Slitine kne

To gonger på tre dagen har je møtt folk som har kommentert at je ser SÅ ONG ut. Det er nesten så je bynte å bli litt innbilsk. Men dæ var helt tæll je tala ved kirurgen som fikse menisken min i går. Hænn sa at je har slitasje i knea å. Ingen ongdommer har vel slitasje i knea, så da får je vel tru på dæ som står på fødselsattesta mi læll da. Så nå sitt je her mæ beinet høgt og kjinner meg litt hælvgammal. En hel bærapåså mæ smertestillende peller (apotekpåsåa er itte SÅ store da) gjør vel at je itte er helt tællregnlig i dag, itte ansvarlig for å je skriv her i mitt eget væsle diktatur.

Nå skar det sies at je slett itte har ødelagt beinet ved å drive mæ ekstremjogging hæll slike øvelser som Vazelina Bilopphøggers syng om. Je satt på kne og plænte litt sjølsådde blommer på vårparten og så var det gjort. (Haging er herved erklært helsefarlig ;)

Sea je er eldst ta søskena heme, har je fønni ut at a mor og ‘n far nok laga prøvelapp for å finne strikkefastheta da dom laga meg, mens bror min som er 2 år yngre er laga ta mere solid materiale. Sea det er stor fare for at a mor læs detti, så er je glad hu er på besøk på væst-sia ta Norge nå ;) Je har prøvd å klaga på at je er gjort ta dårlig vørkje, men da fækk je høre at reklamasjonsfristen går ut ved fyllte 30 år. Ja, da byner det jo å bli lovelig seint for meg da.

Akkurat nå har je verdens beste unnskyldning for å dukke neri ei god bok og bli der tæll den er utlesin. Men je sender noen tanker åt IDA som har slitt mæ kne i hele sammar og som må smørja seg mæ enda mere tålmodighet. Je har absolut ittno å klaga over.