Sjebnen gir deg slektinger, venner velger du selv
Vennskap kjinner ingen grenser og særlig itte ældersgrenser. Det er rart å møte et menneskje som du syns du har kjint hele livet, du har bære itte møtt vedkommende før.
Tidlig på –90-tallet møtte je ei dame som vart en sjele-frende. Det var den felles interessen for slektsgransking som førte øss sammen. Sea fænt vi mange flere felles interesser. Slik som vinlaging, blommer, ja mye mye mere. Tæll og mæ felles slekt har vi. Den eldre halvbroren hennes er faktisk i slekt mæ meg :)
Kontakten er der mæ en gong sjøl om vi kænskje itte har sett næn på ei stunn. Da er det helt underordne at ældersforskjellen er 30 år. Kæn hende er det avstamninga frå ei lita grend i Vællers som gjør likeheta? Eller at vi er født i såmmå stjernetegnet? Itte godt å væta dæ. Telefonsamtala har lett for å bli laaaaaaaange :)
I fjor debuterte vi som forfattere sammen. Ja, nå var det bære en artikkel i ei historielagsbok, men vi har planer om mere. (Læs den HER)
Sjukdom har gjort at vi itte har sett næn på ælt for lenge, men i dag møttes vi endelig tæll koselig gåtur og kafe-besøk. Tusen takk for en koselig dag, Randi.
Gode venner er gull verd
2 kommentarer:
Ja, av og til møter man mennesker som man føler man har kjent hele livet..hva som gjør det er ikke lett å si men herlig er det iallefall:)
Skjønner dere har kosa dere godt sammen.
Ha en flotters fredag, her skinner sol, deilig:)
Venner er gull verdt og alder har liten betydning. Jeg har venner jeg ser sjeldent pga av avstander og forskjellig, men når vi en sjelden gang treffes går praten som om vi så hverandre dagen før selv om det faktisk er år siden. Det er rart det der.
Koselig at dere fikk anledning til å treffes.
Legg inn en kommentar