Ja, valget var i grunn lett denni gongen. Når en bor her langs Mjøsas sørlige strender, så dyrkes det lauk i store megder. Klimaet her er akkurat slik lauken vil ha det. Sjøl dyrker vi bære matlauk, hæll kepa-lauk som det heter.
Litt fakta
Kepaløk, hageløk, Allium cepa, toårig art i løkfamilien. Bladene er trinne og hule. Første år dannes en liten løk, annet år en høy stengel med en kuleformet blomsterstand i toppen, samt stor løk. Kepaløk er en gammel kulturplante som stammer fra Vest-Asia. Kepaløk stiller store krav til jord og temperatur om den skal nå full utvikling og kan i større målestokk bare dyrkes i de varmeste strøkene i Norge. Det finnes mange sorter kepaløk; bunteløk kan være hvit eller rød og mangler tørt ytterskall, flatløk eller borretaneløk er små og flate, mens hvit, gul og rød kepaløk har navn etter fargen på skall og tildels fruktkjøtt. Salatløk mangler tørt ytterskall og er stor og saftig, stjerneløk eller delikatesseløk er små og gule, sølvløk er små og hvite, små sølvløk kalles sylteløk. Hvit kepaløk som høstes før markert løkdannelse kalles vårløk. Sjalottløk og luftløk er varieteter av kepaløk. Kepaløk inneholder ca. 7 mg vitamin C, 210 mg kalium, 2,1 g kostfiber, 88 % vann og 170 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.
Lauk er å “FATTIGMANNS TRØFFEL”
Løksuppe, raskt og enkelt. Ja, tæll og mæ godt.
Grovhakk løk, fres myk i meierismør. Kylling-buljongterning og vann tilsettes sammen med timian og kanskje hvitløk. Kokes mørt. Smakes til med salt og pepper. Gratiner gjerne med ost og server med godt brød og smør.
Je har mæ vilje itte sætt noen mengder, for jo mere, jo bære ;)
Da Snuppa var lita var det umulig å få i a no slik som detti, men etter en runde mæ stavmikser kælte vi det kraftsuppe og det var en ta favoritta hennes. Slik kænn en altså eta mæ aua.

For flere L-er, se her hos Petunia.
God hælj og huss på å ha litt lauk i kosematen.
Vi har 70 000 kg på lager, så vi treng litt hjælp.