Evig eies kun et dårlig rykte

For den som voks opp på -70-tallet, så er itte ælt i retrostilen like gromt. For meg er fortsatt minnet om tapetmønster og gardinstoffer frå den tida nærmest litt traumatisk;)
Her er et lite tællbakeblikk tæll Moelven-husets storhetstid. Moelven var heldigvis litt moderate mæ store mønstere på sine vinyltapetveggplater. Men det var vel ta praktiske grunner. Ittno digre roser som skulle møtes midt på veggen. Mørke lister og ænna fint stasj var det jo ;)

Ingenting varer evig....

Itte engong ei hælj heme gjør dæ. Nå er je godt i gang mæ daglige gjøramål her på berghylla.
Hæller itte mote varer evig. Ta en titt på åssen heimen såg ut på 1950-tallet:






I detti huset bodde en familie på mor, far og fem onger. Enda leide dom ut et rom ått ei sydame. Soverommet i bakre hjørne fækk je itte ti bilde ta, men uansett var det itte rare boltreplassen.
Bilder frå Maihaugen

Ute på prøve

Etter vel to vikur på berghylla sætte je kursen hemattover om frædan. Planen var bl.a. å ta bilder ta flomskader rundtomkring her, men dæ har slett itte vørti no ta. Nå var itte vi dei værst ramme hæll da, men det er itte langt etter værlause heimer er nå.

Men 50årsdag har je da feire, mæ brask og bram. Dom kjæm tett dessi begivenheta nå for tida, den 5. på tre vikur ;) Nå må je få understreke at det slett itte var min dag denni gongen hæll, dæ er leeeeenge tæll dæ;)

Her er gårsdagens akevittkake. Pynte litt lettvint for bakerdama hadde glømt å tenkje på finishen. Smaken var vistnok bra og da får det vara bra mæ dæ. Je går jo på avstressingskurs, så je kæn itte ta tongt på slik. Gjør ditt beste og det er godt nok lærte je her om dagen. det er vel sænt, men når det gjeld kakepynting så er je iallefall en enkel amatør.

Je må be om unnskyldning for at je er litt sløv og sein mæ å kommentere ått ændre der je sitt på fjellhylla. Je har itte fønni den riktige arbes-stillingen mæ lånt data og gammal skrivepult, evt stol. Da går det ut over rygg og nakke, derfor tæk je det pent og kjæm sterke tællbarsatt.

Nå er det snart mædda og så sætt je kursen nordover for nye vikur på fjellet. Det er lenge tæll je er utlært enda.

Hipp hurra

Hobbygåsa er 50 år i dag. Så nå smeller alle champagneflasker og fyrverkeriet lyser opp Fjellhall-by'n. Iallefall borde det vara slik. Je er litt for langt unna tæll å sjå.

Et litt dårlig utvalg mæ bilder på denni dataen gjør at je sender en bukett duftende erteblommer som hælsing. Prøv i allefall å tenkje deg at det dufter godt da Tone. Det er vel ment herfrå berghylla.

Ælle gode ønker om mange gode år framover og mange fine fototurer. Det er kjæmpekoselig å vørti kjent mæ deg, både på bloggen og i det virkelige liv.

Et norsk ikon

Den velkjente røde telefonkiosken stammer fra en arkitektkonkurranse som ble arrangert av Oslo Telefonanlegg i 1932. Vinneren ble Riks tegnet av arkitekt Georg Fredrik Fasting i Bergen. Den renskårne kiosken er ett av våre fremste eksempler på funksjonalistisk formgiving. Den ble fra starten ferdigprodusert på Oslo Telefonanleggs eget verksted. Den er laget av sprøytelakkert stål og glass. Telefonkiosken ble en suksess, og over 70 år etter at den så dagens lys er den fortsatt i bruk. På det meste skal det ha vært utplassert om lag 6 000 rundt omkring i hele landet.

Fram til 1970-årene måtte man stå på venteliste for å få telefon. De manuelle telefonsentralene kunne ikke utvides tilstrekkelig, og det var heller ikke uvanlig at flere abonnenter delte linje. Sentralen sendte ett klemt med klokken på telefonen for a-nummeret, to klemt for b-nummeret. De som hadde telefon tok gjerne mot telefonsamtaler til hele nabolaget. Først ved utbyggingen av automatsentralene i 1970-årene ble telefon å regne som allemannseie.Fra www.maihaugen.no

Det vart slutt på detti raue smykket da vi gikk inn i mobil-ælder'n. Visste du forresten at arkitektens barnebarn har bygd om en slik telefonkiosk tæll dusj. Dæ må vara gjennbruk ta beste merke ;) Sjå her: http://www.austagder.kulturnett.no/sitepageview.aspx?articleID=9517

Langsomt ble landet vårt eget

I går var je altså på Maihaugen på Lillehammer. For deg som itte kjinner tæll denni plassen, ta en titt på www.maihaugen.no

Maihaugen er et allsidig museum og fysste drypp kjæm nå.

Det er bittesmå smakebiter frå utstillinga LANGSOMT BLE LANDET VÅRT EGET. Je har noen bilder her, men dom yt itte utstillinga rettferdighet i det heletatt. Je måtte bruke blits, så mye ta stemningen i vandringa blir borte. Lys, lyd og luft får je itte fram her, itte knirk i brygga og ruglete brustein, men dæ er jo å viktige element i opplevelsen. Så je kænn bære kort og godt anbefale en tur innom for dom som har anledning.
Maihaugen er så mye mere enn detti, men dæ kjæm je tællbarsatt tæll. Akkurat nå er Blogger og je litt lei ta næn;) og skar Snuppa få att en data som itte er skamsli, så får je bære si: God tur gjennom mange tusen år mæ norsk historie. Frå istid tæll Berlinmurens fall, resten av historien må du lage selv.

I måneskinn

I dag har je vøri ute på eventyr, men dæ får je kåmmå tællbarsatt tæll i seinere innlegg. Nå er det bære månen over Hafjell og je som konstanterer at det har vøri ei fin hælj. Bortsett frå at je har fått deler ta en sang på hjernen. Det er no om måneskinn og je trur det var Ivar Ruste som sang den på tv'n i min barndom. Ja, dæ sier seg sjøl at je byner å dra på åra......
GOD NATT!!!

Helt i tåka

Itte nok mæ at det er litt tåkete i huggu av og tæll, nåja, mæste ta tida da, så heng tåka tett som graut rundt husa her. Det er nesten så en lyt ha GPS for å gå frå hus tæll hus. Når det kjæm meldinger om sammarsvær frå både Bergen og Trøndelag, så er det virkelig så en lurer på å en har å kjøra akkurat her. Vi fortjener vel strengt tatt itte detti vi som er her mæ gode forsetter om å ut å lea på øss. Dørstokken blir litt ekstra høg i slik vær. Men dæ får en vel bære prøve å glømme da og kåmmå seg ut mæ sol i sinn ;)

Ja, Hobbygåsa, je har lyst tæll å reise hematt etter makroobjektiv og stativ, men da trur je jammen je får ta mæ deg opp hit i såmmå slengen, så je har noen tæll å bæra utstyr opp og ner dei bratte bakka her ;)
Litt irriterende er det jo av og tæll å bære ha et lite kamera tæll rådighet, men det er kjækt å bære kunne putte det i jakkelomma. Dessuten blir det litt mere gåing og itte bære kryping i grøftekænten da.......

GOD FREDAG!!!!!!

Flora og litt tæll

Soria Moria slott;)


Litt utsikt må tæll.


Je klarer jo som kjent itte læ vara ta bilder ta slik som væks i vægakænten når je går tur. Her er gårsdagens porsjon.





Så får je lette på rompa og finne ut å henn dagens tur skal gå.

Pausefyll ;)

Nåja, fyll og fyll. Kænskje heller et langt gjesp;) Dagen går fort mæ både det eine og det ændre på programmet, itte minst MAT. Det er nok Bukkene Bruse som er tæll sæters for å gjøra seg feit. Ittno å klaga på i den retning, nei.
Men når je itte rækk ta aktuelle bilder, så har je itte arkivet mitt mæ meg. Dæ savner je bittelitt. Men pyttsann. Det må vel bli glippe i tåka og tur ut i terrenget seinere i dag.



Litt strikking blir det jo innimellom, men je fækk bynt på et litt langdrygt prosjekt. Itte så stort, men så var det tålmodigheta da, hehe. Å strikke sjal og byne i nakken er greit for å få nok gån, men de siste omganga er liksom itte så motiverende. Dagens luksusproblem mæ ændre ord.

Forresten er je på go tur tæll å bli grundig bortskjemt her je sitt oppå fjelltoppen. Det svinser blide vaskedamer (åffer er det bære damer som vasker?????) rundt her og stusser og pusser, så je føler meg som ei dronning. Dæ er luksus dæ! Men slett ittno problem;)



Nå er je snart klar tæll å ta imot dagens dose lærdom.

HA EN FIN DAG DU Å!!!!

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

I dag har je vøri litt rundt i bygda her je har lænde for tida og je lætt meg imponere og forundre ta Ola Normann. Det er itte måte på å henn folk bosætt seg. I dei bratteste bakker og grisgrente strøk. Mæ dårlige og smale væger. Tenkj å reise på arbe, skole og butikk på mange ta dei elendige og rasfarlige væga her i lændet.



Je trur nok den som planlegg og styrer her i verden hadde ei meining mæ at akkurat je havne på flatbygda, høgderedd som je er. Riktignok er det mange som syns vi bor bratt tæll, i flatbygdmålestokk, men vi gjør jo itte dæ, egentlig.




Nei, æll respekt for ælle tålmodige sjeler som høld Bygde-Norge i gang. Det vart stusselig uten.

Mitt lille land-2

Øyer og Hafjell i Gudbrandsdalen.
Bedre seint enn aldri. Endelig vart det så klart at je fækk bildet je ville ;)

Konkurranse hos Petunia. Je får itte tæll å linke her, men håper på tilgivelse. for slik kløneri. Sjå linken på høgresida i stella.

Dagens dose frå fjelltoppen

Etter en nokså tåkete start på dagen kom sola!!!!

Litt fredagsbilder

Litt tåke og mye regn er utendørfasiten i dag. Je var heldig da je gikk tur og hadde gløtt ta sol. Je var itte før innatt før det hølja ner.

Fjolls tæll fjells

Her er mitt lille rede for 6 vikur;) Nå har je bynt interiørblogg je å, hehe. Måtte bære prøve å få tæll bildeopplastinga. Det var nok itte så komplisert, det gjell bære å ha en hjerne som virker.
Et ænna "problem" her er at det er så god mat, ofte ;) Åssen skar en sjå ut når en dræg herfrå tru????

Nå skar je prøve å få laste opp detti og går det bra så kjæm det flere bilder. Je har sjølsagt vøri ute på en liten befaring millom måltida. Godt i gang mæ et strikkesjal er je å. Har møtt på noen likesinnede, strikkegale her, heldigvis.

Go frrreddda!

Lånte fjør og bratte bakker

Nå har Gamleheksa fløtt tæll fjells, på sætra for å gjøra seg feit hæll no i den dur. Ælle kjediser mæ respekt for seg sjøl er på rehab for å kurrere seg for de underligste uvaner. Je er på rehab je å, men itte akkurat for å bli kvitt vanar, kænskje hæller laga noen nye og gode.

Je sitt på en bergtopp 700 m.o.h og ser bære granskau. Men ellers er det bra og je går på 6 vikurs opphøld mæ godt mot, trur je ;)

I anledning turen min har Snuppa lånt bort yndlingsdataen sin. Je er itte helt fortrulig mæ den enda, je da :D Itte har je det vanlige bloggredigeringsprogrammet hæll, så det kænn hende det blir noen snodige innlegg framover, men dæ får bære stå si prøve, bære je får kommunisert litt mæ omverden. Foreløpig får je en gong itte tæll å laste opp bilder, men je finn sikkert ut ta dæ etterhårt. Så da får de klare dekk mæ tørrprat herifrå så lenge.

For øss gærne jinter

Godeste Alf Prøysen hadde hjerte for øss ælle, sjøl for øss som kæller øss gærne jinter. Tusen takk for fin sang Alf. Den har vi hatt mye glede ta.

En ta dei likeste sammarssanga for meg. Tja, mange ta dei sammarssanga je lik best er skrivi ta forfatteren her frå Prøysenstuggua.

 

Apropos gærne jinter, så sender je ei hælsing ått nabo’n som fyller år i dag. Neste år skriv vi ratt sang ått deg på denni melodien, hehe.

Å gå bort en tur

Før i tida så var folk så mye mere flinke tæll å gå på besøk. Tæll og mæ ubedt.

 

Slik gjør vi nesten ældri lengre. Itte kjæm det mange innom som itte er forhåndsvarsle hæll.

 

Fysst var det tv’n som fækk skylda og nå lyt nok data-verden ta sin del ta ansvaret.

Det er lettere å ha venner på Facebook enn i den virkelig verden;) Det finnes heldigvis unntak, men det blir lengre og lengre mellom. Jammen er dæ synd. 

Jammen trur je det lyt bli forsettet mitt, å kåmmå meg opp tur sofan og ut på besøk. Det treng vel itte vara nyttår for at en skal har forsetter, vel???

Je ønsker deg ei fin viku og takker for ælle gode bekjentskaper je har fått via Blogglandia. Det er itte helt bortkaste tid, tross ælt ;)