For mange år sea, da je var ong og talentfull, hadde je jobb i en interkommunal etat i en litt større bygdeby sørfor her je bor nå. SJEFEN der var en godt vaksin kar som egentlig itte gjorde mye nytte for seg på arbe. Men hænn hadde vøri ordfører og vælansett i årevis så det var ingen som stilte høglytte spørmål ved det. Vi ansatte håpe på pensjon ved 67 år, men neida, hænn ville hølde på tæll 70 år, minst. Riktignok i litt redusert stilling.
Det eneste hænn gjorde var å møte opp, gå innpå kontoret, læsa avisa og ringe noen rotary-kompiser og så gå på Rådhuset etter posten. Når det var tvingende nødvendig sætte hænn navnetrekket sitt på noen papirer. Resten ordne vi ændre.
Vi syns jo det var rart at hænn itte hæller ville vara mere fri og frank. Helt tæll vi fækk Fruen i tale. Da skjønte vi det. Hænn var slettes itte SJEFEN på hemebane. For når hænn vart 67 hadde hu planlagt å hænn skulle ta seg tæll. Nemlig fikse hus og hytte. Snikre veranda og ordne opp. Stakkars mænn, hænn hadde ældri vøri praktisk anlagt. Men Fruen hadde, i sitt neste 50 år lange ekteskap, fortsatt itte slept ønsket, tanken og håpet om å få seg en Handymann.
Altså: en evig opimist
Dæ er je å.
Je innbiller meg at det skar bli VÅR i år.
Å at gamle tulipaner skal bli som nye ;)
5 kommentarer:
Må le:O) Vet ikke hvem jeg skal synes synd på her, om det er frua eller ordfører'n, for ikke å snakke om dere som jobbet der:O)
Men en ting er sikkert, våren er på vei!!..om ikke lenge ser du det du også:)
klemmings;)
Hehehe, du kan då sagt det. Dette var faktisk en søt historie. Klem fra meg som også tror det blir vår (men har ikke så mye snø rundt huset som deg....)
He he, skjønner godt det var greit å jobbe jeg ,-) Ha en fin dag, håper sola titter på deg
Hi hi :D ja det gjelder å holde trua oppe <3 Du skal nok se det blir vår i år også :D Her har i alle fall sola så vidt tittet fram og gammla har vært ute å vaska vinduer . Det var forresten en kald fornøyelse ... brrrrr det er fortsatt rikelig med snø her også , men nå vil vi ha vår :D
Like greitt å trå til sjølv som å gå i femti år og vente på at gubben skal bli nevenyttig:) Artig forteljing! Og visst skal våren kome, her vestpå ser vi det dag for dag:) Snøklokkene blomstrar og eg har sykla til jobben tre dagar på rad, rett nok med ein velt på eit snødekt parti, men utan skader av noko slag.
Legg inn en kommentar