Detti innlegget har je kort og godt støli frå et debattinnlegg i Dagbladet.
Forfatter er Geir Kristian Lund, Cand. philol; æll ære tæll deg for et godt innlegg
Foto: Scanpix
STRØMPRISER: Se for deg følgende: Det er isnende kaldt, kulden knitrer gjennom jakkesømmene og smyger seg inn mellom bukselinningen og en litt vid genser. Du kjenner magen blåne som åsene i vest, og ønsker mest av alt å få aktivitet i samtlige av kroppens kapillærer. Da fremtrer et av byens vakreste syn for ditt rimete blikk — en kaffebar, med avislesende mennesker sittende på høye krakker i en atmosfære preget av lys, varme og kontemplativ innadvendthet. Plakaten på fortauet forteller at en stor kopp valgfri kaffedrikk koster 15 kroner — et godt påskudd for å velge nettopp denne kaffebaren.
DU MÅ i det videre forestille deg at kaffe er en særnorsk ressurs som fosser som styrtregn fra himmelen og samles i store dammer i dalførene. En mulig retorisk svakhet, men langt fra paradoksalt — sett i forhold til konklusjonen i det som her skrives.
I DET DU SKAL bestille blir du vâr menyen, som avviker noe fra tilsvarende etablissementer. Her koster alle kaffedrikkene det samme, men du må, i tillegg til å betale for kaffen, betale for leie av kopp. Du må også betale en fastpris for å få fraktet kaffen fra personen bak disken (heretter baristaen, i god kaffebar-tradisjon), i tillegg til at selve frakten selvsagt også koster litt. Greit — dette er jo fullstendig urimelig og ikke så rent lite unormalt, men du er kald og bestiller en kopp svart kaffe.
Prisen er nå 28 kroner.
NÅ BLIR DU høflig spurt om du vil ha kaffen til prisen som følger markedet, eller om du har lyst til å tegne en avtale om fastpris — sistnevnte alternativ er spesielt attraktivt for kunder som drikker mye kaffe og liker forutsigbarhet. Men følger du markedet kan du få noen positive overraskelser, som at kaffen er spesielt billig enkelte dager. Du vil selvsagt også kunne oppleve at kaffen plutselig blir voldsomt dyr — dessverre har dette en tendens til å skje i de kaldeste periodene.
DU AVGJØR KJAPT at du vil følge markedet, ettersom du kanskje vil kjøpe neste kopp et annet sted. Baristaen smiler, og heller nytraktet kaffe i et stort krus. Med småkalde fingre finner du frem 28 kroner fra lommen, men blir korrigert - du må også må betale en avgift for flyten av kaffe fra koppen og ned gjennom halsen, altså en avgift for forbruket av kaffen du er i ferd med å kjøpe. Denne er for øyeblikket ca. 7 kroner, altså koster koppen nå 35 kroner. Dette bryter med oppfatningen av hva en kaffe burde koste og med hva du selv synes er rimelig og faktisk har råd til - men du må ha kaffe, nå, og finner frem bankkortet.
Baristaen taster inn summen, men akkurat idet du skal taste koden, rynker han pannen og kikker på laptopen. - Ojoj, sier han - prisen på kaffe har nettopp doblet seg - synd for deg at du ikke rakk å betale, nå koster koppen 70 kroner. - Hva sier du?, 70 kroner!? for en kopp kaffe?
- DU MÅ HUSKE, sier baristaen, du forbruker kaffen, du drikker den, du trenger den - og ettersom vi har her i landet har mye kaffekrevende industri innen bransjer som IT og oljeutvinning må prisen til tider settes skyhøyt, slik at de som drikker mye må betale mer. Betal fort, nå, så slipper du forsinkelsesgebyr og inkasso.
- Prisen følger markedet, fortsetter baristaen. - Tenk, vi hadde så mye kaffe for et par uker siden at vi solgte den til kaffebaren et par kvartaler unna, tjente masse penger på den handelen (bidro faktisk til en grei lønnsøkning) men nå er lageret nesten tomt, og vi må kjøpe tilbake kaffen til dobbel pris. Heldigvis beholdt vi lønna.
Betal nå, så slipper du fire ganger trippel spotpris.
SLIK KAN MAN selvsagt ikke selge kaffe.
Slik kan man ikke drive butikk.
Ikke med bananer, ikke brød, ikke juletallerken på den lokale kafeen eller biler, trikkebilletter eller sko.
Slik kan du ikke selge bøker, boller, brusmaskiner eller fiskeutstyr.
Slik kan man bare selge strøm.
Tællslutt, noen heksetanker:
At itte en eneste politiker mæ litt innflytelse og vett (finns den sammensætningen forresten?) kænn skjønne at detti er riv ruskende gæli og helt tullete. Reine banditt-streker. Men Staten er jo mæ å sug ut penger tur denni karamellen, derfor blir vi flådd og lurt på noe som egentlig er vårt eget.
Vi betaler linjeleie i dyre dommer. Det virker som dom penga går rætt i lomma på sjæfa, som bonus for “godt utført arbe” En skulle vel tru at linjeleie skulle gå tæll vedlikehøld på linje bl.a. Men nei. I over 50 år har far min, som er elektrikker og kænn om slitasje på el-installasjoner, bodd ved ei stor overføringslinje frå Gudbrandsdalen tæll Oslo. Har det vørti gjort vedlikehøld på dæ utstyret på den tida? Neeeeeeiiiiiiiiiii, dæ er fint lite dæ. Ittno større er utskifte og strømmen fyk i ratt 60 år gamle ledninger. Er det noen som har regne på svinnet?? Nei, for dom har itte tid, dom skar regne ut bonusa sine……