Et lite comeback

 

Je har såvidt gjort comeback på strikkefronten, etter 11 mnd skadeavbrekk

Fysst et par votter str. 5 år

Så et par ca str 2-3 år

Nå er lagret mitt ta underlige og kvasse farger i Fritidsgarn tomt. Men mæ dessi votta så er det iallefall ingen ændre i barnehagen som har akkurat like, og dæ kænn jo vara greit ;)

Et par dametøfler i Cortina soft. Tove to gonger og harde som hønn.

Je har etter beste ævne prøvd å etter “strikke bære litt om gongen”-metoden, men du hjælpes meg å vanskelig dæ er. Det er nesten umulig å stoppe når en er i gang…..

 

Tællslutt et glimt ta høsten. Bak busken der synses såvidt 90 mål mæ potet det har vøri vanskelig å få ti opp. Da det nesten gikk ann å komme utpå mæ traktor og utstyr, kom det 60 mm regn tæll… men nå, nå ganske snart så kænskje……

 

Ha en tørr og varm kvæld!

God morgen

Detti er mitt bidrag i Morgenstemning #5 HER hos Helene med bloggen Alt som er vakkert.

Nyt de siste tima mæ sol før regnet slår på stortromma att.

Himmelsk # 50

 

Akkurat nå denni vriene høsten er masse BLÅ HIMMEL det mæst himmelske je kænn sjå. Åsså dæ at litt avling faktisk har kømmi i hus.

Flere himmelsk bilder HER hos Petunia.

 

 

 

 

 

 

Et himmelsk sangkor ønsker deg:

GO’ HÆLJ!

Kar for sin kniv

Min barndoms grønne dal var i Vestre Toten.

Motivet på kommunevåpenet for Vestre Toten er valgt fra den håndtverkstradisjonen som kommunen har gjennom knivmakerkunsten og produksjon av Toten-kniven.
I 1881 var der 21 personer som hadde knivproduksjon som hovednæring, og mange hadde det som binæring i Vestre Toten.

De fleste av de gamle knivmakere holdt til med arbeidet på kjøkkenet hjemme, de hadde ikke noe annet verksted. Ved vinduet sto en arbeidsbenk med skrustikke og en liten amboldt. De hadde hammer, fil og noen maler. De hadde en primitiv dreibenk til å dreie knupper på og en slipestein måtte de ha i uthuset. Hele familien tok del i arbeidet. Var det neverskaftkniver de lagde så fikk de yngste jobb med å stemple ut neverringer til skaftet og de fikk lov å pusse beslaget. 

Det ble laget kniver til hverdags og kostbare kniver med skaft av valbjørk, horn, ibenholt eller hvalrosstann og på slirene var det sølvholker og slirer av nysølv eller sølv. 

De sa at det var Johan Elstad på Reinsvoll f. 1819 som var den første som startet med knivarbeid. Det var spesiellt mange knivmakere i grenda mellom Østvoll og Reinsvoll. Men etterat Raufossfabrikken ble anlagt gikk det tilbake med knivarbeidet.

Kilde: I.G.Klundby

Min familie er innfløttere i kommunen, så je har ingen knivmaker-aner egentlig. Bære en inngifte onkel frå en ta dei mest kjente kniv-makerfamilia. Men nå har far min ti opp knivmaker-tradisjonen.

 

Det har resultert i to prakt-kniver her i huset. En herre (Gubben sin) og en litt mindre dame-kniv (Snuppa sin).

Flotte detaljer, som mønsteret på kniv-bladet (det er ferdigkjøpt sånn)

Flotte sølv og lær-detaljer

Treverket i slira er itte akkurat tjukt

Det som er æller mest stas mæ treverket i dessi to kniva er at det kjæm herifrå Totenvika.

Kvalitetsstempel. Ælt godt hændverk bør signeres. Hænn er en dyktig håndverker, den godeste far min, men dæ veit je jo. Hænn har jo laga meg å ;) For 48 år sea i dag fækk hænn for fysste gong sjå resultatet ta det, mæ go hjælp ta mor mi som sikkert måtte legge bort strikkinga for ei stund mens den jobben vart gjort ღ

Ei dama må sjå godt ut

Jåla jåla, rattata

Får kænskje ta en liten vask hvis vi skar ut på vift.

 

Bak

Itte mas

Foran

Nå er je klar

Endelig vart dænna jåla ferdig. Je vart så trøtt ta å vente at je nesten datt ta pinnen.

       

(Som de kænakje ser, je har itte lært no om naturfoto og redigering enda, så je tæk frimodig bilder gjennom et itte helt reint kjøkken-glas;)

Je bor itte på fjellet og itte har det vøri frost her, men bjørka er sjuk ta sopp-angrep:(

        

 

GODT VALG I DAG, FOLKENS!

Mat-auk

 

Endelig går det ann å ta opp potet. Iallefall der det er bakkete og vatnet får rønni unna. 4 dagers go’vær er et under denni sammar’n og nå er det mere regn i vente. Vi skulle helst hatt 3-4 vikurs stabilt opphøldsvær vi…..

 

Noen finn seg mat der ændre har søle etter trøskinga.

 

Mens atter ændre syns sure rognebær i toppen på et tre er verdens beste høstmat.

Kos deg mæ din favorittmat!

Litt action en fredagskveld

Store og små, to og firbeinte koser seg i sola.

Det er såååååå moro å ri!

Instruktør’n måtte prøve seg litt å.

Go’ frædagskveld.

Litt filosofi

 

Et klapp på skulderen ligger bare noen få ryggvirvler fra et spark i baken, men gir likevel mye bedre resultater. (Bennett Cerf)

Go’ hælj!

Litt på kanten?

Je er ingen NATURFOTOGRAF

Betegnelsen fotograf er itte beskytte, så ælle mæ et kamera kænn bruke den, men… 

 

Mæ NATURFOTOGRAF tenkjer je på lange timer i kalde telt, våt sovepose, mye venting. tung opp-pakning, lange turer i villmarka. Dæ er så ITTE meg.

Nå er je nok mere gore-tex enn stilett, men tålmodighet som NATURFOTOGRAF har je itte.

Og så er det helst karer som er NATURFOTOGRAFER. Jo, je trur nok det er kjønnsbetinget. Itte at det itte er gode damefotografer, men i æll hovedsak konsentrer dom seg om ændre ting, og kænskje hælst inne-fotografering.  Je er ei knipsedame som lik å ta bilder ute, je.

Likevæl har je vørti invitert tæll å vara ei gruppe for NATURFOTOGRAFer her i distriktet. Noen kanonbra fotografer har bedt mæ seg noen glade amatører og vil dele sin kunnskap mæ øss.

Det er nesten for godt tæll å vara sænt.

Så nå skar je bli  bære tæll å knipse og itte minst redigere.

Tenkj at noen gidd bry seg om øss og laga slike opplegg helt frivillig :)

 

Men noen NATURFOTOGRAF blir je nok itte. Dæ blir å dra det litt for langt, litt over kanten liksom.

Neitakk tæll blutung ryggsekk, kalde, støle timer i kamuflasje og våte sokker.

Komfort er viktig,så en tur i naboens høne-gard er passe.

Ha en eggende fin fredagskveld!

Shopping-dilla?

Både Gubben og je har shoppe.

Je falt for et mere fleksibelt fotostativ da je var på Gjøvik Fotofestival og i dag kom det i posten. 

Det gjør makro-fotografering mere lettvint og derfor morosammere.

Har itte ti bilde ta herligheta, men det heter Manfrotto 190XPRO m/496RC2 kulehode

  Gubben hændler litt større når’n er i farta. Ny, brukt trøsker denni gongen.

Så i æfta har vi prøv-kjørt hårvår “leke”.

Min mæst tæll helårsbruk og lek, hass mæst tæll nytte når det gjell å arbe og tjene penger ;)

Je ønsker deg en fin kvæld. Håper du har no å leke deg litt  mæ å, thihi.