Solsnu

 

I æfta, klokka 17.11 "snur" sola og det går mot lysere tider. Dæ er en dag som blir feire her i huset og slik blir det denni gongen å. Rakafisk mæ mye godt tællbehør. (For noen høres vel dæ ut som ei straff… mer enn feirning. Smaken er som baken, heldigvis)

 

Ved dessi tider bruker det å skje en del rare ting her på garden. Særlig mens vi hadde hester skjedde det endel uforklarlig i stæll om natta.

Denni gongen var det je som vart utsætt for nissestreker og resultatet er et vondt kne som ser ut som et Europa-kart og et hønn i pænna som driv å går fra rødt tæll blålilla. Godt at je itte er i mini-skjørt-ælder'n og dessuten har litt for lang pænnlugg. (Jada, je var helt edru og slett itte på julebord )

 

I fjor kom Kaffenissen som ei overrasking i posten frå Orlaug i Evanger. Dæ var en type nisse-strek je kænn like.

 

Mikke Jule-Mus var mæ Gubben og meg hematt frå Disney-world for 22 år sea. Etter den tid har hænn søngi inn jula på Toten, glad og fornøgd.

 

I hoppes mæ flere Disney-kjendiser på dåttera sin julekaldender ønsker je dekk ælle:

GOD JUL!

Skummel gjest

Spurvehauken kom på inspeksjon ved småfuggelmatinga mi. Da vart det fort tomt for små eta-gjester gitt. Varslinga var effektiv.

Sjølsagt hadde itte gjesten stuun tæll å sitta stille tæll je hadde fått bytte tæll tele-objektiv, så je lyt nøye meg mæ et litt hardt beskjært bilde i litt ugrei kvalitet.

Hældigvis klarte ælle de faste gjesta mine seg denni gongen. Familien Pilfink har vøksi vaksi denni sammarn og er ivrige på matfatet.

(Krigen mot skjøra er stadig pågående, derfor dessi litt ufikse "modifiseringen" ta foringsplassen for å hølde den griske tater'n litt på avstand.)

 

Go' adventshælj (uten skumle besøk)

Slekt skal følge slekters gang

 

(Foto av foto, muligens tatt på 1960-tallet)

Når en som en i ei lang rekke bor på en gammal gard, så får en av og tæll noen tanker om det historiske. Særlig når en rødder i et dødsbo og finn slekt- og gardshistoriske skatter. Gubben si slekt har høldt tæll på denni garden sea 1722 og deler ta våningsbygningen vart nok bygd like etter dom kom hit. Sjøl er je jo bære et inngifte, men har født 11. generasjons odelsarving, så da blir en jo en del ta bildet læll. Og her sitt det mye historie i vegga. Heldigvis spøker dom itte, dom som har bodd her før øss. Men historia sitt heldigvis itte bære i vegga, men viser seg av og tæll som bøker.

 

Som denni salme- og andaktsboka tællhørende Gubben sin tipp-tipp-oldefar. Den godeste Christian var en godt skrivekyndig mænn og jubelen sto i taket ått meg da vi fant denni nokså nøytrale protokollen. Sjøl Gubben som har mer fokus på framtid enn fortid, fækk et snev ta historisk interesse her.

 

For jammen var den en enda større skatt enn salmeboka. Bonden Christian har notert seg det viktigste i si tid som bonde her på garden frå 1854 tæll 1868. Da døde hænn bære 52 år gammal. I kjørkeboka står det ingen dødsårsak.

 

Utsæd og utfgifter tæll gardsdrifta er sirlig ført.

 

Innimellom er det mere dagbok-aktige notater, men det dreier seg vesentlig om gardsdrifta og forhold rundt den.

 

Så noen slektshistoriske opplysninger, f.eks. når onga hass vart født og når besteforeldrene døde.

 

Men hænn var itte bære interesert i den daglige dont på hemebane, hænn hadde notert seg detti og hint som hænn sikkert hadde lesi i avisa, f.eks denni regent-rekka.

 

To eksemplar ta vikusavisa Oplandets Budstikke frå 1857 låg inne i protokollen.

Det er underlig å tenkje på at denni fræmne mænn, som je ældri har sett bilde ta engong, har hatt gener som har gått i arv ått både gubben og dåttera. Hænn har søtti her i detti huset og skrivi i boka si. Sikkert på kvældstid etter en lang dags arbe. Mæ blekk og fjørpenn og lys frå ei parafinlampe. Her i detti huset har hænn levd hele livet sitt, muligens født på et ta romma i 2.'tasje. Kænskje døde hænn på samma rommet 52 år seinere. Dæ veit je ittno om og må bære gjetta. Men litt mere skar je finne ut ta livet hass når je får lesi mer grundig i denni boka. Hænn var god tæll å skrive, men ælt er itte like lett å skjønne så je lyt nok får hjælp tæll å tyde ett og ænna før je er sikker på å forstå det riktig.

Av og tæll er je glad for å vara gift inn i ei slekt som itte kaster noenting. Det finnes skatter innimellom

Lordags-overraskelse

 

Je er dårlig tæll å feire meg sjøl, så derfor ha rund-dags-makeringa mi foregått i etapper. En opptur var når det sto tre blide damer på tråppa mæ denni flotte oppmerksomheta. Det geniale mæ å feire i sakte fart og over lang tid er at en får tid tæll å nyte maksimalt når en itte får ælt på en gong

Fryd for aue

Fryd for gane

Lite ull og litt tull

Jammen har det ælt gått en måned sea sist je skreiv no her. Tida flyg så fort at je bære sitt her som ei huggær'n høne og skjønner ingenting. Snart er det jul…..

Det er stygglenge sea det var noen strikkeprodukter å skue her på bloggen. Det blir nok strikke bittelitt, i saaaaakte fart, men det er litt begrense å spennende det er å vise fram likens tovevotter gong på gong.

Men så fant je att no kara ull i mitt nokså omfangsrike arkiv ta hobbyprodukter. Da vart det litt enkel filting. Så langt mest for å beskytte små stumper mot å bli kalde. Altså sittaunderlag, eller musematter som noen sier

Ull-under-stumpen er like aktuelt om du skar ta en rast i en go stol like uttafor husveggen hæll om du dræg på skikkelig langtur.

Jammen er det kvalitetsforskjeller på ull og nå veit je ta noen produsenter je itte skar kjøpe mere frå

Sola har forlatt øss for detti året og den ser vi itte att her på farmen før ca 1.februar neste år.

Takk for i år. Det har vøri flere soltimer denni sesongen enn på mange år.

Go' tur ut og huss på at ull er itte tull

Sesongavslutning

Det er vel et sikkert tegn på høst at flere frå familien Trost kjæm å forsyner seg grovt ta rognebæra. Men for meg er det vel egentlig starten på fugleknipse-sesongen.

Vinterdagen er det i dag å.

Høld deg varm på beina og nyt høsten.

Fjord, fjell og sol

Mine innlegg er fortsatt frå turen min tæll Lofoten.

Her frå Vestvågøy- tur til Utakleiv og Hauklandstrand

 

 

 

Ramberg i Lofoten

Ramberg-stranda en tidlig syndagsmårrå i september

Sjølsagt er det æller finest mæ full sol på en slik flott plass, men lyset var helt trolsk når tåka lettet. Bære synd

knipse-dama itte har fått det fram helt slik som hu ville.

 

(Panoramabilde ti mæ mobiltelefon)