onsdag 21. april 2010

Trist som f…

Huff, nei, je skar itte bruke stygge ord her på bloggen, sjøl om je kunne har lyst. Slik såg det ut i dagtidlig og slik ser det ut enda.

P4215451

Joda, det er bære rettferdig at vi får vår del ta “opphørssalg-snøen” å. Vi får tåle dæ da :) Men je må innrømme at det søkk litt inni meg da je såg ut i dagtidlig, sjøl om det var varslet. Så måtte je ta meg sjøl i nakken og tenkje på at det finnes mye værre ting her i verden. På Island strævar dom mæ akse som ødelegg hus og lævabrød, plager dyr og menneskjer. I Kina var det et jordskjelv vi hører lite om, og flere ændre store jordskjelv har det jo vøri de siste måna. Så da kænn je itte surve når je sitt her i et varmt hus. Har mat og ved og lir ingen nød. Det er bære kvitt uttafor kjøkkenglaset. Men jo, jeg har vondt ta blåveisen som må krype seg godt sammen midt i ælt detti kælde og kvite.

P4215513

Mæ en god og varm tekopp og brødskiva påsmort sætte je meg mæ lokalavisa. Der fækk je sjå at en ungdomsbekjent har måttet gi tapt for kreften. 3 mnd før 50 årsdagen sin. Ei ong enkje sitt åleine mæ sorg og ansvar. Tre jinter må vækse opp uten pappaen sin. Foreldre må følje eldstesønn tæll grava. Søsken som har miste storebroren sin.

Je visste det sto dårlig tæll, men en har jo håpet så lenge som mulig. Nå var det altså slutt. Vi har itte hatt kontakt dei siste åra. Det er slik som skjer når en etablerer seg mæ familie litt unna næn. Men mæ felles bekjente så blir det jo tæll at en føljer mæ i dei store trekka i livet, læll.  

R.I.P

 August 2006 171

Klokkene ringer

Klokkene ringer, de ringer farvel.
De roper mot himlen at dag er blitt kveld.
De løfter seg opp imot himmelens port
og ber for det livet som levde så kort.

Klokkene ringer, så hudløse ord –
om smilet som sluknet for far og for mor.
De ringer om lyset når mørket er brutt,
om håpet som alltid vil seire til slutt.

Klokkene ringer, de gråter en sang
om alt som var glede fra første gang –
om kjærlighetsgaven de tok i favn,
om lysende minner bak tårer og savn.

Randi Selfors Nielsen

6 kommentarer:

MajorogMeg sa...

Vi skal ikke sutre over snø...iallefall ikke etter å lest innlegget ditt..
Trist...ja over dødsfall og katastrofer men ikke været.
Nyt dagen innomhus, klem fra meg....

Jonna sa...

Det er sant som du sier, vi har ikke stort å klage over, i grunnen.
Greit å få litt perspektiv på ting i blandt, selv om det kan være vondt og.
Ha en fin dag videre.

Marit -Tusenfryd sa...

Skal si det ble hvitt igjen hos dere! Her forsvant det hvite like fort som det kom heldigvis.
Men det er så sant så sant som du sier at været kan ingen gjøre noe med, vi får pent ta det som kommer, men jeg forstår godt at du gremmes!
Men når en ser det hele i litt større perspektiv så har en jo ingenting å syte for så lenge en har det varmt og godt inne og så lenge en får være sammen med de en er glad i.

Strikkebesta sa...

Her set du timg i perspektiv; vi har lov til åbli sure over våren som er så sein, men vi må ikkje misse oversikta, og her har du fått godt fram akkurat dette. Ønskjer at snørida går raskt forbi hos dykk også!

Hobbygåsa sa...

Uff så leit å høre, nei det er ingen som vet hva livet bringer. Ja nå skinner sola igjen, og vi får håpe at vi har sett vår siste snøbyge før november :-)

Ruth sa...

Det er trist og vondt når sånt skjer. Og det er riktig det - det setter ting i perspektiv. Men jeg syns vi skal tillate oss å være litt sur og lei innimellom alikevel - selv om det bare er over været. Hvis jeg skulle være glad og fornøyd hele tiden fordi jeg egentlig har det veldig bra - vel så hadde jeg blitt innmari grinete. Om du skjønner hva jeg mener.

Håper dagen i morgen blir bedre, at sneen forsvinner og hunøret kommer tilbake.