Å så var det denni røveren da, som bære venter på anledningen tæll å smætte inn på føde-avdelingen og forsyne seg mæ fersk kylling-steik.
Tæll slutt en liten blomsterhælsing ått “hane-far” her i huset som fyller år i dag.
Husmannsfamilien slik den er framstilt på Stenberg, tidl Toten Økomuseum, nå en del ta Mjøs-samlingene. Oftest var nok barneflokken større enn detti her og det var et stræv å mette ælle munner.
Men dom å kunne glede seg over blommer og små krabater som slit mæ å stole på egne vinger ;)
Kjære husmann og husmannskone. Vi skar ældri glømme slitet deres.
Ja, nå skar itte detti innlegget vara om Zorba og feta, men rætt og slett om en enslig gryteklut mæ litt gresk inspirasjon i farger og mønster.
Altså mitt fysste forsøk på Annepålandet sine berømte grytekluter. Foreløpig er det bære en og den har itte fått helse på stryke-jønnet enda hæll. Slik luksus får vente tæll det forhåpentligvis er to like ;)
Nå har det en god sjanse for dæ, for mine gode hjelpere som skulle kjøpe mæ 4 nyster gån, kjøpte like godt 40. Nuller er besværlige når dom snik seg inn på gælige plasser. Her er en bit ta utvalget ;) Det skulle rekke tæll noen grytekluter detti.
Som NRK er je i reprisemodus om dagen. Itte at dessi bilden er vist før for dom er tin i dag, men tema byner å bli vælkjent. Men kæn NRK som kræv lisenspenger i dyre dommer surre på mæ repriser, så kæn da je gjøra det gratis.
Ta en nøye titt på rogn-blomsten. Den er faktisk ganske gossin;)
God fredagskveld!
Detti er vel itte akkurat favoritten i bedet, men blåfargen er nydelig så lenge den varar. Blomma er itte så store og prangende da, sjøl om veksten er mere enn frodig. Sammen mæ akeleien er detti en krabat je har gitt opp å temme ;)
Epletreet blomstrer snart. I for var det kun ETT eple på den apal. Spennende å sjå å detti året bringer ta avling.
Det eldgamle pæretreet blomstrer helt over evne. Blomma borde vara mye lengre, dom er så fine mæ sine raue støvbærere. Dæ la je ældri merke tæll før je bynte å snuse rundt mæ kamera.
Drøm søtt!
Det er itte godt å hølde seg i skinnet når en ser så mye morosamt å knipse etter væga en lovverer. Derfor blir det nok ei durabli overdose makrobilder her for tida. Det er bære å beklage, men slik er det i min verden. Har je dilla på no, så har je. Å da blir det mye ei stunn. Trøsta får vara at det bruker å gå over. Ei ænna trøst er at det er frivillig å innom her. Men det er koselig at så mange kikker innom og je er vældi gla for ælle kommentarer (nei, je har slett itte glømt dekk som kommenterer muntlig, kjæmpekoselig).
Slik ser Gamleheksa ut når hu triller tur senga om mårrån, omtrent iallefall ;)
Nå er det jammen juni ælt og det er i denni måneden det snur og går mot mørkere tider…..
Ha en fin dag!