Da venninna og je fløtte hemmanfrå for å gå på skole i hårvåres lændsdel, bynte vi å skrive brev. Dæ var i 1982 og slik høldt vi mere og mindre på tæll vi fløtte nærmere hemtrakten i 1988. Det vart ei brokete samling skrivelser og vi har ti godt vare på dom. I går hadde vi mimretreff. Du store min, som vi flire. Kjaka-muskla er nokså ømme i dag. Magamuskla fækk kjørt seg dom å. Det er itte synd å si at vi har hatt en livlig fantasi begge to.
Men så mye vi hadde glømt. Folk og hendelser. Så detti arkivet er gull verd for øss. Slik blir det itte for ongdommen nå tæll dags. SMS, MSN og Facebook-meldinger finn du itte att etter nesten 30 år.
Detti er bære ei lita smakeprøve frå arkivet. Posten levde godt på øss i den tida. Men så var portoen bære 2 kroner fysste tida og 2,90 ,- på slutten. Godt var dæ for en slunken studentøkonomi.
Vi tenkjer mæ skrekk og gru på å my tid vi hadde kømmi tæll å brukt på data’n hvis vi hadde hatt slike chatte-muligheter den gongen som nå. Det hadde nok sett litt skummelt ut for eksamens-resultata da, gitt;)
Det skjer mye i livet frå du er 19 tæll du er 25 år. Blændt ænna kapre vi tællslutt hårvåres kar som vi fortsætt høld hus ihoppes mæ. At dom to tilfeldigvis var brødre, var vel itte helt etter planen, men slik vart det :) Moro var det iallefall å ta seg tid tæll å læsa gjennom reaksjona frå den gongen.
Nå er samlinga atter kømmi på plass på sitt nokså bortgjømte opphøldsstelle. Det er nok det greieste at det bære er øss to som har adgang tæll dessi ytringa, hehe. Kænskje vi har en ny mimredag om 25 år….