Om ei viku er det fysste syndan i advent~ventetida. Da er det offisielt lov å byne å tenkje på jula. Je må nok bære innrømme at je ælt har gjort dæ litt. I allefall på gaver. For je lik itte panikk-hændling på kjøpe-senter like oppunder jul. Å skar'n laga litt sjøl, så må'n jo ha litt tid på det. Målet er å ha dei fleste pakken klare tæll 1. desember. Da kænn en nyte adventstida mere stille og rolig heme mæ forberedelser der. Tenne lys, drekke gløgg, baka pepperkaker...
Når det gjell bakaing så må je bære innrømme at je har ei mor og ei svigermor som er mere ivrig på småkaker enn meg, og når det regner på presten, så drypp det litt på meg å. Bortskjæmt dessert-generasjon antagelig.
Je er itte helt sterk på lilla, så i år blir det kvit advent her i heimen. Je er itte helt "etter boka" ellers hæll. Har kjøpt nye, kvite stuggu-gardiner som skar få kåmmå opp tæll advent, slike gardiner ændre henger opp når sammarn kjæm. Men je syns det er greit å slæppe inn dæ væsle som er ta lys denni mørke tida, og så bor vi itte akkurat midt i trafikken, så vi treng itte stenge nyssgjerrige blikk ute.
Ventetid, ja; je venter nå mere på at sola skar "snu" og at det skar bli lysere tider, enn je venter på sjølve jula. På den mørkeste, lengste dagen i året må det vara lysfæst og kænskje en bitteliten skål i hemlaga stikkelsbærlikør. Det smakar liksom litt SOL ta den.
Og apropos mørket:
HUSK REFLEKS!!!