Kvirrevitt hurra og tusen takk!

Før jul deltok je i et blogg-konkurranse hos Anne på Moseplassen. Anne er litt mer enn middels interesert i  mating ta småfugl og det er je å. Hu er ei stor inspirasjonskilde på dæ området. Da det var fuglemater i premie, så var det jo fristende å kaste seg på. Å under over under: je vant! I e-posten frå snille Anne sto det at det skulle kåmmå en fuglemater og litt fuglemat i posten. Men det var itte helt sænt. Jubelen sto i taket her ettersom je åpne pakka og fækk lirke ut TO fine fuglematere og MYE mat. Her blir det FEST.

Nøtte-materen frå Gardman var utrulig praktisk i forhold tæll den je hadde frå før. Båtten kænn løsnes, slik at ittno gammalt sitt fast der og den er lett å fylle opp.

 

Foringsplassen min er itte så vakker, men mer praktisk. Tørkestativet skulle egentlig "pensjoneres", men etter je bynte å bruke det tæll fuglemating, så har je itte hatt hjerte tæll dæ.

Den syns godt frå stugguglaset.

Det er lettvint å kåmmå seg dit og fylle på mæ mat sjøl på snørike vintre.

Den er oversiktlig slik at fugla har oversikt over nabolagets katter hvis dom legg turen hit.

Det er busker og kratt å sitta ti mens dom tæk et overblikk over situasjonen.

Matera heng stødig på tørkestativet. Der kænn dom festes godt så dom itte fær agale mæ væstavind.

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Under her er det bilder frå festen på matfatet før i dag.

 

Her er en frømater kjøpt på Felleskjøpet. Den er kjekk for maten høld seg tørr og blæs itte bort så lett. Den er populær sjøl om je syns det ser ganke anstrengende ut å eta slik.

 

Forbrødring i matfatet. Dessi to satt ved sia ta næn lenge, uten den minste antydning ta krangling. Bæst å hølde fred og kose seg mæ maten nå når kuldegrader og snø har kømmi tæll indre østlændet å.

Tusen takk for gaven, Anne! Hilsen meg og småfugla på Toten.

(Hvis du syns navnet Anne og Moseplassen høres kjent ut, så har du kænskje sett a på God morgen Norge på TV2)

Helt "ut" – og litt "in" att

Advarsel: helt elendig fotokvalitet i detti innlegget, bra je itte er interiørblogger tæll vanlig

Å følje mote og interiør-trender er itte bære bære. Vi pusse opp et eldgammalt hus i –93 og det bær endel præg ta –90-tallstrender. Nå byner det å bli noen år sea og vi har vøri "ut" på den fronten lenge. Sjølsagt kænn noen liter kvit-maling ordne mye og endel –90-tallet er fjernet, men itte ælt. Smaken er jo som baken, den er delt. Noen lik blått, ændre hater blått. Noen lik dåttera, noe mora. Altså, her vart det skikkelig blått kjøkken for over 20 år sea og slik er det enda.

(Tallerken laget av Berit T)

 

"Bære vent" sier Gubben, "det blir nok moderne att". Så latteren sto i taket her i stuggua da vi såg Tid for hjem på TV2 denni vikua. For å fækk vi sjå der??? Jo, vegger minst like blå som våres. Engelsk og trendy designer sto for valget. Og plutselig hadde vi designer-farve på kjøkkenvegga.

(Bilde ti ta dataskjermen frå TV2-itte bra, men….)

Når vi tæll og mæ er i bestillelse ta to Hans Brattrud Scandia-stoler, så er vi vel helt "in" att da. Stola våre er ta den opprinnelige produksjonen, itte ta den som er ti opp att dei siste år. Så det er vel en slags retro-design det å da  Stola glømte je å ta bilde ta, så du får tru meg på mitt ord.

(PS. vi har itte hengt opp kjøkkenbordet i taket her i huset og blir neppe noen gong så "in" at vi gjør akkurat dæ )

Her er et bilde fra nettet.

Solsnu

 

I æfta, klokka 17.11 "snur" sola og det går mot lysere tider. Dæ er en dag som blir feire her i huset og slik blir det denni gongen å. Rakafisk mæ mye godt tællbehør. (For noen høres vel dæ ut som ei straff… mer enn feirning. Smaken er som baken, heldigvis)

 

Ved dessi tider bruker det å skje en del rare ting her på garden. Særlig mens vi hadde hester skjedde det endel uforklarlig i stæll om natta.

Denni gongen var det je som vart utsætt for nissestreker og resultatet er et vondt kne som ser ut som et Europa-kart og et hønn i pænna som driv å går fra rødt tæll blålilla. Godt at je itte er i mini-skjørt-ælder'n og dessuten har litt for lang pænnlugg. (Jada, je var helt edru og slett itte på julebord )

 

I fjor kom Kaffenissen som ei overrasking i posten frå Orlaug i Evanger. Dæ var en type nisse-strek je kænn like.

 

Mikke Jule-Mus var mæ Gubben og meg hematt frå Disney-world for 22 år sea. Etter den tid har hænn søngi inn jula på Toten, glad og fornøgd.

 

I hoppes mæ flere Disney-kjendiser på dåttera sin julekaldender ønsker je dekk ælle:

GOD JUL!

Skummel gjest

Spurvehauken kom på inspeksjon ved småfuggelmatinga mi. Da vart det fort tomt for små eta-gjester gitt. Varslinga var effektiv.

Sjølsagt hadde itte gjesten stuun tæll å sitta stille tæll je hadde fått bytte tæll tele-objektiv, så je lyt nøye meg mæ et litt hardt beskjært bilde i litt ugrei kvalitet.

Hældigvis klarte ælle de faste gjesta mine seg denni gongen. Familien Pilfink har vøksi vaksi denni sammarn og er ivrige på matfatet.

(Krigen mot skjøra er stadig pågående, derfor dessi litt ufikse "modifiseringen" ta foringsplassen for å hølde den griske tater'n litt på avstand.)

 

Go' adventshælj (uten skumle besøk)

Slekt skal følge slekters gang

 

(Foto av foto, muligens tatt på 1960-tallet)

Når en som en i ei lang rekke bor på en gammal gard, så får en av og tæll noen tanker om det historiske. Særlig når en rødder i et dødsbo og finn slekt- og gardshistoriske skatter. Gubben si slekt har høldt tæll på denni garden sea 1722 og deler ta våningsbygningen vart nok bygd like etter dom kom hit. Sjøl er je jo bære et inngifte, men har født 11. generasjons odelsarving, så da blir en jo en del ta bildet læll. Og her sitt det mye historie i vegga. Heldigvis spøker dom itte, dom som har bodd her før øss. Men historia sitt heldigvis itte bære i vegga, men viser seg av og tæll som bøker.

 

Som denni salme- og andaktsboka tællhørende Gubben sin tipp-tipp-oldefar. Den godeste Christian var en godt skrivekyndig mænn og jubelen sto i taket ått meg da vi fant denni nokså nøytrale protokollen. Sjøl Gubben som har mer fokus på framtid enn fortid, fækk et snev ta historisk interesse her.

 

For jammen var den en enda større skatt enn salmeboka. Bonden Christian har notert seg det viktigste i si tid som bonde her på garden frå 1854 tæll 1868. Da døde hænn bære 52 år gammal. I kjørkeboka står det ingen dødsårsak.

 

Utsæd og utfgifter tæll gardsdrifta er sirlig ført.

 

Innimellom er det mere dagbok-aktige notater, men det dreier seg vesentlig om gardsdrifta og forhold rundt den.

 

Så noen slektshistoriske opplysninger, f.eks. når onga hass vart født og når besteforeldrene døde.

 

Men hænn var itte bære interesert i den daglige dont på hemebane, hænn hadde notert seg detti og hint som hænn sikkert hadde lesi i avisa, f.eks denni regent-rekka.

 

To eksemplar ta vikusavisa Oplandets Budstikke frå 1857 låg inne i protokollen.

Det er underlig å tenkje på at denni fræmne mænn, som je ældri har sett bilde ta engong, har hatt gener som har gått i arv ått både gubben og dåttera. Hænn har søtti her i detti huset og skrivi i boka si. Sikkert på kvældstid etter en lang dags arbe. Mæ blekk og fjørpenn og lys frå ei parafinlampe. Her i detti huset har hænn levd hele livet sitt, muligens født på et ta romma i 2.'tasje. Kænskje døde hænn på samma rommet 52 år seinere. Dæ veit je ittno om og må bære gjetta. Men litt mere skar je finne ut ta livet hass når je får lesi mer grundig i denni boka. Hænn var god tæll å skrive, men ælt er itte like lett å skjønne så je lyt nok får hjælp tæll å tyde ett og ænna før je er sikker på å forstå det riktig.

Av og tæll er je glad for å vara gift inn i ei slekt som itte kaster noenting. Det finnes skatter innimellom

Lordags-overraskelse

 

Je er dårlig tæll å feire meg sjøl, så derfor ha rund-dags-makeringa mi foregått i etapper. En opptur var når det sto tre blide damer på tråppa mæ denni flotte oppmerksomheta. Det geniale mæ å feire i sakte fart og over lang tid er at en får tid tæll å nyte maksimalt når en itte får ælt på en gong

Fryd for aue

Fryd for gane

Lite ull og litt tull

Jammen har det ælt gått en måned sea sist je skreiv no her. Tida flyg så fort at je bære sitt her som ei huggær'n høne og skjønner ingenting. Snart er det jul…..

Det er stygglenge sea det var noen strikkeprodukter å skue her på bloggen. Det blir nok strikke bittelitt, i saaaaakte fart, men det er litt begrense å spennende det er å vise fram likens tovevotter gong på gong.

Men så fant je att no kara ull i mitt nokså omfangsrike arkiv ta hobbyprodukter. Da vart det litt enkel filting. Så langt mest for å beskytte små stumper mot å bli kalde. Altså sittaunderlag, eller musematter som noen sier

Ull-under-stumpen er like aktuelt om du skar ta en rast i en go stol like uttafor husveggen hæll om du dræg på skikkelig langtur.

Jammen er det kvalitetsforskjeller på ull og nå veit je ta noen produsenter je itte skar kjøpe mere frå

Sola har forlatt øss for detti året og den ser vi itte att her på farmen før ca 1.februar neste år.

Takk for i år. Det har vøri flere soltimer denni sesongen enn på mange år.

Go' tur ut og huss på at ull er itte tull