Je ville bære si:

Damenes dag

Etter å ha plukke opp Maret ved Hovdetun vandrerhjem(som hu på det varmeste anbefaler som overnattingsplass på Gjøvik) så sætte vi nåsån mot Kapp.

Der ligg Dukkehjem Museum. -et dukke- og leketøysmuseum mæ noget attått. Je auser på mæ bilder, så får du sjøl sjå om du vil dit.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kaffe og vaffelsalg. Bruktbutikk over gata (vægen heter det vel på Kapp kænskje;)

Åpent 12.00-16.00 hår dag unntatt måndag i juli.

Blitsbilder, delvis mot glassmontere og i mørke rom gir itte verdens beste bilder, men dæ gir je…….i. Det er en opplevelse og dæ je har vist dekk her er bære en prøvesmak. To hus STAPPFULLE ta klenodier, det er akkurat dæ det er :) Det er imponerende å tenkje på at detti er ei privat samling og at husa vart kjøpt for å laga detti museumet. Det er plass tæll mange flere besøkende!!! Det er nok mange lokale som har detti tæll gode. Je har vøri der før, men det er nok 12-13 år sea (skam)

Så gikk turen via Østlia tæll Helen sin hage på Fredholm i Totenvika. Maret erklærte seg sjøl som ikke-hage-dame, men jeg bruker hennes ord her: “Dette var en opplevelse. Jeg kommer kanskje tilbake med ei hagegal venninne!” Litt vind gjorde at det itte vart så mange bilder på meg derifrå ved denni anledningen, men sjå gjenne innom Helens egen hemeside eller blogg.

 

Hagen er en opplevelse i seg sjøl, for sjøl om je har vøri her mange gonger, er det støtt noe nytt å sjå. I år har jo lysthuset kømmi på plass og nye bedd annlagt. Et tømre butikkutsalg er sætt opp (dessverre har salgsvarene frå både Kina og Sibir på mystisk vis lætt vara å dukke opp, men forhåpentligvis snart…) Men dæ som gir Fredholm litt ekstra er at folka er så koselige. I år var det særlig junior på 15 år som imponerte mæ hageinteresse, kunnskap og masse egenprodusert planter. Dom selger engelsk eplepai mæ vaniljesaus og kaffe, så pass på å vara svært hagesulten og passe kaffetørst, så får du en opplevelse du vil husse på lenge.

Vi var litt mere enn pai-sultne etter mange inntrykk, så vi reiste på Viken II og fyllte opp magen. Da hadde fotografen avspassering ;) Å plutselig var det å følje Maret på flybussen og si tusen takk for to flotte dager. To dager som turist i eget “rike”. Det anbefales, men det er gjenne slik at en lyt få fræmen for å kåmmå seg agale tæll lokale severdigheter. Men je har nye sjanser, for det er itte lenge før neste langvægsfarande følje står på døra her nå ;)

Du skar få en dag i mårrå

som rein og ubrukt står, mæ blanke ark og farvestifter tæll.

Huset nederst tæll venstre på bildet over heter Babylon

 

  Maret og je har hatt to innhøldsrike dager og je har vøri turist i eget distrikt. Akkurat nå er det itte ork tæll å formidle dagens eventyr, men dæ kjæm.

Go’ natt.

Skibladnertur

Så har vi endelig vøri på tur da. Det var bære Maret og meg, men vi hadde det kjæmpekoselig. Så rart å bære ha møtt et menneksje en gong før, og så er’n som gamle kjente. Skravla gikk uavbrutt på begge.

 Mjøsas hvite svane var litt forsinket, men dæ gjorde ittno når en kunne sitta på Havnepuben og strikke ;) Garnet er gitt ta Stubbetufsa, så da var jo hu liksom litt mæ øss på tur å.

 

Ringsaker kirke

 Lillehammer

Hilsen til Nikoline å som midt i en stor flokk folk skjønte at jeg var Gamleheksa. Så inderlig synd at vi ikke fikk til å treffes. Men det skal vi klare en gang.

   Nødvendigheter på båttur, sokkestrikking og kamera-bag, og joggesko, hehe.

Takk for en kjæmpefin tur, sjøl om det itte vart mange ta øss :)  I dag skal vi ut på nye eventyr, Maret og je, men dæ får je kåmmå tællbarstæll seinere. Det blir itte tæll sjøs, bære nesten……

Å jinta sa tæll sønnavind

Rør itte sløret på hatten min…..

Nå går je sjelden mæ hatt, men lik å ta bilde ta blommer. Dæ er sænnelig itte lett når det blæs mæst hele tida. Da blir det slike bilder som under her og dæ er itte stas.

  Det er bære når ting høld seg i ro og en får fokusert.

Å ta bilder ta blommer krevet faktisk litt tålmodighet dæ å. Det blir mange bilder som bære egner seg for søpledunken. Men så er det ett og ænna lyspunkt innimellom da, som blir nogenlunde bra. Da blir Gamleheksa glad :)

 

Nå skar je svinge meg agale etter melodien tæll Sønnavindsvalsen og møte Maret. Da blir Så seiler vi på Mjøsa som blir melodien for resten ta dagen. da vil vi itte ha særlig vind.

Sjå her, fotoglade damer

 

Verden går videre og noen tenkjer på øss som itte er så glad i den tradisjonelle foto-bagen. Akam har en artikkel om denni lækre saken HER

Dessverre bære å få kjøft frå utlændet enda, men vi kænn jo drømme ;)

SISTE UTKÆLLING:

I mårrå dræg vi på Skibladnertur. Den bloggeren som vil vara mæ må møte opp ved en ta Mjøsbya og bli mæ. Vi reiser frå Gjøvik 12.40 og dræg tur-retur Lillehammer.

Kjærringa mot strømmen

Ullhedina påstår at je er Kjærringa mot strømmen bære fordæ je hekler tepper ta restegån etter gryteklut-heklinga mi.  Hørt slik a, hehe.

Her er teppe nr 2.  Dæ skar ligge i vogga etter Snuppa, men der den vogga står, var det ITTE bloggbart akkurat nå og je bruker itte sammarsdager tæll å rødde. Itte så mange ændre dager hæll forresten.

Kjærringa mot strømmen ville KLIPPE-KLIPPE og dæ gjør en tæll overmål på et slik tæppe. Sjøl om detti er lite (ca 75*95 cm), så viser et kjapt overslag at je har klypt tråden snaut 500 gonger.

Det fysste reste-teppet kænn du sjå HER. Dæ har fønni seg en prins og skar sendes i posten snart.

Hvis du itte helt husser eventyret om Kjærringa mot strømmen, så kjæm det her: (skjønner itte at dæ kænn minne om meg altså;)

Det var engang en mann som hadde en kjerring, og hun var så tverr og vrang at det var ikke godt å være i lag med henne; mannen, han hadde nå slett ingen utkomme med henne; det han ville, ville hun støtt tvert imot. Så var det en søndag utpå sommeren at mannen og konen gikk ut og skulle se hvordan åkeren sto.

Da de kom til en åker på den andre siden av elven, sa mannen: “Ja, nå er den skjær; imorgen får vi til å skjære.”

“Ja, imorgen kan vi ta på å klippe ‘n,” sa kjerringa.

“Hva for noe, skal vi klippe? Skal vi ikke få lov til å skjære heller nå?” sa mannen.

Nei, klippe den skulle de, mente kjerringa på.

“Det er aldri verre enn lite å vite,” sa mannen; “men du må vel ha gått fra det vesle vettet du har hatt og nå. Har du sett at noen har klippet åkeren, du,” sa han.

“Lite veit jeg, og lite vil jeg vite,” sa kjerringa, “men det veit jeg visst, at åkeren skal en klippe, og ikke skjære,” sa hun. Det var ikke årøe om det, klippe skulle de.

Så gikk de bortetter og keiket og trettet, til de kom på broen over elven, like ved en dyp høl.

“De sier for et gammelt ord,” sa mannen, “at godt redskap gjør godt arbeid; men det trur jeg nok skal bli en rar skur som de klipper med sauesaks,” sa han. “Skal vi slett ikke få lov å skjære åkeren nå da?”

“Nei, nei - klippe, klippe, klippe!” ropte kjerringa, hoppet opp og klippet med fingrene etter nesen på mannen. Men i ilska aktet hun seg ikke, og så snåvet hun i en stokk-ende på broen og dumpet i elven.

“Gammel vane er vond å vende,” tenkte mannen, “men det skulle være snodig om jeg ikke fikk rett engang, jeg òg.”

Han la ut i hølen, og fikk tak i hårtoppen på henne, så vidt hun fikk hodet over vannet. “Skal vi så skjære åkeren?” sa han.

“Klippe, klippe, klippe!” skrek kjerringa.

“Ja, jeg skal lære deg å klippe jeg,” tenkte mannen og dukket henne under. Men det hjalp ikke, de skulle klippe, sa hun da han tok henne opp igjen. “Jeg kan ikke annet tru enn at kjerringa er galen,” sa mannen ved seg selv. “Mang en er galen, og veit det ikke, mang en har vett, og når det ikke; men jeg får nå friste en gang til likevel,” sa han. Men han hadde ikke før fått henne under, før hun satte hånden opp over vannet, og til åklippe med fingrene som en saks. Da ble mannen storsint og dukket henne både vel og lenge. Men rett som det var, seg hånden ned under vass-skorpa, og kjerringa ble så tung med ett at han måtte slippe taket.

“Vil du dra meg ned i hølen til deg også nå, så kan du ligge der, ditt troll,” sa mannen. Og så blei kjerringa.

Men da det lei om litt, syntes han det var ille at hun skulle ligge der og ikke komme i kristen jord, og så gikk han ned langs med åa og lette og soknet etter henne. Men alt det han lette og alt det han soknet, så fant han henne ikke. Han fikk med seg gårdsfolket og andre folk fra grannelaget, og de ga seg til å grave og sokne nedetter hele åa alle i hop; men alt det de lette, så fant de ingen kjerring.

“Nei,” sa mannen, “det kan nok ikke nytte dette. Denne kjerringa var nå ei kjerring for seg sjøl hun,” sa han. “Mens hun levde, var hun så rent på tverke, og hun kan vel ikke være annerledes nå heller; vi får til å lete oppetter og friste ovenfor fossen; kanskje hun har fløtet seg oppetter.”

Å ja, de gikk oppetter og lette og soknet ovenfor fossen. Der lå kjerringa, det var riktig nok. Det var kjerringa mot strømmen det.

Tider skal komme, tider skal henrulle

Ja, dæ syng vi rundt juletider, men jammen syns je tida henruller nå om sammar’n å :) Daga fyk agale og je surrer mæ. Spesielt my blogging blir det itte, men dæ kænn vente tæll vinter’n. Nå er det om og gjøra å nyte hårt minutt mæ sol. Itte tæk je bilder hæll, nesten litt merkelig. Men je gleder meg tæll neste viku. Da kjæm det besøk frå Florø, Skaun og Rørvik.

Je var på konfirmant-fotografering for litt sea og nå har je kømmi hau å spørja om je kænn blogge den flotte konfirmanetn. Å jammen sa dom ja. Så her er a altså. Å når je fysst talar på tida som flyg, så er det slettes itte lenge sea vi vente på at M skulle kåmmå tæll verden, og sjå her nå! Stor jinte. Vaksin (nesten da)

 

 Detti bildet er vel itte akkurat verdens beste, men det hjertligste. Det er vanskelig å fløtta sol og bakgrunn riktig i forhold tæll næn gitt, når en itte har æll verdens tid og itte mere lysutstyr enn en ekstra blits (neida far, je treng ITTE lysutstyr ;)

Et bilde sammen mæ kjæresten er jo prikken over i’en og mye morosammere enn å posere åleine ;)

Takk M, for at je fækk kåmmå og plage deg på den store dagen.

Over tæll litt ænna:

For deg i Mjøs-distriktet kænn je friste mæ Helen sine egne bilder frå Hagen på Fredholm. Sjå HER. Frå i mårrå er det åpent hår dag i to vikur. Å je kænn fortælja at det er finere i virkeligheten enn på bilder, samma å flink Helen er tæll å ta bilden. Tenkj dufter, lyd og synsinntrykk. Det bør oppleves.

Go hælj!