Stiklinga mine er i god vekst og viser stor livsglede
God Pinse
Nyt vår og sammar.
Nei, det er itte mine ballett-ferdigheter som skal vises fram her.
Min barndoms badedam er nemlig en liten Svane-sjø.
Men lett var det itte å få ti greie bilder ;) Vatnet var så blankt at det ser bære grumsete ut, men pytt pytt.
Da vi var onger var vi livredde Svane-far. Hænn visste akkurat åssen hænn skulle skræmme øss passe mye. Det såmmå paret var her i årevis. Helt tæll Svane-mor vart dræpt ta et fiskesnøre. Da var det stor sorg. Særlig for Svane-far, men å for øss som syns det var stas å følje mæ dessi store fugla år etter år.
Detti er faktisk min barndoms badestrænd. Vi er itte bortskjæmte vi innlendinga ;) Vel, når sænt skar sies så var det sjølsagt finere her før. Det var påkjørt sænd tæll litt strænd og det var brygge. Det var en privat ildsjel som sto for dæ, tæll stor glede for lokalbefolkningen og særlig øss onga. Nå er hænn dessverre borte og det gror att. Je håper bære hænn skjønte å gla vi var for dæ hænn gjorde for øss. Je trur itte vi var så flinke tæll å si det. Men dæ er vel typisk. Vi tok det nok forgitt. Utakknemlighet er verdens lønn.
Unnskyld Hobbygåsa, at je lurte meg agale uten deg, men vi får sjå på det som ei befaring og kartlegging før den virkelig fotosafarien. Da skar je iallefall hæ mæ stativ ;)
Gulveis, eller gulsymre, (Anemone ranunculoides) er en flerårig urt i soleiefamilien
Gulveisen blir 5-20 cm høy. Den vokser fra en krypende jordstengel, og om våren kommer det opp en opprett stengel. Lik som hvitveisen har gulveisen også tre svøpblader som kommer ut mitt på stengel, de blomstrer samtidig, og blomstrene ser ganske like ut. Forskjellen er at gulveisen har fem blomsterblader som er hårete på utsiden, mens hvitveisen har 6-8 blader, og er glatt.
Gulveisen blomstrer fra hovedsakelig fra april til mai og vokser langs bekker i skogen, i parker og på enger. Arten er vanlig i Mellom-Europa, og går nord til Skandinavia og Finland. I Norge er den sjelden og finnes på Østlandet, langs Mjøsa og enkelte steder i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. (Alle opplysninger : Wikipedia)
Her er Gamleheksa sin litt utradisjonelle måte å sjå 17. mai på
Da je var ute og gikk møtte je denni krabaten som lurte på om vi skulle kapp-gå i tog i dag . Åkke som vant? Dæ ser du vel ta det triumferende gliset under her, dæ ;)
Lerken lagar nye nåler og nye kongler.
Saua tæk kænskje en kikk over tæll Hamar, men er fornøgde så lenge graset er grønt riktige sida.
Neida mor, je har itte fått grønske-kner på bunaden ;)
Selv gråværet har sine gode sider:
en slags forventning om lysere tider -
Og derfor er gråvær et gledelig vær
Hvis det bare ikke var fullt
så grått
som det er..
Vel, det itte bære grått, men nokså vått å. Dæ er itte akkurat dæ vi treng når kønn og potet venter på å kåmmå i bakken. Så blir det litt hekling da. Nå er “restekaka” etter Prinsesse-hekle-kjole-prosjektet mitt ferdig. Et lite teppe, så langt gånet rakk og litt tæll. Dom hadde att såvidt i såmmå innfarvinga :) Heldigvis itte så mye, for je er egentlig itte tålmodig tæll slik arbe. Det er monteringa som er min store VEGG. Kjedelig! Så da er det bære mæ et bittelite teppe, enn bære en haug uferdige lapper.
Den enkle glede er lett å finne:
en stille lykke, et lite minne
litt sol i høyden ved morgengry
en gløtt av himmel, en vår på ny…!
Dikt av Heljar Mjøen
Go hælj!
Detti var bære ei tulleoverskrift, for her er det lite som kæn kælles hage for tida. En nylagt plen som strever mæ å kåmmå oppatt. Det er nok ugraset som har kommandoen der. Aprops ugras, så er det mange ta dessi her der det egentlig skar vara gras. Itte det værste dæ;)
I fjor vår vart ælle tulipanlauker ti opp for det var gammalt og dårlig. Planen var jo nye tæll høsten, men da var det kneoperasjon og itte tanke for nye lauker. Men noen har overlevd “masakren” i fjorvår. Det er riktignok noen bittesmå utgaver, men dom er da fine læll. Bære en stikk nåsan tett nok neått dom.
Heldigvis er det noen små kunstverk å finne på noe så vanlig som ei bjørk.
Sea det er så dårlig stelt rundt husvegga her, så er det kænskje på sin plass å vise fram denni kjenningen. Denni er iallefall trufast og lettdyrke ;) Det ser da ut som Fru Maur sætt pris på denni lysende sola, iallefall.
Navnet løvetann kommer fra gammelfransk «dent-de-lion», som bokstavelig oversatt betyr «tennene til løven». På norsk er ordene byttet om slik at man får «løvetann». På engelsk heter løvetann «dandelion», fra da det gammelfranske ble tatt inn i det engelske språket og anglifisert.
Je ønsker ælle en flott Kristi Himmelfartsdag.
Denni gongen åt ælle som tok seg tid tæll å ha ei meining om spørsmålet mitt i førje innlegg. Slik vart altså resultatet.
Itte den store forskjellen, bære en liten lyserosa taggekænt nederst.
Litt å vekse ti er det. Knappa er så godt som bære sendt mæ, slik at mammaen kænn plassere dom der det passer best. Det er lett å hekle på litt på lengda å, så her har ælle praktiske råd vørti brukt ;)
Men je er litt betenkt på for mye veksemon. Je husser mæ gru en kjole je hadde i barndommen som je “aldri” voks frå. Mulig det skyldtes at je var lita og tynn lenge. Kjolen vart kjøft på vannskadesalg etter brænn på det lokalt berømte Nelly’s Magasin på Gjøvik. Der hændle itte vi “vanlig-folk” for ofte, det var for dyrt, så det var stort å få no derfrå. Ei stund. Men etter flere år var det itte så gjæft lengre. Det mørkegrå var egentlig rødt og det lyse var rutet lyseblått og kvitt. Du kan skjønne den kjolen passte både tæll 17. mai og jul og ælle ændre anledninger. Strykefri og lettvaske krimplin-aktig. Bære kænn det itte bli ;) Nok om dæ. Je tulle meg helt bort nå, gitt.
Det vart altså ingen lappekænt nederst på kjolen i denni omgang. Resten ta lappa mine er under “ombygging” og utvidelse, så det må vel bli no ta dom å. Men itte noen ny-design denni gongen. Fortsettelse føljer sikkert.
Je har forresten brukt TUVA frå Trysilgarn. Var innom Europris ama og syns farga var så fine. Fysst da je kom hemat såg je at detti itte er reint bomullsgån, men jommen meg hælvblænde mæ acryl. Det er jo forsåvidt greit for det står jo at det er helårsgarn, itte bommullsgarn, slik som aua mine trudde ;) Men i reklamebladet åt Europris som kom nå, vart det jammen kælt naturgarn. Å naturlig er acryl da tru? Veks det på tre eller på dyr?? :o)
Je skjønner jo at je får det je betaler for når je kjøper billig gån, så je får lære meg tæll å læsa bære på etiketten. Det er helst naturfibre som tælltalar meg. Nå må je jo å si at jeg synes TUVA var godt å ha mæ å gjøra, men det begrenser bruksområdet en del da, at det itte er bære bomull.
Eller iallefall gode råd. Å da er det ingen stann som er bære å spørja enn på blogg.
Je har fortsatt hækledilla. Nå har je prøvd meg på no som skar bli kjole åt ei lita prinsesse på snart 1 år. Sea je itte har noe slik gull i huset hæll i nærheten, måtte je leite opp ei dokka som model denni gongen å. Må bære beklage modellens sin “bad hair day”, men dæ har hu i grunn hatt sea hu kom hit i huset for nokså mange år sea. Passer liksom godt sammen mæ meg dæ da ;)
Detti prosjeket er vel dæ en kænskje kænn kælle egen design. Iallefall uten mål og meining, bære mæ noen ideer som utgangspunkt. Je er elendig på planlegging, så det blir som det blir. Bærastykkje mæ bæssmorruter var liksom utgangspunktet. Så skulle egentlig skjørtet vara ta tre-stavgrupper slik som lappa, men dæ vart så gjønnomsiktig at det vart en liten vri der. Så var planen at je sku ha bæssmorruter nederst på skjørtet. Men undervægs ombestemte je meg og lage litt farvebård. Den skarpe hekler kjinner kænskje at taggekænten frå gryteklyta hennes Annepålandet innimellom her:) Riktignok i litt tællpasse utgave. Men så var det dessi ruten da, som egentlig skulle vara der. Je hækle dom likavæl, men veit itte helt om je skar bruke dom her hæll itte. På bildet under har je liksom jildre dom som en kænt.
Det spørs litt på å stor en ett-åring egentlig er da. (Modellen er bære ca 60 cm høg) Det er så lenge sea jeg hadde noe så smått i huset at je blir litt usikker. Kjolen er ca 40 cm uten ruter og 47 cm mæ. Det går jo itte ann å laga så subb-sid stakk at ongen snubler hæll ;) Je kunne jo rekke opp litt, men dæ er liksom itte helt i tråd mæ mi tålmodighet dæ da. Da lagar je hæller en kjole tæll … Je har jo noen lapper å byne mæ:)
Litt smør på flesk blir det mæ både bård og ruter, kænskje???
Å syns du? Gode råd frå erfarne heklere/strikkere/mødre/bæssmødre mottas mæ stor takk.
Å hækle bæssmorruter (ja, je kæller dom dæ for je lærte å hækle dom ta bæssmor mi, derfor blir oldemorruter litt “gæli” for meg) er omtrent like morosamt som å kjøre bil i kø i by. Bære start og stopp ! Joda, je hækler mæ tråd-ender, her festes så lite som mulig, både på eine og ændre måten. Dom lange tråa som sleng her, er for sammensyinga si skyld :)