I dag er det hele 50 år sea a mor Gullborg og n' far Leif sa JA ått præsten Lotsberg i Raufoss kirke.
Forlovere var Bodil og Oddvar Bekken.
Brudepiker Hilde Nilsen og Bente Rødnes.
GRATULERER MED DAGEN FRÅ ONGA, SVIGER-ONGA OG BARNEBARNA
Hælsing ått a Kari og 'n John i Kolbu som å har gullbryllup i dag
Når en ser ei slik pakke i butikk-hylla er det vel æll grunn tæll å tru den innehøld små-fugl og itte mat ått dom. Je såg for meg dompap-steik tæll mæddas je da 
I pakka ved sia ta var det gnagerfrø ~ og dæ kjøfte je itte…..
Forresten, den eneste villfugl'n på matbrettet her som itte lik dessi frø er det dompappen…
I august –82 drog je tæll Trondheim for å lære mere om mat. Som så mange ændre møtte je opp fysste skoledag uten å kjinne noen, men mæ magan full ta sammars-fugler. Men som det ofte går i slike settinger, det gikk itte lenge før je var kjent mæ mange kjække folk. Noen blir en jo bære venner mæ enn ændre, men egentlig var vi ganske sammensveise i klassa. Vi var en sosial gjeng som kom frå store deler ta kongeriket Norge.
Men les du overskrifta mi: KAFFETORSK-KAFFE? Å har det mæ saken å gjøra? Jo, i forbindelse mæ en Reunion i hælja (som je dessverre itte kunne vara mæ på), så fækk je besøk ta to langvegsfarende, gode venninner frå studietida. Det var faktisk 18 år sea sist vi møttes og dæ er ei SKAM og må itte skje att! Vi mimre og koste øss værre. Den eine ta dessi solstrålen ta noen damer havne i Lofoten etter endt skolegang og er der enda. Tiden forandrer seg og i dag er hu innehaver ta bl.a Huset kafé i Leknes.
Hvis du skulle finne på å dra på Lofot-fiske og få en torsk på mere enn 30 kg, ja da får du KAFFETORSK-KAFFE frå Huset kafé i premie (se her for morosamme bilder). Og jammen fækk je slik kaffe je å, og den lufter og smakar helt nydelig i hoppes mæ solbær-praliner. Tenkj å få noe slik da, je som itte har vøri i båt på "Lofot-havet" på nesten 28 år. En liten robåt-tur utafor noen rorbuer på Hamnøy. Den gongen fækk vi bære småfisk (hældigvis), nok tæll en sein mædda. Men du store verden så godt det var mæ lever og rogn og hele pakka. Itte hårdagskost for en totning mæ slik fersk sjø-fisk på den tida. Ny Lofoten-tur har vøri en drøm sea da. Så får vi sjå da, om DRØMMEN BLIR VIRKELIGHET snart.
TUSEN TAKK FOR BESØKET VIGDIS OG MAY BRITT !!!
Da je fækk ny engelsk-lærer på videregående fækk vi itte lov tæll å bruke ordet "nice". Sikkert for at vi skulle øke ordforrådet litt, men slik virker itte på en sta totning. Dessuten er jo engelskmenna glad i dætta væsle ordet sitt, slik som dom er glad i te, så da bruker je det å, i den grad je uttrykker meg på engelsk
Kruset på bildet over er vælbrukt gjønnom snart 20 år, så mye ta glansen og farva er bortvaske, men det viktigste står jo der enda, klart og tydelig.
Her i huset drekkes det en del te, men det var da je les detti innlegget åt a Marthe i Marsipan og smilefjes at je kom på å ta en titt på te-utvalget mitt. Marthe skriv at hu har en skuff full ta te og dæ syns je var i meste laget. Men je har lurt meg sjøl litt og hatt te på tre ulike steller. Når je fækk samle sammen og telt opp, så var det 19 forskjellige slag å vælja ti her i heimen.
Nå er det et te-skrin, dekorert i glansperioden sist på –90-tallet og ei hylle i et skåp. Je ser jo nå at je mangler noen bokser å ha i, men det skal nok ordne seg.
Mine te-rutiner er ganske fastspikre. Tæll frokost er det påså-te. Twinings grønn tea mæ lemon. Hår eneste dag, ellers blir itte dagen god, antagelig. Sea er det minst en kopp ta favoritten Strawberry Champagne. Resten ta dagen varierer det etter humør og innfall, mest løsvekts-varianter.
Mitt fyste møte mæ te var nesten litt "traumatisk". I 6-klasse var i på fjellet på leirskole. Der var vi sjølsagt på lange gå-turer. Det eneste drekke vi fækk ha mæ øss var sterk (og besk) gul Lipton mæ store mengder sukker. Dæ var et mareritt og je nækte å smaka te mange år etter dæ. Helt tæll ei god venninne overbeviste meg om at te var godt UTEN sukker (takk Birgith) og da var det gjort. Etter dæ har je nok drøkki en liten innsjø varmt vatn mæ diverse smaker. Favoritta har sjølsagt variert opp gjønnom åra.
Slapp av og nyt dagen med noe godt i koppen. Nå skar snart ski-jinten kjempe om stafett-gull. Je lagar meg en go'kopp mæ te og sætt meg i sofaen for å heia!
Tekst: Inger Johanne Grevløsengen. Melodi: Norge i rødt, hvitt og blått
Det er lufta på Toten som gjør det.
Det må være champagne i den.
Sinnet løftes, vi blir sånn litt øre
Som i kveld, kjære venn-bare kjenn!
La det være seg mann eller kvinne
i fra sør eller nord eller ned.
Selve livsgleden bobler her inne
-det er lufta som sørger for det.
Klar for kveldstimers latter og sjarme
har vi festsko og finstasen på
Og mot kvelden vi holder oss varme
med å drømme om napp vi kan få.
Det er lufta på Toten som gjør det….
I dag har je sett sola her på hemebane for fysst gong sea oktober i fjor. HÆRLIG!
Sol ått små-pippa å. Maten smakar ekstra godt.
Mjøsa er is-klædd, langt tæll vår.
Både Staut, småfugla og je syng når det er slik vær
Vi er itte akkurat noen natte-løver når vi er på kvilepuls-ferie, Gubben og je, men vi er da litt ute etter mørkets frambrudd.
Måneskinn på verandaen er hæller itte å forakte.
Heme her har det vøri romantikk nok mens vi var borte. Hybelkanina har formere seg mæ lynets hastighet ser det ut tæll. Det er da je savner "kliiining-damene" i blå uniformer bittelitt. Men je blir ældri helt fortrulig mæ å bære slæppe våte handkler på golvet og så forvente at ændre skar rødde oppatt etter meg. Forresten er itte Gubben så lettlært og lettlurt at'n trur den metoden fungerer heme her, heldigvis
Grunn-utrustning for ei heks på ferietur i sola
Mange flotte plasser å nyte sola og varmen.
Full fart og høg gjennomsnittsalder på strandpromenaden
Ingen spor ta finanskrise og dårlige tider i Sør-Europa akkurat her.
To vikurs bondeferie på Tenerife går utrulig fort når været er strålende. Plutselig står en på Gardermoen og skal fjerne flere cm beinhard is på bilen i –14 gr.
Sidensvansen har itte vøri den ivrigste gjesten på mitt matfat, men det har nok skyldes at serveringa itte har vøri bra nok. Men når je hengte ut noen frøsine rognebær, så var det fort noen på plass.
Det er ganske utfordrene å få ti seg denni serveringa mi.
Pilfinken ser forskrekke på denni akrobaten som strævar slik for føda.
Itte lett å knipseklare bilder ta slik "urokråker" i vinterlys.
Godt å kvile litt i toppen på rogna mellom slaga.
God utsikt ått både venner og fiender.
Ha en sveisen og akrobatisk æfta og kvæld.
PS. sidensvansen og je har lik mårrå-sveis
