Je er her læll je

Er Gamleheksa dau? fækk je spørsmål om for noen dager sea. Hænn som sporte visste vel at je er i live, men var litt “bekymre” for mitt alter ego, altså. Vel, både je og Gamleheksa lever i beste velgående. Je er itte dau, bære døvin.  Je er jo som kjent i nær slækt mæ høggormen og trives bæst når je kæn kose meg i sola.

Det er høst og Skibladner har ti sine siste turer for året. Denni gongen som forskningsfartøy. Itte såværst å vara som poteten, å kunne brukes tæll ælt.

 

Apropos potet og høst, så pågår innhøstinga for fullt her nå. 5 gode menn tæk seg ta poteta, mens Gubben og en snill nevø tæk seg ta kønntrøskinga. På bildet over her er det naboen som får inn sine poteter (Lat fotograf ama, som itte gidd gå langt for å knipse)

I natt var det frost her og je måtte redde inn noen tomater i håp om å få en smak i år å. Den gule har klart tre små som er opp-etine, mens den raue enda har tællgode å bli mere enn bære bittelitt orange-rau. Je venter og håper…

 

I dag var det huskaldt så je har fyre opp i ovn samt krøpi tæll korset og fønni ullsokka. Sammer’n, som ældri kom, er definitivt tapt.

Go’ hælj!