Som nevnt i førrje innlegg har vi feire far sin 70-årsdag i hælja. Å finn en på å gi åt en som har ælt mulig da? Joa, litt ta hårt!
Vi inviterte tæll litt mat på kvælden. Den fysste overraskelsen var sønn og svigerdåtter som hadde kømmi frå Karmøy.
Neste “sjokk” var da eldste barnebarnet dukke opp. Hænn skulle etter planen ha søtti mæ bøkene sine og studert i Trondheim.
Etter detti trengte både jubilanten og itte minst kjærringa hass(kjærring er et hedersord på Toten for den som itte veit det, altså) litt mat. Så da åt vi ælj-gryte.

Men no mæ papir på må det jo vara på en slik dag å. Litt skeptisk da pakka vart overlevert mæ beskjed om at det var joggesko. Fliret var absolutt breiere da det viste seg å vara Nikon D3000. I følge mor mi var det det siste hænn tok ti før’n la seg og det fyste hænn var borti da hænn sto oppatt i går. Så da kænn vi vel si mæ et sjøltællfreds smil, at vi hadde klart å få tæll no som falt i smak.
Ingen har gitt meg tæll-latelse tæll å legge ut bilde ta jubilanten, men sea hænn har dytte på meg så mye fotoutstyr og fotogalskapen i genen, så får’n jammen tåle det :)