Husmannsfamilien slik den er framstilt på Stenberg, tidl Toten Økomuseum, nå en del ta Mjøs-samlingene. Oftest var nok barneflokken større enn detti her og det var et stræv å mette ælle munner.
Men dom å kunne glede seg over blommer og små krabater som slit mæ å stole på egne vinger ;)
Kjære husmann og husmannskone. Vi skar ældri glømme slitet deres.
15 kommentarer:
oi...sååå flotte bilder, glemte helt å lese teksten..iler tilbake
Ja husmenn fikk virkelig slite...var ikke å legge seg syk en dag pga av hodepine eller vondt i ett kne. Tror de hadde mye høyere smerte terskel før enn nå.
Kos deg....her er sommeren på vei..i noen dager.
klem
Ååå for noen fotoobjekt øverst her, skikklig flotte bilder! Og man har godt av å tenke litt på historia som ligger bak også, det var nok ikke noe latmannsliv..
Nyt dagen og klem fra meg;)
Jeg har alltid vært full av beundring for det livet de må ha levet. Alt slitet, men også de små og nære gleder. Jeg leter etter husmannsplassen når vi kjører forbi de store gårdene fra Trøndelag og sørover.
Så flotte bilder du har tatt! Likte vinduet veldig godt!
Takk for at du deler.
Alt godt fra Eirin
Vakkert innlegg :)
Ja det var mange husmenn og også fikarbønder på vestlandet som streva for mat og tak over hovudet.
Så fin den statuen var, jeg liker så godt statuer jeg :-) Flott sted å ta bilder på!
Vi kan heller ikke glemme svanene - har ikke de bebiser snart?
Flotte bilder hos deg. Og vera husmann var ikkje berre berre, eit slit kvar einaste dag for å brødfø familien ...... det er noko å tenka på.
Ha ein fin dag.
Stakk innom en tur da jeg gikk gjennom listen til julegavealongen som jeg og er med på.
Det er en nytelse og se på bildene du tar, kjempefine!
Ha en fortsatt fin dag!
Pernilla
Kanskje til uken? Hva med onsdag hvis været er ok?
Kjempefine bilder som taler sitt tydelige språk om alt strevet som er lagt ned. Ting vi i dag tar som en selvfølge.
I morgon skal jeg ta med barnebarna til min fars hjemsted, en gammel gard som er blitt leirplass, og samlingsplass for noen gamle hus, deriblandt huset til Cleng Person.
Veldig kjekt for ungene å se slikt og få høre historien bak.
Ha en flott uke videre.
Man kan lure, og jeg gjør det ofte, hvordan de klarte det. Jeg bor jo midt oppe i det. Riktignok var det ikke husmenn, men gruvearbeidere, men slitet var nok det samme. Vi burde huske at de faktisk er grunnstenene for livet vi kan leve idag.
Flotte bilder, Heksa.
Hei.Tusen takk for titten og historien.Kjempe nydelige bilder.Ha en riktig fin Onsdag.Klem fra Bodil.
Fantastiske bilder, du er flink å knipse. Likte veldig godt headeren din også - tegning, veldig fint. Jeg har, av samme grunn som deg, også valgt å ha award- og utfordringsfri blogg. Ønsker deg fine dager, ha det bra. Klem
Viktig å ta være på historien og nydelige bilder du tar. Tilbake i denne verden, forent med ladekabel til kamera og aktiviteter på høgt gear.
Husmannsplasser var det mange av her også, også under gården jeg vokste opp på. De fleste er det bare ruinene igjen av, men av og til kan man finne kulturplanter som står igjen på tuftene - syriner, stauder og annet småtteri.
Flotte bilder, som alltid!
Legg inn en kommentar