Bergan for å få førerkort, sa Bergan følgende:” Jeg har sett at du har kjørt, så dette kan du”. Derfor ble det ingen kjøretur oppover Breiskallmarka på Arne, men papirene rett i hånda.
Arne tok  mer og mer over kjøringa ettersom familien vokste. Ingrid sluttet imidlertid aldri å instruere sin mann. Fra sin plass i passasjersetet ga hun stadig råd om kjøringa hans. Ingrid selv fikk aldri helt tak på å kjøre noe annet type bil.

                                                                                                                                            

Denni historia har je vøri mæ mi gode venninne Randi og skrivi for årets bok frå Gjøvik Historielag. Her er et utdrag.  Randi og je vart kjent i Slektshistorielaget for en del år sea og 30 års ældersforskjell speller ingen rolle.

For flere K-er, sjå HER.

Go’ hælj og ta det pent bak rattet ! Men huss på at vi

Kvinnfolk Kæn Kjøre !!!!