Da je fækk ny engelsk-lærer på videregående fækk vi itte lov tæll å bruke ordet "nice". Sikkert for at vi skulle øke ordforrådet litt, men slik virker itte på en sta totning. Dessuten er jo engelskmenna glad i dætta væsle ordet sitt, slik som dom er glad i te, så da bruker je det å, i den grad je uttrykker meg på engelsk
Kruset på bildet over er vælbrukt gjønnom snart 20 år, så mye ta glansen og farva er bortvaske, men det viktigste står jo der enda, klart og tydelig.
Her i huset drekkes det en del te, men det var da je les detti innlegget åt a Marthe i Marsipan og smilefjes at je kom på å ta en titt på te-utvalget mitt. Marthe skriv at hu har en skuff full ta te og dæ syns je var i meste laget. Men je har lurt meg sjøl litt og hatt te på tre ulike steller. Når je fækk samle sammen og telt opp, så var det 19 forskjellige slag å vælja ti her i heimen.
Nå er det et te-skrin, dekorert i glansperioden sist på –90-tallet og ei hylle i et skåp. Je ser jo nå at je mangler noen bokser å ha i, men det skal nok ordne seg.
Mine te-rutiner er ganske fastspikre. Tæll frokost er det påså-te. Twinings grønn tea mæ lemon. Hår eneste dag, ellers blir itte dagen god, antagelig. Sea er det minst en kopp ta favoritten Strawberry Champagne. Resten ta dagen varierer det etter humør og innfall, mest løsvekts-varianter.
Mitt fyste møte mæ te var nesten litt "traumatisk". I 6-klasse var i på fjellet på leirskole. Der var vi sjølsagt på lange gå-turer. Det eneste drekke vi fækk ha mæ øss var sterk (og besk) gul Lipton mæ store mengder sukker. Dæ var et mareritt og je nækte å smaka te mange år etter dæ. Helt tæll ei god venninne overbeviste meg om at te var godt UTEN sukker (takk Birgith) og da var det gjort. Etter dæ har je nok drøkki en liten innsjø varmt vatn mæ diverse smaker. Favoritta har sjølsagt variert opp gjønnom åra.
Slapp av og nyt dagen med noe godt i koppen. Nå skar snart ski-jinten kjempe om stafett-gull. Je lagar meg en go'kopp mæ te og sætt meg i sofaen for å heia!
