På en snurr?

 

I dag på et venteværelse:

Gammel dame: Jasså, er det ongdommer her å?

Gammle heks: Ongdommer? je er iallefall ingen ongdom. Dæ skulle dåtter mi ha hørt, så hadde hu fått seg en god latter.

Gammel dame: Dåtter? Du er da for ong tæll  å ha ei dåtter.

Gammle heks: Hehe, je er gammal nok tæll å vara bæssmor je. En er jo dæ når en nærmer seg 50 mæ stormskritt.

Gammel dame: 50 år du nei. Dæ trur je ittno på.

Da tenkte ei gammel heks mæ seg sjøl, at hu er nok litt på en snurr hu dama der. Men så kom det ei felles bekjent og ut frå samtalen videre viste det seg at den gamle dama slett itte var uttafor, men klar som dagen. Bære vældig selskaps- og pratesjuk antagelig og je lot meg smiske som bære dæ.

Men je har spile heme og når je ser der, så ser je ei gammal kjærring mæ grå-tendenser i håret og litt ta hårt som heng og sleng, så dætta mæ ongdommelighet er et avslutte kapittel for lengst. Det er jo mulig at det var de raue Ullhedina-sokka mine som gjorde at dama vart litt "fartsblind"

 

Apropos å vara på en snurr. Det er itte tilfeldig at det er kvitveisbilde her i dag. Naturen er å på en snurr for tida og her blomstrer altså kvitveisen. Men noen store kvite tepper som ser ut som snø er det itte tale om. To stakkars kvitveisblommer er observert på beite våres

Lille Mus Mei

Man tager:

En rest rosa PT2, skjøter på med litt kvit finull for å få nok.

Strikkepinner, heklenål, synål og en svart tråd-stubb

Vanlig tovevott-oppskrift ca 2 år og musetøffel-oppskrift frå boka “Strikk i en fei”

Sim-sala-bim:

Prinsessefingra kænn hølde seg musevarme i vinter.

Fantastiske bloggdamer

 

Je lær meg forundre hår gong. Her sitt je å skriv helt intetsigende og sutrede innlegg gong etter gong. Å skjer? Jo, masse koselige og oppmuntrende kommentarer frå nord og sør, øst og vest. Bloggdamer- de er dom æller beste.

I mangel på fotolys kjæm det nå litt farve frå arkivet. Ha en strålende dag og var stolt ta dekk sjøl. Hår og en sprer masse glede og inspirasjon.

Og den strørste glede du kan ha, det er å gjøre andre glad.

Takk tæll ælle sommen. Takk tæll dekk som føljer bloggen og gir kommentarer på ændre måter. Dæ lyser opp i en mørk november for ei gammal heks. Om en måned så snur det forresten….

Pause-innslag

I gode, gamledager hadde NRK gullfisker som pause-underhøldning. Dæ lyt je ty tæll å, for det er dårlig mæ inspirasjon for tida. Strikker litt, men det er grenser for å mange par svarte tove-votter som er interesant å vise fram da Dessuten nærmer deg seg jul og en må jo prøve å hjelpe nissen litt mæ produksjon og da kænn det itte vises her – enda.

Men: I'll be back- helt plutselig.

Ønsker deg ei go' viku.

Itte så værst læll

I går skreiv je et surt innlegg om et mangelfult kurs-opplegg je hadde rote meg borti. Je må innrømme at je som mange ta dekk å har kommentert, je å blir brå-sur når data og bil itte fungerer. I går æfta sendte je e-post ått kontaktpersonen for opplegget og jammen fækk je svar i løpet ta lordagskvælden. Det var service litt over forvente, så da er je fornøgd! Æres den som æres bør. Nå har je fått riktig link og riktige bilder å arbe mæ, så nå er det opp tæll meg sjøl. For mye data blir mindre strikking, for høgrearmen lik ingen ta dela, mens je lik begge deler 

Det er faktisk klarvær i dag, sjøl om sola itte makter å skinne på øss her i skyggebygda. Totenåsen er for høg og vi må vente tæll februar mæ å sjå solstråler her. Men det er jo itte langt å dra for å finne sola da. Je ser a skinn på Hamar

Go' farsdag!

Litt irriterendes

 

 

I dag fækk je ei kursbok i posten som je hadde bestilt. Ville lære meg mere om fotoredigering. Kurset var opplagt mæ online-bilder som skulle lastes ner og øves på. Men sjøl om kurset hadde vøri i salg sea mars i år, var neimen itte riktige bilder tællgjenngelig på nett. Bilden som skulle lastes ner er itt dom som en skar jobbe mæ seinere i kurset. Noen i bransjen som har gjort litt for dårlig jobb kænskje?? Litt ivrige på å sælja??

Når en er ivrig som en onge på julekvælden, så blir en jo litt bråsur. Derfor "hevner" je meg mæ å bruke noen ta dei ubrukelige bilden her.

Bære for å blidgjøra meg sjø litt.

 

Bare du kan gjøre det beste ut av den unike muligheten du har ved å være deg selv!

Sitat fra ei bok jeg har fått av BeritT.

Derfor skar je vara unikt sur noen minutt og så skar je gå ut en tur i gråværet og vara blid når je kjæm innatt 

Go hælj!

En smak ta sammar

 

Mæ dessi etternølera her som fortsatt væks utafor husveggen min, leker je at det er sammar enda.

På folkemunne kæller vi denni for Dag og Natt

Nå er natta mye lengre enn dagen, men snart snur det.

Ha ei fin natt!

De gamle er eldst – og best

 

Noen les sikker innlegget mitt HER om veteran-radioen min som fækk avløsning.

Men det vara itte lenge. Ei hel viku virke det nye “vidunderet”, før det sa takk for seg.

Itte mye å læt seg imponere ta akkurat. Irriterende er det å. Men det er litt i overkænt bruk-og-kast, så je får ta meg en tur tæll Gjøvik att en dag da. Itte kjøpte je det billigste alternativet hæll, for je hadde en tanke om at den kunne vara ei stund, om enn itte i 30 år kænskje. Grrrr….

 

EN ting fækk je rætt i: Gubben klarte å finne et nytt hematt åt gamleradioen. Men nå får den kåmmå innatt på badet litt tæll å da :) Godt det er noen gode, gamle å stole på.

Ønsker deg ei fin hælj uten tekniske problemer!

Nesten katastrofe – enda en gong

Så har det altså vørti mørke høstkvelder, våt asfalt og yr i lufta. Likavæl går folk freidig og glade langs godt trafikerte væger uten antydning tæll refleks.

Her om kvelden fækk je sjå en slags skygge i vægakænten, som viste seg å var øya aua på ei lita bikkje. Ut mot vægen gikk en ong gutt je itte såg før je var helt innpå. Altså, hænn hadde flaks da, den onge mannen, at hænn itte havne på sjukehus mæ leie skader, men forhåpentligvis kom seg trygt hemat. Og det er itte for dæ je driv no slags rally-kjøring om høst-kvelda. Je tæk det mæ ro, for je veit å som ræk langs væga-kænta. Men for dere egen skyld og ælle som er glad i dekk og itte minst ælle sjåfører som uforvaranes kænn kåmmå tæll å kjøre på noen:

BRUK REFLEKS!

Tegning: Herb Skogstad, Oppland Arbeiderblad.

Tjuv-radden si straff

I dag var det plutselig et salig leven uttafor stueglaset her. Da je kom for å sjå, satt ei skjør godt fast mæ hugge mellom borda i veranda-rekkverket. Slik går det når en er grisk etter ændre sin mat

Hele fuglen hang der og dingle, mens en hel flokk både kråke og skjør prøvde å hjelpe tæll, iallfall mæ mye lyd. Je hadde itte hjerte tæll å sjå på drama lenge, men flaug ut og fækk laus tjuvradden, i håp om at den har lært

Prøv å itte legg merke tæll det grusomt nedmøkke rekkverket da. Tæll våren blir det storaksjon mæ høgtrykks-spyler og malekost. Grønska har virkelig sli seg tæll nå denni milde og våte seinhøsten. Å mine små fuglevenner skit noe helt enormt når dom et. Det ser grusomt ut. Neste vinter blir nok fuglematinga litt mindre fotovennlig og plassert lengre unna huset.

 

Men altså, skjøra er fri og frank og je har skrivi enda et fugle-innlegg. Je angre på at je itte tok mæ kamera ut, for det var ganske fornøyelig å sjå bakparten som hang der og dingle. Men da var je altså så opptatt i redningstjenesten, at je glømte meg helt bort. To ting på en gang, det går jo ikke Ikke på en tirsdag…