Bomskudd

Neida, je har itte vøri på jakt mæ børse og farli ammunisjon. Itte har je skadeskøti åkke folk hæll dyr. Je har rætt og slett bomme når je har knipse bilder. Og så fækk je den forrykte hekse-ideen at je itte bære skar te fram dæ je er fornøgd mæ, jammen skar du få sjå noen bilder som er på tur ner i "papirkurven" å   Se og lær ta mine feil

Fokus:

Her kunne det ha vøri et artig bilde ta Ole, Dole og Doffen på tur. Men når det er fokus på grusen bak og itte på sjarmøra, nei da blir det "Delete" neste. Harmelig, men slik går det når motiva kjæm på en før en er helt ferdig mæ å stille inn apperaturen

Hastverk er lastverk!

 

Komposisjon

Å bomme helt på dæ en har tenkt å ta bilde ta, ser jo utrulig kopete ut. Tæll mitt forsvar må je jo si at dessi var ganske kjappe tæll å forfløtta seg. Litt kjappere en je var tæll å reagere Ting tæk tid på Toten.

 

Lysmåling

Her prøvde je meg fram mæ lysmåling og en ser jo fort at det er fortgjort å lure seg og ændre. Detti er slett itte ti i knall måneskinn mæ lange skygger, det er ti i fullt solskinn. Bildet under fortæl nok mere ta sænnheta

Ha en strålende kvæll mæ fullt fokus, god komposisjon og riktig lys.

Je koser meg mæ oppattværme får-i-kål. Da er høsten på sitt bæste.

I fyr og flamme

Det har vøri mye flott vær innimellom regnskuren denni høsten og nå står hele bygda nærmest i fyr og flamme mæ nydelige høstfarger.

For den som itte veit det, så er Hekseheimen omtrent midt på bildet her, men gjømt bak noen busker.

 

Tæll og mæ utsikta mot Vestre Toten er itte så ille på slike flotte høstdager

Je ønsker deg en fargesprakende dag!

Her står Får-i-kål- kjelen på ovn. Den kan je vel itte vi om je glømmer meg litt bort mæ blogginga. Utmerket mat for denni "kokka" som har lett for å overkoke

Når en liten fyr skal ut og gå…

 

 

 

Det er itte så lett å vara liten i en stor verden

 

Naboer som er litt større

 

Det kalkles, kvakkes og noen gæl

Vinneren er:……….

Nikoline på Landet

Hvis du itte har sett bloggen hennes, så må du jammen ta en tur innom tusenkunstneren frå Voss.

Premien er et par Mjøs-blå tove votter. Nikoline ønsket seg egentlig sokker, for hu kænn itte strikke hæl. Sier hu da ( Eller vanter tæll bruk ute når en tæk en slik "fresk-luft-blås" som vi itte treng tala så høgt om). Men så lenge Gamleheksa er enerådene akkurat her i denni væsle bloggen, så blir det som hu bestemmer  

Votta overleveres uten særlig dekorering, for dæ er itte mi sterkeste Hekse-side. Så får det vara opp tæll mottaker. Du står helt fritt.

 

 

TUSEN TAKK

tæll ælle dekk ændre som har skrivi koselige kommentarer her og som gjør dæ hele tida. De er di som gjør blogg-verden så fantastisk og så spennende.

HA EN FIN MÅNDAG! MÅTTE OKTOBER BLI FANTASTISK!

Siste sjanse

I mårrå trekker je vinner'n i "Gi-bort-jubilums-trekningen" min, som je har skrivi om i førrige innlegg. En kommentar der eller innlegget her og du er mæ i trekningen ta no' vintervarmt i mjøs-blå farge

 

Her er Mjøsa mæ uvær over Hamar

HIPP HIPP HIPP HIPP HURRA!

I dag er det stor grunn tæll å feire. Bloggen min er nemlig hele fire år gammal. Je syns det er nesten litt rart at je itte har blogge lengre, for det føles som je har drivi på “hele livet”

Je blir helt glad når je tenkjer på ælle dei kjække damen je har vørti kjent mæ gjønnom blogginga. Noen har je vøri så heldig å treffe og ændre drømmer je om å kunne møte.

I går runde besøksteller’n min 80000. Enda en grunn tæll å feire. Derfor blir det gave-gi-bort.

Det enkle er ofte det beste, derfor gjør je det slik at en kommentar er din innsats for å vara mæ i trækninga. Har du itte blogg, så gå inn som Anonym, men gi tæll kjinne i kommentaren åkke du er.

Gevinsten er no du treng når vinter’n er kald ;)

(Bilder frå en gå-tur før i dag)

Trekning 1. oktober

Itte helt min dag?

I går skreiv je litt om Gjøvik-turen min. Det fortsætte i grunn da je kom hemat å. Je skulle vara snill og koke suppe i full fart ått Gubben før hænn drog på kønnlevering. Påså-suppe. Det skulle liksom var innen rekkevidde å få tæll sånn nogenlunde. Men je har Toro “mistenkt” for å putte ti noen “koke-over-ingredienser” i den mexikanske tomatsuppa ;) Denni gongen prøvde je å vara føre var og tok forhåndsregler. Men så skulle je var litt effektiv da, så je skulle laga deig/røre/guffe for å steike knekkebrød mens je enda var ved kjøkkenbenken. Je sa jo at je er effektiv, så je skulle doble røra og få flere knekkerbrør. Mens je fyllte opp mitt eget internminne mæ den kompliserte to-gangen, så gikk den meksikanske fyrverkerisuppa rett i lufta og så utover ovn. Griseri og brentluft. Nå jukser jo næringsmiddelindustrien ofte mæ røykaroma og itte skikkelig røyking, men je gjør det årtntlig, enten røykluft er påkrevet hæll itte. Je er jo effektiv ;)

Mens je gjorde ovn såpass rein at det sku gå ann å gjøra seg ferdig mæ kokkinga, så la je lokk på suppekjelen og sætte den på vent. Da je sku ta’n att og sætta’n på plata så tok je ta lokket for å røre litt. Gjett åkke som hadde lagt seg dau midt i suppekjelen??Ja, sjølsagt ei fluggu. Takk for den maten.

Det vart kakuskive på Gubben :D Det er irriterende nok at fluggua kjæm inn og legg seg dau i vinduskarmen, men i suppa var jammen ett hakk værre.

(Bildet lånt på verdensveven)

Når je tenkjer meg om er kænskje fyrverkerisuppe mæ fluggu no som hekser egentlig et. Kænskje bære det er denni gamle heksa som har vørti litt vænn?

Sur kjærring??

I dag har je vøri en tur innom distriktetes stolthet, Soria Moria slott, Gjøvik sitt hellige KJØPESENTER. Det er som regel en blænde opplevelse, akkurat som i dag.

Da je gikk forbi en kænskje litt for ongdommelig klæsbutikk;) fækk je aue på noen jakker je kunne tenkje meg å sjå nærmere på. Da je la merke tæll at det for en gongs skyld var stille i butikken, så stakk je innom. Men da je hadde sett meg ut to jakker tæll prøving, så fækk dom sætt på disco-musikken sin, mæ raus desibel. Da vart det ittno jakkeprøving på denni kjærringa. Skar je på disco, så går je på disco. Skar je hændle, så går je i en butikk. Det må da kunne vara forskjell på dæ. Je vurderer digre hørselvern nestegong je nærmer meg plassen. Åffer må det vara slik musikkleven ælle stann dom sæl klær??? Det er itte rart at dom som arber der virker litt sløve og dope. Det nytter liksom itte å påkælle oppmerksomhet og få no hjælp. Men je skjønner det jo. Je hadde fort vørti apatisk je å, ta å arbe i slik leven.

Nåja, det fins heldigvis hederlige unntak. Og det er der du finn meg og lommeboka mi.

For å itte surne helt så gikk je dit dom har den beste kaffe latte’n. Men nei du, hu som sto der hadde itte tid tæll å laga kaffe eller smørja på en brødblings på leeeenge, for hu var opptatt mæ å laga mat ått noen som itte var der. Dom skulle kåmmå seinere ama. “Unnskyld” sa je da, nokså syrlig, “je skal itte hæfte deg” og gikk en plass dom hadde stuun tæll ei gammal, sur heks. Go latte hadde dom å, så det blir flere turer dit.

På vægen dit var je innom verdens beste gånbutikk “LYKKE” og kjøpte gån je itte treng på lenge…., men for ei lykke å møte så koselig damer bak disken. Da hændler je gjenne litt ekstra.

I såmmå svarven fækk je å tak i ei gave ått en person je er ganske sikker på at læs detti. Nå kænn du lure….

Om je er spesielt sur i dag? Absolut itte. Men je er litt grinete på “Vær-bestyrer’n” som har fønni ut at det er på høg tid mæ litt regn att. Ministre og ænna fintfolk har egne rådgivere, men denni vær-bestemmer’n er nok for egenrådig tæll slik. Kænskje det var bære om TV2 tok på seg bestyrer-jobben, så kunne vi sendt inn en SMS eller ti og stemt på å slags vær vi ville ha ;D Vi lever da i et demokrati og i en service-innstilt tidsælder, hæll…..?

Gamle skatter

Ingen som er innom bloggen her har sikkert unngått å legge merke tæll at je lik bilder. Nå er det som oftest nye, digitale bilder som havner her, men gamle bilder er jo om mulig enda morosammere. Je har vøri så heldig å fått kloa til to asker mæ gamle skatter i så henseende.

Bæstemor Magnhild (farmor) sine gamle bilder er lagre ti en pen papp-ask som det har vøri ei elektrisk varmepute ti. Kænn skjønne denni asken var for fin tæll å bære kastes og nå rommer’n mange minner og mye historie.

Her representert ved et skolebilde frå da a bæssmor fækk reise helt frå Torpa tæll Dokka i ca. 1918-19, for å gå videre på skole. Itte ille dæ når hu var eldst ta 10 onger og jinte atpåtæll. Etterpå vart det Menighetssøsterhjemmet i Oslo og den tids sjukepleie-utdanning. Hu var yreksaktiv tæll a var godt oppi 70-åra og fækk sin eneste sønn da hu var 38 år gammal.

Så er det bæssfar min mæ si store stolthet på den tida, bilen, på en gammal besinstasjon på Reinsvoll. Bildet er tæll og mæ et prospektkort.

Ytterst tæll høgre et ganske ongdommelig bilde ta bæssmor og bæssfar sin eneste sønn, min far.

Så en ænna type ask, som har tællhørt a bæssmor Lise (mormor) Litt mere nøktern denni, men absolutt funksjonell tæll å ta vare på bilder etter at det delikate unevnelige som var oppi her, var tin i bruk. A bæssmor Lise hadde en litt ænna start på livet enn den ændre bæssmor mi, var 18 år yngre og miste foreldra sine veldig tidlig. Som 18-åring gifte hu seg mæ en småbruker og på det bruket arbedde hu både tidlig og seint. Arva etter foreldra høldt tæll et år på Viken Folkehøgskole på Gjøvik. Noe mere utdannelse var det itte råd tæll, dessuten vart hu mor som 19-åring.

Et prospektkort fra Stavsjø der a bæssmor Lise var på HUSMORFERIE ;D

Bildet ta venstre er et “helt tællfældig” valgt bilde ta et barnebarn, ei lita heks :D

 

To jinter født tidlig på 1900-tallet mæ forskjellige utgangspunkt og sjebner, men mæ den felles link at dom er bæssmødre ått meg og bror min og at dom begge tok godt vare på gamle minner for seg sjøl og øss som kjæm etterpå.

TAKK !

Je er her læll je

Er Gamleheksa dau? fækk je spørsmål om for noen dager sea. Hænn som sporte visste vel at je er i live, men var litt “bekymre” for mitt alter ego, altså. Vel, både je og Gamleheksa lever i beste velgående. Je er itte dau, bære døvin.  Je er jo som kjent i nær slækt mæ høggormen og trives bæst når je kæn kose meg i sola.

Det er høst og Skibladner har ti sine siste turer for året. Denni gongen som forskningsfartøy. Itte såværst å vara som poteten, å kunne brukes tæll ælt.

 

Apropos potet og høst, så pågår innhøstinga for fullt her nå. 5 gode menn tæk seg ta poteta, mens Gubben og en snill nevø tæk seg ta kønntrøskinga. På bildet over her er det naboen som får inn sine poteter (Lat fotograf ama, som itte gidd gå langt for å knipse)

I natt var det frost her og je måtte redde inn noen tomater i håp om å få en smak i år å. Den gule har klart tre små som er opp-etine, mens den raue enda har tællgode å bli mere enn bære bittelitt orange-rau. Je venter og håper…

 

I dag var det huskaldt så je har fyre opp i ovn samt krøpi tæll korset og fønni ullsokka. Sammer’n, som ældri kom, er definitivt tapt.

Go’ hælj!