Ærta Bærta Sukker-ærta

Slik trur je Vær-Guden, Vær-Heksa eller åkke det nå er som sitt og styrer sol og regn, sitt og traller for seg sjøl for tida." Ærta Bærta Sukker-ærta. Je kænn laga slik vær je vil, tralla-lal-la."

Go'været varar omtrent akkurat en dag, slik at Gubben såvidt kænn byne på litt innhøsting, før det kjæm ei ny regnskur hæll to.

 

Mjøsa er stor og trekker seg oppover på jordet. Her høste vi høy for noen vikur sea.(Bildet under)

No' kønn byner å modnes, men det trengs soltimer for å laga mat-kønn ta det. Går itte dæ, så blir det dyrefor og mye dårligere betalt.

Farmen "koser seg" i solskinnet og utnytter hårt minutt mæ livgivende energi frå sola.

 

Itte ælle vækster er like ønsket og nødvendige, men dom kænn vara morosamme å sjå på for dæ.

 

En del potet som venter på å kåmmå i hus. Ingen Kims, ingen kos, vettu

Kjære vær-bestyrer eller å du nå kæller deg!! Prøv å gå den "smale veg" ei stunn og gi både plænter og folk sol tæll å "lade batteria mæ" Vi treng dæ før en ny,  laaaaang vinter.

Tomata mine er eksempler på at det har vøri låg jønnomsnittstemperatur og lite sol. Frilændsdyrking er jo et "sjansespell", men mæ bære to plænter så tæk je itte så store sjansen. Tomata på det eine bildet skar bli gule og dom ændre raue. Men når og om dæ skjer er nok mere uvisst. Så stusselig stelt har det ældri før vøri på dei åra je har hatt tomat ute.

"Ærta Berta ~ når de er så dumme at de bor i detti ænsles-lændet langt mot nord så kænn de ha det så godt!" Joda, je hører'n syng…… Men je ville itte bodd no' ænna stelle læll!!!

Knivmakere

Je kjæm jo frå knivmaker-kommunen Vestre Toten. Kommunene som har kniver i kommunevåpenet sitt. Det har je skrivi om før i detti innlegget HER.

Onkel'n min er ta ei slekt mæ knivmakere i mange generasjoner og slektsledd. Je kjæm godt hau det vesle knivmaker-værste' bak huset der. Mange familier hadde knivmaking som attåttnæring på småbruket og det foregikk nok for det mæste inne på kjøkkenet mæ kjærring og onger som mæ'hjælpere. Å ha eget værste var flott, sjøl om det itte var store huset. Etterhårt vart RA og ammunisjonsproduksjon arbesplassen for dessi flinke kara. Knivmakeriet døde nesten ut, men Vestre Toten Knivklubb har ti fatt ti tradisjona og videreført dom. Skar en laga en kniv nytter det itte bære mæ skaft og slire som en kænn laga ved kjøkkenbordet. Da lyt en ha ei smiu og en dyktig sme' for å laga gode knivblad. Knivklubben har bygd opp ei slik knivsmiu mæ værtse på Raufoss. Ved Fugleparken for deg som er litt kjent. Der har je vøri og kikke.

 

En dyktig sme' måtte kunnja smi dæ som trengtes, kniver, låser, resskap mm

Å vara sme' er en varm og fysisk krevende jobb

Vasskraft var jo da kjækt så en kunne få go' hjælp mæ hamringa hæll å det nå hetter. Men je skar låvå deg att dætta bråker. Sikket mange hørselskadde sme'er i si tid.

Vasshjulet i fart.

Blide og ivrige knivmaker viser fram kunsta sine mæ skaft og slire ått interresert publikum

 

 

Mye gammalt utstyr og resskap er ti vare på

Et utvalg Toten-kniver og ændre kniver

Minnenes melodi

Je trur det var en sang som hette dæ en gong i verden. I dag er det je som nynner på min egen minne-sang.

Gårsdagen vart en merkelig dag for meg. Mor mi og je skulle på en snartur på Friluftsfestivalen på Raufoss. Itte kunne je ane at je skulle møte utrulig mange kjensfolk frå oppveksten min der. Folk som je itte har sett på årevis. Mange slektninger, ja en tremenning je itte hadde hælst på før dukke sannelig opp. Vi var innom grava ått besteforeldra mine og grava ått barndomsvenninna Randi som døde så æltfor tidlig, for nesten 15 år sea. Litt på godt og vondt altså.

Moro var det å sjå at raufossinga sto i kø for å kjøpe kvalitetspotet frå Gubben. Væstertotninger kænn jo itte læva bære ta ammunisjon dom hæl ama ;D Det vart itte mange bilder derfrå for kjæften fækk det så travelt mæ å skravle og da hadde itte hjernen mere kapasitet.

Mens je hadde det som mæst “travelt” mæ å prate mæ gamle kjente, så ringer det ei lur, men snill venninne ta meg. Hu har  på finnurlig vis fønni ut at je er i trakten. Hu treng skyss på Russejubileumsfest. Om je kunne vara så snill? Nå har det seg slik at je var russ mæ såmmå gjengen je å, og var bedt på den festen. Men på grunn ta skranglete kropp og dårlig hælse hadde je valgt å itte melde meg på. Men nå vart det jo tur innom for å hælse på gjengen læll. Sea vi har vørti så gamle, flere som er bæssforeldre, så bynte det hele kl. 16.00 på æftan. Og je reiste att i 18.00-tida. Itte natterangel akkurat for min del, men styggelig koselig. Je har itte sport om lov tæll å blogge dessi bilda, så det venter meg nok en hel del bråk nå. Men je vil tru dei fleste ser at det er en fordel at bilda vart tin tidlig på kvællen og bær over mæ meg. Dessuten er det lurt å husse på at je støtt har vøri nokså sær og faktisk var edru hele russetida. Derfor husser je en hel del det itte vart sport om på quizen og som kænskje itte skar prates så høgt om, hehe.

Je håper ælle hadde en koselig kvæll og for ælt je veit er det kænskje non som høld på enda. Itte ælle bar like mye præg ta att dom har vørti bæssforeldre :D

Det hele bynte mæ en quiz frå barne- og skoleåra. Dæ tok vi sjølsagt på største alvor og gikk inn for mæ liv og lyst :D

  

Er det noen i Blogglandia som veit å mange episoder det vart laga ta serien “Pompel og Pilt”????

Noen har såmmå sveisen som på videregående og ændre har vørti mere tynne i hyssingen. Da er det greit å kunne dele.

Itte ælle russe-minne-fester har et slik morskt “karaoke-anlegg” tællgjengelig. Om det vart spelt inn no musikk iløpet ta natta har je itte ti rede på enda, for je går ut frå at det er for tidlig å ringe noen å spørja. Men mæ så mange gitarhelter, trommiser og ændre musikkere samle, så regner je det itte var stille hele natta. Det var sikkert noen dua-dua-damer i farta å når klokka nærme seg midtnatt. Noen har kænskje skjønt at vi var bedt tæll Studio-Studio på Bøverbru.

På noen timer fækk je på en måte re-opplevd livet mitt frå je var 1 tæll je var 19 år.  KOSELIG!

“Nå må du skjerpe deg”…

…”hæll er du sjuk kænskje? Omtrent slik let det i tælfon i æfta da min kjære fader syns Gamleheksa var litt træg tæll å kåmmå mæ nye innlegg. Joda, hænn har rett. Det skjer itte mye her om dagen. Men det er vel itte mi skyld at tida flyg så fort at det blir att  lite tid tæll å pønske ut blogginnlegg. Men så får je skjerpe meg da, å ta mæ kamera ut på tur. Det har liggi att inne når je har vøri på gåturer i det siste, mest for at det er bære trim å gå når en itte stopper opp hår 5 meter for å ta bilde :)

Men det er jo moro å ta bilder da. Særlig når fuchsiaen Windhopper møter en uttafor døra mæ et slik blidt åsyn. Takk  for stiklingen Bjørg.

Her var planen å ta bilder ta rekker og hauger mæ kepa-lauk, men så fækk je sjå Skibladner som nesten subbe i åkerkænten. Nåja, det er nå så vått om dagen at det kænskje går ann å kjøre båt i potet-fåra;) Noen timer mæ sol innimellom klarer itte å gjøra opp for dæ.

Skibladner tæll høgre og Viken II tæll venstre.

  Men det ser itte ut som go’været skar vara særlig lengre, så det er kænskje lurt å kåmmå seg i hus.

Go’ hælj!

Mye eller lite snø?

Je har forsåvidt itte bynt å bekymre meg for vinter’n enda, men blir jo litt i stuss ta å sjå dessi to rognen uttafor stugguglaset. Når rogna har mye bær, blir det mye hæll lite snø da? Dessi to trea er iallefall itte enige om åssen vinter’n skar bli. Så da får vi vente å sjå da ~ som vanlig ;)

Je ønsker deg go’ hælj mæ ei dose Mjøs-himmel.

På vent…

Det er litt stille her på bloggen for tida, men ferie skar vel ælle ha, sjøl den som blogger. Ælt er bære bra, men litt småtteri å gjøra før Husets datter fløtt om kun få dager. Travelt er det jo å følje mæ på OL. Trampoline, badmington, synkronsvømming og mye ænna ta interesse der vettu.

Nå er sola framme å, så det er minst mulig tid innomhus. Ute er det nok å gjøra mæ å fjerne røtne blommer og plænter. Vårherre eller åkke det er som styrer været, har vøri raus mæ det våte nå. Vi skar egentlig levere potet i dessi dager, men det er itte lett å få tæll dæ. Nå håper vi på bære tider og flere høgtrykk.