En veteran takk for seg

Eller mere korrekt: je takker en veteran for god innsats og mye underhøldning gjønnom 30 år. Neida, det er itte Gubben som er på tur ut ta huset, men en gammal radio/kassett-speller.

Itte akkurat noen Ipod detti herre, nei. Men denni radioen og je har ei lang historie sammen. Da je hadde klart å ta førerkortet, 22. desember 1981, slo je meg laus og kjøpte denni saken her. Hos Domus el-avd., øverst i Storgata på Gjøvik. Altså, veldig tett ved 30 år sea. Etter dæ har vi vøri uadskillelige. Radioen var mæ meg på ælle fløtta-lass frå 1982-1993, og dæ var mange. Sea har den sti på badet og underhøldt mens vi har søtti på do, ti et bad eller å vi enn har gjort på badet. Den kunne nok ha fortsætt å spelle lenge enda, så lenge FM-bændet er operativt. Men så er det dæ at tenåringen i huset og gamlemor er veldig uenig i å slags musikk en radio skar spelle. Hu høld en knapp på MP3, mens je meiner det er umulig å stelle seg på badet om mårrån uten å høre på Oppland/Hedmark-mårråsending på P1. Mæ en nokså rusten kanal-velger vart det en del irritasjon. Så nå står en liten snerten DAB-sak mæ hurtigvalg-taster der gamleradioen har sti dei siste 18 åra. En lite sak mæ glatt design, som itte er slik støvsamler som ælle umulige kroker og kriker på den gamle.

Det er helt flaut å vise fram denni møkk-samlinga her, så det skal bli godt å bli kvitt den. 

Men legg merke tæll slike detaljer da:) Volumknapp for hår høgtaler. Stereo og mono. Flotte greier altså. Kassettspelleren har itte vøri aktiv på lenge, men før var den sannelig ofte i drift. Vi tok opp yndlings-musikken rett frå radioen. Måtte sitta klar da, tæll å trøkke REC på riktig tid. Det var nok mange snutter som mangle litt i begynnelsen på låta ;) Kunne jo itte sløse mæ plassen på dei u-innspelte kassetta hæll da vettu.

Radioen var som sagt mæ meg på mange fløttalass og det var mange hybel-år som je itte hadde TV. Da var radio’n god å ha. Det har vørti strikke mange gensere mæ lyd-følje ta denni.

En gong je var på hybeljakt i Trondheim fækk je besskjed ta utleier at radio var forbudt der i huset. Gjett da, om je bosætte meg på den hybel’n??

Her i huset har vi faktisk radiodilla, trur je. Iallefall må Gubben ha lyd rundt seg omtrent å henn hænn er. Så det skar itte forundre meg om denni gamle sliteren får et nytt liv i et uthus en stann på garden. Da je var på jakt etter den nye, vesle lydboksen fortalte je hænn i butikken å gammal den var den gamle her. “Å ja, det er jo veteran da”, sa hænn. “Du er vel redd for den, at den skal bli ødelagt”. Vel, det var kænskje itte dæ som var fysst i mine tanker, men kænskje je skulle laga meg et radio-museum :D

Apropos dilla, etter mange bikkje-innlegg, så votter og fjørkre, så vart det altså radio-innlegg. Lurer på å mange innlegg je klarer å få tæll om radioer……

HA EN FIN DAG MÆ GO LYD!

Å så var julebaksten unnagjort ;)

 

Smult

Nøtter

Mandler

Koksosmasse….

Joda, det oser julebakst ta detti, men ta det helt mæ ro. Jula har itte fått sitt inntog her i huset, det er bære tullbæll. Men ingrediensa over har vøri i bruk, ihoppes mæ solsikkerfrøkjerner, havre, kveite, linfrø og mye mere. Itte er det låg-karbokaker hæll, men rett og slett og helt enklet fuglemat. Meiseboller.

Her klart for størkning. Det er lettvint steik på slik “bakst” og det passer meg godt :)

 

 

Hemlaga kost er populært ått både store og små.

Detti er det fjerde innlegget på rad om fugl, så nå skar je skjerpe meg litt. Fantasien er vel itte helt på topp om dagen da :)

 

Go’ mædda!

Å ødelegge for andre…

I går satt det fire fornærme dompaper i et rogntre og såg på meg. To damer og to herrer. Dom såg på meise-festen i Petunia-trea og var storfornærme for at solsikkefrø-serveringa var stengt. Je skjønner dom godt. Grunn tæll at solsikkefrø-serveringa måtte stenges er jo akkurat dessi små rakkerea som hadde fest mæ meisebolla sine. For dom roter så fælt mæ frø. Over halvparten ta servert mat havner på bakken. Og der kænn det fort farte ændre som å vil ha mat. Mæ  gråsteinsgrunnmur frå ca 1730 på huset våres er det itte vits å invitere slike smågnagere innått vegga. Derfor slike strenge restriksjoner på servering.

Meiseboller er jo mindre sølsamt. Så på den måten belønner je altså rot-koppa i meiser, spurve og finker mæ mat, mens dompappen som tross alt har ganske gode manerer tæll fugl å vara, itte får no. Det høres itte helt pedagogisk riktig ut for meg detti her, men å skal en gjøra da? Trur neppe det ville nytte mæ en lapp på solsikkerfrø-serveringa der det står : Kun for dompaper og ændre som itte roter. Spettmeis-banditten bryr seg neppe om slikt ;) Ingen ændre hæll for den saks skyld.

 

Det har riktignok kømmi opp en frø-automat lengre unna huset, slik at flere skal få seg en matbit, men så var det dæ mæ egoismen min da. Je driv jo mæ denni fuglematinga for å ha no morro å sjå på og ta bilde ta.

 

Slik går no dagan og hvis je itte har større bekymringer enn detti, så er je i grunn veldig heldig ;)

Ønsker deg en kvitrende go’ måndag!

Endelig: Mitt eget Petunia-tre !

 

Je fant der her.

Hvis du itte veit å et Petunia-tre er, så sjå hos den kreative Petunia frå Bergen. Nå ville je ha mitt eget tre, rætt uttafor stugguglaset. Så da var det å lure mæ seg Gubben og ei sag på tur.

Det vart TO små trer mæ hematt. Dom hadde nesten vøksi opp som tvillinger, så vi kunne itte skille dom nå hæll. Nå er dom fastbønnine tæll veranda rekkverket for vinter’n. Så står det att å få dandert dom så lagelig tæll for fugle-fotografering. Bilder tin  frå ei god og varm stuggu, dæ er naturfotograferinga si dæ. Glasruta er for anledningen nypusse, no som itte skjer for ofte. Det har vøri yrende liv her i hele dag, hæll som Gubben sa: “mye leamikk”. Men når je skulle ta oversiktsbilder: pysjtttt, så var ælle borte vekk :) Og mæ mi tålmodighet er itte ordet “vente” inne i vokabularet i det hele tatt.

Men denni karen stakk da innom en snartur. For meg varsler dompapen snø, så det er helt greit at den høld seg i skauen ei stund tæll, for min del.

Flaggspett-mor var å innom som snarest. Da far var innom var fotografen litt træg, men bære vent. Fortsettelse følger…

To kranglefænter som høld fred i matfatet.

Det blir mye rot ta solsikkeforing, så den er sætt litt på vent tæll kaldere tider. Je vil nødig fore på utøy som går på bakken. Heldigvis er det noen som har oppdragelse nok tæll å rødde litt etter de ændre rotkoppa.

 

  Hvis noen som er innom her og læs har fått inntrykket at je er Mor Godhjerta sjøl, så er dæ helt feil. Det er bære rein og skjær egoisme som får meg tæll å laga en slik foringsplass. Det er fasinerende underhøldning å følje mæ dessi rakkera. Men en advarsel er på sin plass; plutselig har du søtti og sett myyyyyye lengre enn du egentlig hadde tenkt den vesle kaffe-pausa skulle vara :)

Full fest i matfatet

Vinterdagen har passert og da måtte je ut mæ fuglematen. 

 

Det tok itte lang tid før det var ganske livatt rundt mat-plassen.

  Pass opp!!! Her kommer jeg! Maten er MIN!

 

 

Idyll og vennskap.

Tæll slutt vil je vise fram noen gode ideer frå Aschehoug si “FUGLEVENNBOKA” skrivi ta Roar Solheim og Trond Vidar Vedum. Her er noen gode ideer for å stopp skjøra og kænskje katten å, hvis du gjør det litt smart.

Et fuglekarnapp høres koselig ut. Å få slik liv tett innpå seg kænn vara god underholdning for den som itte kjæm seg så mye ut vinterstid.

Je håper du klarer læsa dæ som står over her. Je må få legge tæll, som det står litt seinere i boka, at hvis du lager fuglekarnapp på en skole eller i en barnehage, så steng av under karnappet slik at onga itte kjæm bortått og får eti urein snø.

Dame for sin vott

Je itte er dame for min hatt akkurat, for ælle hugguplagg passer meg utrulig dårlig. Men votter, det har je mange ta. I dag er det vinterdagen og på tide å tenkje på at det kjæm kaldere tider.

 

Yndlingsvotter; strikke i mellomtjukt Viking-gån og tove. Snart utslitt ;) Skulle hatt litt pynt på seg, men dæ blir visst ældri no ta. Skomaker’n sine onger veit du…

Foto-votter tæll høst og vår-bruk (strikk: mor)

 

Flere tovevotter, tæll kalde dager. Et par tæll foto-bruk, snart utslitt :D (Fritidsgån)

 

 

Helt utslitte, gamle  yndlingsvotter, nå tæll bæra-inn-ved-bruk (strikk: mor)

 

Kvite og svarte votter (strikk: mor)

 

 

Grå og grå votter (strikk: mor)

 

 

Enda flere votter (strikk: mor) og itte nok mæ dæ, je har flere par enn detti liggende på lur, men det blir et uendelig innlegg. Itte for at je masar om votter, men mæ ei snill, strikke-gal mor  og iskalde fingre så blir det visst slik ;)

Je har blå og kvite “ekstra-votter” liggende i bil hele året, i tilfelle. Nå er bilen på tur, så dom votta får bli anonyme:)

Stas-votter frå Latvia.

Når je ser på dessi bilden, så ser je plutselig at je er ganske kjedelig i fargeutvalget, sjøl om je har noen votte-par. Lyspunktet er visst detti siste paret her. Je skar skjerpe meg og bli mere farverik!

Å når je itte bruker votter, da bruker je pulsvarmere. Men dæ får bli en ænna gong.

Go’ hælj!

Ittno nytt, godt nytt?

 

Bror min sier ælltid at: ittno nytt er godt nytt. Jeg adopterer den frasa der nå, for je har itte så mye nytt å kåmmå mæ, bære enda to par tove votter. Nå kænn nok vinter’n kommå snart for den del, men for meg haster det itte så fælt mæ snø og kulde. Men je håper dessi votta værmer fingra ått to prinsesser nå dæ trengs.

Den strikketeknikken mæ “litt-om-gongen” har sklidd ut for meg, så nå befaler høgre-armen strikke-pause att. Grrrr. Je visste det kom tæll å skje, men det er så surt læll. Dætta mæ å begrense seg er mæssom itte helt meg, ama.

Forresten: æres den som æres bør. Ideen om rillekænt kjæm HERIFRÅ.

Været er bra så je får kænskje kåmmå meg ut en sving mæ kamera.

Et nytt bekjentskap

Je har strikke tove-votter og det er i grunnen ingen stor nyhet ;)

Men gånet Ullrikka frå –nille var et nytt bekjentskap for meg. Enda et Gjestal-gån. Je var ganske forsiktig mæ tovinga og syns resultatet vart så nogenlunde bra. Etter å ha tove Gjestal’s gån Cortina Soft som blir hardt som hønn, så fækk je ta det litt rolig. Resultatet her virker mjukere. Det blir nok ingen favoritt tæll votter i framtida, sea den plassen nok er okkupert, men et greit alternativ tæll tove tøfler, sittaunderlag osv. Fargen er mye mørkere blå enn bilda viser, omtrent Blånisse-blå vil je vel si. Hæll kænskje Gjøvik-blå som vi borde si her i distriktet.

Mens je høldt på mæ votte-knipsing ute, kom denni blide jintegjengen forbi. Tenkj, det er ingen ta naboa som syns det er rart lengre att je ligg på kne innved noen kjærr for å ta bilde ta et par votter :D

 

Go’ hælj!

Når en liten mus skal ut og gå…

 

 Når en liten mus skal ut og gå,

må den se seg for og passe på.

Det er mange her som ønsker at

få en deilig liten musestek til middagsmat.

 

Kanskje blir det meg,

kanskje blir det deg,

 

kanskje blir det tra la lei.

 

Hvis ingen i Posten har lysst på musestek til middagsmat, så reiser denni vesle muse-familien sammen mæ to par votter snart ått noen små prinsesser langt unna Hekseheimen.

Takk tæll Fru Langstrømpe for god hjelp mæ oppskrift på små tovevotter.

Still alive

Det har vøri stille her ei stund og i går vart je oppringt mæ spørsmål om je fortsatt er i live. Je er da dæ, og det er jo koselig at folk føljer mæ en såpass ;)

Asken har innsett at det er høst og slepper ælle blada sine rett ner.

Solsikka har sniki seg tæll en plass i beddet. Je har itte sådd den, men småfugl’n har vel hjælpt tæll da. Det gjør ittno mæ slike små ekstra-soler seint på sesongen.

 

Den store sola har vøri barmhjertig i mange dager nå å og poteta er snart i hus. Hurra!! Vi er mange som sætt pris på sammarsvarmen i dessi dager.

Je har hatt “feste-fest” i solveggen. Sjøl trådfesting blir stas mæ solskinn og kaffe attått. Ja, je veit bildet er dårlig mæ skygger og greier, men dæ viser jo faktisk at  det er SOOOL!!!

 

Strikke-resultat: dametøfler

Bitte-bittesmå votter. (Fortsettelse følger…)

Go’ lordagskvæld!