Je er dårlig tæll å feire meg sjøl, så derfor ha rund-dags-makeringa mi foregått i etapper. En opptur var når det sto tre blide damer på tråppa mæ denni flotte oppmerksomheta. Det geniale mæ å feire i sakte fart og over lang tid er at en får tid tæll å nyte maksimalt når en itte får ælt på en gong
Fryd for aue
Fryd for gane
Dagen i dag er altså en merkedag i et hekse-liv. Og dæ må feires, så je fæster ei rose i håret og svever ut i verden på blanke vinger (itte egne vinger riktignok, men mæ god hjelp ta SAS og Widerøe)
Et resume er vel på sin plass på en slik dag:
15.september 1963: Je kom tæll verden i en korridor på Gjøvik Fylkessjukehus, bære noen strakser frå å se dagens lys i en do. (I den tida var det slik at det skulle ta lang tid å få fysstefødte, men slik tull kunne itte ei kåmmende heks bry seg mæ, utålmodig som hu var- og er)
15.september 1973: Stor jinte skulle få vara opp lenge på lordagskvelden og sjå Erik Bye-show på NRK. Men så dør den gamle svenske kongen og det sendes sørjeprogram hele kvelden.
15.september 1983: Var praktikant på Blaker Meieri og vart overraske ta gode venninner som kom på besøk.
15.september 1988: Står i banken på Jessheim og skar betale husleie (ja, slik måtte en faktisk innom banken å gjøra i gamledager) da je hørte Samaranch si på radioen: "The dessision is Lilyhammer" og så var OL-sirkuset på Lilliehammer igang.
15.september 1993: Feiret dagen hos væslebror og familie på Karmøy. Nybakt mor og fersk tante.
15.september 2003: Reiste tæll Polmak i Tana og feire dagen føre dagen. Sjølve dagen min vart minneverdig pga møtet mæ 11 år gamle Tina som lagde en liten "fest" for den ukjente heksa. Tina som var et fyrverkeri ta ei flott jinte. Tina som ældri fækk oppleve å bli 19 år på grunn ta det grusomme som skjedde på Utøya 22.7.11. Glømmer deg ældri, Tina, sjøl om vi bære møttes den eine gongen heme hos deg og familien i Vadsø.
15.september 2013: Ut på eventyr tæll den ytterste nøkne ø, eller mer riktig og bokstavelig tala, helt på slutten. Noen som kænn gjetta å je er henn? Kænskje du ser meg rasa forbi mæ bustehår og ei rosa rose på snei.
I dag er det hele 50 år sea a mor Gullborg og n' far Leif sa JA ått præsten Lotsberg i Raufoss kirke.
Forlovere var Bodil og Oddvar Bekken.
Brudepiker Hilde Nilsen og Bente Rødnes.
GRATULERER MED DAGEN FRÅ ONGA, SVIGER-ONGA OG BARNEBARNA
Hælsing ått a Kari og 'n John i Kolbu som å har gullbryllup i dag
I dag er det stor grunn tæll å feire. Bloggen min er nemlig hele fire år gammal. Je syns det er nesten litt rart at je itte har blogge lengre, for det føles som je har drivi på “hele livet”
Je blir helt glad når je tenkjer på ælle dei kjække damen je har vørti kjent mæ gjønnom blogginga. Noen har je vøri så heldig å treffe og ændre drømmer je om å kunne møte.
I går runde besøksteller’n min 80000. Enda en grunn tæll å feire. Derfor blir det gave-gi-bort.
Det enkle er ofte det beste, derfor gjør je det slik at en kommentar er din innsats for å vara mæ i trækninga. Har du itte blogg, så gå inn som Anonym, men gi tæll kjinne i kommentaren åkke du er.
Gevinsten er no du treng når vinter’n er kald ;)
Trekning 1. oktober
I 25 år har 22. juli vøri en festdag i familien min. På denni datoen for 25 år sea vart je tante for fysste gong, foreldra mine vart bæssforeldre og bror min far ~ for fysste gong. På morsida var det likedan, så det var litt ta en prins som såg dagens lys.
I 5 år var hænn åleine småtass i famililen før hænn plutselig fækk to (halv)brødre og et søskenbarn. Men ittno sjalusi og tull ta den grunn. Hænn lekte og kose seg mæ småttinga og var den fysste som fækk fram et smil ått mi nokså alvorlige dåtter (hu er blidere nå:)
Prinsen voks opp og vart skoleflink, god på saxofon og flink i fotbåll, tante si stolthet altså. Ett år i Gardemusikken og 5 år på NTNU. Nå er gutten en kjekk, vaksin kar, klar for jobb i oljebransjen i Bergen. Så gode bergensere, ta godt vare på ‘n for øss.
MEN 24 årsdagen i fjor vart jo naturlig nok prege da dei dårlige nyheten bynte å kåmmå frå Oslo og etterhårt frå Utøya. 22. juli er itte bære en festdag for øss lengre. Det er en dato som for ælltid vil vara prege ta det uffattelig grusomme som skjedde. Tanka går jo tæll ælle pårørte. Ælle som miste noen, ælle som vart skade, ælle som hjalp tæll i redningsarbe mm.
Den dagen da je fyllte 40 år var je på besøk hos ei venninne som da var bosatt i Vadsø i Finmark. Den dagen traff je 10 år gamle Tina. Ei jinte som gjorde inntrykk. Tina lyste opp dagen min og gjorde den spesiell på sin helt særegne måte. Men nå finnes itte Tina lengre blændt øss. Hu var på Utøya den sjebnesvangre dagen og kom dessverre itte derfrå mæ livet i behøld. Je har tent mange lys for Tina og ælle dei ændre detti siste året og skal gjøra dæ i dag å.
For det blir ingen feiring ta 25 årsjubilanten akkurat i dag. Detti er ingen festdag. I dag skal vi minnes og hedre de som har gått bort.
Men sea skal jubilanten og livet feires. For livet går videre, uansett å rart det høres ut i vanskelige situasjoner.
(Alle bilder er frå Fredholm hageopplevelser 21/7-2012)
Det vart plutselig stille her på bloggen, egentlig helt uten grunn. Eller kænskje fordæ je har hatt det litt travlere enn ellers mæ det virkelige liv. Ittno farlig har skjedd, bære sosiale og koselig ting. Men når hinta byner å kåmmå om at det er lenge sea jeg har hatt innlegg, så er dæ koselig. Det viser da at folk kikker innom her og je håper da at itte dæ er bære ta plikt.
Vi vart da ferdige mæ vårønna tæll slutt. Da var juni 1 time gammal. Så seine har vi nok itte vøri før, men dæ får værbestyrer’n ta ansvaret for.
Denni hælja har vøri særs sosial, men kamera har fått ligge i ro heme. Arkivet er fullt ta bilder, så da bruker je dom.
Fysste post på lordagskvælden var Urbane Totninger på Kapp. Dæ er en trim som lattermuskla kjinner i mange dager etterpå. Fantastisk moro som anbefales.
Så bar det rætt i 50 årslag ått en god, “gammal” venn. Der var det mange gamle bekjentskaper som dukke opp. Folk je sjelden ser nå for tida. Det var nesten som å vara tællbarsatt i BU-tida. Skikkelig koselig. Flere slike lag; ja takk!
I går fyllte Gubben urunde år, så vi skulle itte feire så hardt. Men det vart biff-mædda på Viken II sammen mæ bygdas blide og joviale ordfører og koselig frue. Hæll som vi sier her på Toten når vi skar skryte ta no’n: det helt ælminnelige ordfører-paret ;)
Ja, slik går nå daga. Så lenge det er mere enn 15 varmegrader og itte snø i sikte, så er je fornøgd.
Å tællslutt ønsker je deg ei feiende flott juni-viku. Nyt sammar’n.
14.april. Sammaersdagen og fløttadagen i tidligere tider
Det var heldigvis mere sammarspreg enn fløtting her i dag.
Som vanlig var je ute på en liten gåtur på jakt etter sammar'n og du får vara mæ hvis du vil.
Den som har lesi det førje innlegget mitt, veit at je itte er så begeistre for slik som detti. Særlig itte på en dag da det er forbudt etter kommunale vedtekter. Men no bråtå-brenne-politi finnes itte og det vanlige politiet har jo ændre syndebukker å ta seg ta, så dessi her får drive i fred.
Je møtte dessi som er igang mæ sesongen sin for alvor.
Også dessi her på to hjul.
Je har nok av og tæll en del å bemerke på trafikk-oppførselen ått dessi flokkdyra her, men je skar ta det en ænna gong. I dag gidd je itte vara Tante Folkevill. Vil dom absolut ofre livet sitt, så er det det såmmå for meg, bære det itte er je som kjører på dom og mister lappen for uaktsomhet.
Dag-og-natt lyser opp som ei sol.
Tulipana er klare i solveggen. Like før nå!
(Egentlig er det itte tulipaner i det beddet, men noen uthøldene lauker høld stænd.)
Vel innatt kænn je kose meg mæ detti synet. Her var det alt altså bryllupsdag i går og Gubben har enda itte glømt den anledningen. Mange fine blommer har det vørti gjønnim åra og i år var det roser.
Go' lordagskvæld frå meg som regjerer heme åleine mens dom ændre ta husets beboere er i gang mæ vårønna.
Gratulerer mæ 14-årsdagen ått verdens beste tantegutt!
(je er nemlig tante ått 8 gutter og helt tilfeldigvis er det verdens fineste gutter- feiring har vi vøri på da vi klok ta skade veit at det gjenne er vårønn som gjell på denni tida)
Min barndoms grønne dal var i Vestre Toten.
Motivet på kommunevåpenet for Vestre Toten er valgt fra den håndtverkstradisjonen som kommunen har gjennom knivmakerkunsten og produksjon av Toten-kniven.
I 1881 var der 21 personer som hadde knivproduksjon som hovednæring, og mange hadde det som binæring i Vestre Toten.
De fleste av de gamle knivmakere holdt til med arbeidet på kjøkkenet hjemme, de hadde ikke noe annet verksted. Ved vinduet sto en arbeidsbenk med skrustikke og en liten amboldt. De hadde hammer, fil og noen maler. De hadde en primitiv dreibenk til å dreie knupper på og en slipestein måtte de ha i uthuset. Hele familien tok del i arbeidet. Var det neverskaftkniver de lagde så fikk de yngste jobb med å stemple ut neverringer til skaftet og de fikk lov å pusse beslaget.
Det ble laget kniver til hverdags og kostbare kniver med skaft av valbjørk, horn, ibenholt eller hvalrosstann og på slirene var det sølvholker og slirer av nysølv eller sølv.
De sa at det var Johan Elstad på Reinsvoll f. 1819 som var den første som startet med knivarbeid. Det var spesiellt mange knivmakere i grenda mellom Østvoll og Reinsvoll. Men etterat Raufossfabrikken ble anlagt gikk det tilbake med knivarbeidet.
Kilde: I.G.Klundby
Min familie er innfløttere i kommunen, så je har ingen knivmaker-aner egentlig. Bære en inngifte onkel frå en ta dei mest kjente kniv-makerfamilia. Men nå har far min ti opp knivmaker-tradisjonen.
Det har resultert i to prakt-kniver her i huset. En herre (Gubben sin) og en litt mindre dame-kniv (Snuppa sin).
Flotte detaljer, som mønsteret på kniv-bladet (det er ferdigkjøpt sånn)
Flotte sølv og lær-detaljer
Treverket i slira er itte akkurat tjukt
Det som er æller mest stas mæ treverket i dessi to kniva er at det kjæm herifrå Totenvika.
Kvalitetsstempel. Ælt godt hændverk bør signeres. Hænn er en dyktig håndverker, den godeste far min, men dæ veit je jo. Hænn har jo laga meg å ;) For 48 år sea i dag fækk hænn for fysste gong sjå resultatet ta det, mæ go hjælp ta mor mi som sikkert måtte legge bort strikkinga for ei stund mens den jobben vart gjort ღ
På Skreia har je to svært trofaste blogglesere. Et kjæmpetrivelig ektepar. Herren i huset fyllte 70 år i førrje viku og dæ har je mæ skam klart å glømme ta. Bære ei viku før sjekke je datoen mæ svigerinna hass, for dætta skulle je mæssom husse på, trudde je. Men nei da. Itte kænn je skylde på at hjernen min har vøri opptatt mæ ælt det fæle som har skjedd hæll, for den store dagen var dagen før det smalt. Så altså, ganske forsinket:
GRATULERER MÆ 70-ÅRSDAGEN som har vøri, Aage.
HÅPER DAGEN VAR FIN OG MINNEVERDIG !
Hælsinger frå ei gammal og glømsk heks.
I går var je på et foredrag der foredragsholderen flere gonger understreke at menn på 50 var unge. Dæ passte bra sea sjefen over ælle sjefer (trur’n sjøl;) her i huset, fyller 50 unge år i dag. Fysste kaffebesøket var 07.15 :)
Hænn er den siste ekte totningen, har je hørt. For å vara helt ekte totning må du nemlig vara født på fødestua på Lena. Men da denni karen hadde sett dagens lys for 50 år sea, så stengte dom døren der for godt.
Gratulerer mæ dagen!
Det blir kælt i tælt i kvæl.
Etter å ha træle lenge for å få det overført tæll lokalavisa mæ gratulasjoenr, så ga je opp. Da får je ty tæll plan B, bloggen. Itte riktig så mange læsere som OA, men litt mere geografisk spredd.
Dagen vart feire for ei viku sea.
Gratulerer!
PS. Glømte visst å skrive at detti er mor mi, verdens minste Bolla, som jubilerer.
Det har vøri litt stille her den siste vikua. Grunn: årets ferietur tæll sol og varme. Amadores, GC.
For den som nesten itte har sett sola på flere måneder, så er det balsam for sjelen å oppleve slike solnedganger frå verandaen.
Litt vind og skyer en dag vipper itte noen totninger ut tur feriemodus.
Litt regn tåler vi å, bære det itte blir lenge :)
Ut på tur, uansett bleike hekse-legger;)
Det var itte mye bære legger å sjå da vi kom tæll Gardermoen i 17 kuldegrader. Da var det godt å finne ull under lang og alpakkasokker i sekken.
Nå gjeld det å minke kaloriinntaket og øke forbruket. Det trengs. Kjinner dæ på buksa :(
Så tæll slutt, men slett itte minst: GRATULERER MÆ DAGEN TÆLL TRUFAST BLOGGLÆSER, A PÅ SKREIA!
