Plutselig tilbake

Her har det vøri stille noen vikur nå. Sjølsagt har je fått kommentarer frå far min på dæ, men det har sine grunner. Fysst var Gubben og je 14 dager på Tenerife, årets bondeferie. Helt herlig.

Da vi kom hematt var internett skikkelig grinete og virke ca 30 sekund om gongen før det braut. Så rask er itte je tæll å laga innlegg gitt. Mæ hjælp ta leverandøren fænt vi ut at det var en telefon i huset som var årsaken. Nokså merkelig, for akkurat såmmå oppsettet har virke i 1 1/2 år. Velvel, nå kom vi øss da ut i verdensveven att.

Når ting bynte å funke så kom det ei slik automatisk oppdatering som gikk litt på snei. Google var plutselig det farligste i verden for denni pc'n, så da kom je itte inn på bloggen, fækk itte kommentert eller google. Plutselig i dag ordne det seg og nå er je jommen i bloggverden att. Hurra!! Men klok på denni teknologien blir je visst itte mæ det fysste. Uansett: bære det fungerer er je fornøgd. Ellers blir je ganske bister…. Litt bitcy liksom

 

I går fant je den fysste blåveisen for i år  

Je ønsker deg ei god viku! Det er herlig at det er mars.

Snipp snapp snute..

..så var denni sammar'n ut. Iallefall er det september om bære noen timer. Været i dag er høst, men det er meldt bære dager framover. Dæ sætt bonden her i huset pris på. Je å, når sænt skar sies og dæ skar det jo.

Go' hælj ått dekk ælle!

Over stokk og stein

Her rår latskapen. Det er over 3 mnd sea siste innlegg og slik er det ittno grunn tæll, egentlig. Sammar'n har vøri mangfoldig frå en vældig blaut vår og juni, tæll mye finvær i juli og august. Je har nesten itte ti bilder i sammar og lurer egentlig på åffer. Får låvå meg sjøl bot og bedring. Og så får je håpe at noen gamle bloggbekjentskaper husser meg og stikk innom

Kaffetorsk-kaffe

I august –82 drog je tæll Trondheim for å lære mere om mat. Som så mange ændre møtte je opp fysste skoledag uten å kjinne noen, men mæ magan full ta sammars-fugler. Men som det ofte går i slike settinger, det gikk itte lenge før je var kjent mæ mange kjække folk. Noen blir en jo bære venner mæ enn ændre, men egentlig var vi ganske sammensveise i klassa. Vi var en sosial gjeng som kom frå store deler ta kongeriket Norge.

Men les du overskrifta mi: KAFFETORSK-KAFFE? Å har det mæ saken å gjøra? Jo, i forbindelse mæ en Reunion i hælja (som je dessverre itte kunne vara mæ på), så fækk je besøk ta to langvegsfarende, gode venninner frå studietida. Det var faktisk 18 år sea sist vi møttes og dæ er ei SKAM og må itte skje att! Vi mimre og koste øss værre. Den eine ta dessi solstrålen ta noen damer havne i Lofoten etter endt skolegang og er der enda. Tiden forandrer seg og i dag er hu innehaver ta bl.a Huset kafé i Leknes.

 (Oldemor sine gamle kopper måtte fram i dagslys nå)

Hvis du skulle finne på å dra på Lofot-fiske og få en torsk på mere enn 30 kg, ja da får du KAFFETORSK-KAFFE frå Huset kafé i premie (se her for morosamme bilder). Og jammen fækk je slik kaffe je å, og den lufter og smakar helt nydelig i hoppes mæ solbær-praliner. Tenkj å få noe slik da, je som itte har vøri i båt på "Lofot-havet" på nesten 28 år. En liten robåt-tur utafor noen rorbuer på Hamnøy. Den gongen fækk vi bære småfisk (hældigvis), nok tæll en sein mædda. Men du store verden så godt det var mæ lever og rogn og hele pakka. Itte hårdagskost for en totning mæ slik fersk sjø-fisk på den tida. Ny Lofoten-tur har vøri en drøm sea da. Så får vi sjå da, om DRØMMEN BLIR VIRKELIGHET snart.

TUSEN TAKK FOR BESØKET VIGDIS OG MAY BRITT !!!

Horisontal jul

Som så mange ændre har je tællbrakt jula mæ feber i ganske stabil positur i senga og på sofaen. Hele jula og nyttårhælja attpå. Itte mye hæla i taket her, nei Men slik går da sakte, men sikkert over. Nå er det nytt år og nye muligheter. Slangens år i følje kinersera. Je syns vel dæ høres litt skummelt ut je da.

Nyttårskvelden hadde je panoramautsikt tæll både by og bygde-strøk og såg mye fyrverkeri. Je blir helt "sjuk om hjertet" når je ser ælt vi fræser i været på noen minutt den natta.

Når je tenkjer på dei 11 milliona som trengs tæll ME-forskninga i Bergen, hadde det vøri lett å samle inn dom ved å få bære litt ta penga vi sløse bort på fyrverkeri. Nå har itte je kjøft så mye som et stjerneskudd denni gongen, så mine kroner går direkte tæll ME-foreningens sitt kontonummer 1503.32.04334. Har du noen kroner tæll overs du å, så er det sikkert plass ått mere der Les mere HER  hvis du er interesert

 

 

Godt nytt blogg-år!

20.12-2012

Enda en spesiell dato og det er vel noen som har varsle at dommedag kjæm i kvæld kl 20.12. Je er optimist denni gongen å, og trur på en dag i mårrå.

Je satser hæller på å feire solsnu /vintersolverv i mårrå kl 12.12.

Det har fløtt inn en ny krabat i Hekseheimen sea sist. Kaffenissen var Orlaug sin gi-bort før jul og utrulig nok var je heldig nok å vinne   Orlaug bor på Evanger i Voss og derfor håper je at Kaffenissen er like begeistre for pinnekjætt som je, slik at vi kænn ha øss et festmåltid etterhårt.

Her har studenten kæmmi hematt på juleferie og forberdelsa ellers går sin skjeve gang. Det blir nok mat på bordet og gaver under treet i år å. Tida fyk agale og blogging blir det lite ta. Men kjæm ændre og roligere tider på nyåret, ja, hvis itte dommmedag kjæm fysst da…

GOD JUL ønsker je ælle mine gode bloggvenner.

Je er her læll je

Er Gamleheksa dau? fækk je spørsmål om for noen dager sea. Hænn som sporte visste vel at je er i live, men var litt “bekymre” for mitt alter ego, altså. Vel, både je og Gamleheksa lever i beste velgående. Je er itte dau, bære døvin.  Je er jo som kjent i nær slækt mæ høggormen og trives bæst når je kæn kose meg i sola.

Det er høst og Skibladner har ti sine siste turer for året. Denni gongen som forskningsfartøy. Itte såværst å vara som poteten, å kunne brukes tæll ælt.

 

Apropos potet og høst, så pågår innhøstinga for fullt her nå. 5 gode menn tæk seg ta poteta, mens Gubben og en snill nevø tæk seg ta kønntrøskinga. På bildet over her er det naboen som får inn sine poteter (Lat fotograf ama, som itte gidd gå langt for å knipse)

I natt var det frost her og je måtte redde inn noen tomater i håp om å få en smak i år å. Den gule har klart tre små som er opp-etine, mens den raue enda har tællgode å bli mere enn bære bittelitt orange-rau. Je venter og håper…

 

I dag var det huskaldt så je har fyre opp i ovn samt krøpi tæll korset og fønni ullsokka. Sammer’n, som ældri kom, er definitivt tapt.

Go’ hælj!

På vent…

Det er litt stille her på bloggen for tida, men ferie skar vel ælle ha, sjøl den som blogger. Ælt er bære bra, men litt småtteri å gjøra før Husets datter fløtt om kun få dager. Travelt er det jo å følje mæ på OL. Trampoline, badmington, synkronsvømming og mye ænna ta interesse der vettu.

Nå er sola framme å, så det er minst mulig tid innomhus. Ute er det nok å gjøra mæ å fjerne røtne blommer og plænter. Vårherre eller åkke det er som styrer været, har vøri raus mæ det våte nå. Vi skar egentlig levere potet i dessi dager, men det er itte lett å få tæll dæ. Nå håper vi på bære tider og flere høgtrykk.

Rekrutering er moro

 

Nabojinta og je har hatt mange koselige stunder sammen når je har lært a å strikke og hekle. Men dæ passer i grunn bære som vinteraktivitet. Nå har a kjøpt seg speilreflekskamera for jøbberspenga sine og da måtte vi ha en liten fotosafari i hoppes.

Full konsentrasjon, men urolige fotomodeller som helst vil vise fram stjerten.

Itte ælle bilda blir som fotografen hadde tenkt ;)

Å vara fotomodel er en krevende jobb. Nokså glamorøst å ;D Kykkelikyyyyyy

Det tæk på å vara fotograf å. Etter en slik runde er det godt å vara “stor trost” og finne seg noen ferske jordbær.

Vi tok en runde tæll etter detti å, men da la “lærer’n” att kameraet sitt heme for å fokusere litt på å lære bort minst mulig tull. Rekruten har helt klart et godt hændlag mæ kameraet ælt.

Det står da tæll liv

Det vart plutselig stille her på bloggen, egentlig helt uten grunn. Eller kænskje fordæ je har hatt det litt travlere enn ellers mæ det virkelige liv. Ittno farlig har skjedd, bære sosiale og koselig ting.  Men når hinta byner å kåmmå om at det er lenge sea jeg har hatt innlegg, så er dæ koselig. Det viser da at folk kikker innom her og je håper da at itte dæ er bære ta plikt.

Vi vart da ferdige mæ vårønna tæll slutt. Da var juni 1 time gammal. Så seine har vi nok itte vøri før, men dæ får værbestyrer’n ta ansvaret for.

 

Denni hælja har vøri særs sosial, men kamera har fått ligge i ro heme.  Arkivet er fullt ta bilder, så da bruker je dom.

Fysste post på lordagskvælden var Urbane Totninger på Kapp. Dæ er en trim som lattermuskla kjinner i mange dager etterpå. Fantastisk moro som anbefales.

Så bar det rætt i 50 årslag ått en god, “gammal” venn. Der var det mange gamle bekjentskaper som dukke opp. Folk je sjelden ser nå for tida. Det var nesten som å vara tællbarsatt i BU-tida. Skikkelig koselig. Flere slike lag; ja takk!

I går fyllte Gubben urunde år, så vi skulle itte feire så hardt. Men det vart biff-mædda på Viken II sammen mæ bygdas blide og joviale ordfører og koselig frue. Hæll som vi sier her på Toten når vi skar skryte ta no’n: det helt ælminnelige ordfører-paret ;)

Ja, slik går nå daga. Så lenge det er mere enn 15 varmegrader og itte snø i sikte, så er je fornøgd.

Å tællslutt ønsker je deg ei feiende flott juni-viku. Nyt sammar’n.

Det fins itte måken…

… tæll jinten på Toten.

Her er to prakt-eksemplarer:

Snuppe 1 og Snuppe 2 som er russ for ændre gong. Grønnruss i fjor og raue i år.

 

Plutselig tilbake

Helt plutselig hadde det gått nesten ei viku sea førje innlegg gitt. For å itte få en masete telefon frå far min som syns je er en træg blogger, så får je legge ut litt smått og stort frå vikua som har gått.

Snøen har kømmi og gått 2-3 gonger. Kong Vinter hadde altå itte glømt øss på Indre Østlænd hæll, sjøl om vi vart skikkelig bortskjæmte i mars. Personlig kunne je vel tenkt meg å bytte om litt på dæ, for nå skulle vi jo vøri i full gang mæ vårønna. Je begrip itte åffer je itte får den værbestyrer-jobben, for je veit jo så væl åssen været bør vara

 

I dag har en ta mine  gull-jinter i nabolaget 8 årsdag. Viktige saker dæ gitt og da mæ det tæll gave. Det var litt ta hårt i årets innpakning, bl.a denni lua. Det heter vel cupcake-lue, men her har vi itte slike moderne greier, så vi kæller det sjokolade-muffins mæ non-stop.

 

På og rundt fuglebrettet er det stadig mere livatt. Rødstrupa er itte lett å få ti godt bilde ta, men je prøver og prøver.

 

 Bokfinken Knut har bedt inn tæll slektsstevne og her er Fetter Petter mæ det blå nebbet.

 

Å vara plænte og bo inni huset her er en risiko-sport. Det har lett for å gå gæli mæ dom for å si det slik. Men nå har orkideen je fækk ta svigermor på jøbbersen min i fjor høst kømmi mæ over 20 nye knupper. Den fysste har akkurat sprøtti ut.

Ha en spretten lordagskvæld.