Anonym

Det er hersens irriterende mæ dessi anonyme kommentara som tæll stadighet dukker opp mæ gode hint om å sjå på kreti og pleti ta hjemmesider rundt i væla. Joda, det kan være koselig mæ kommentarer frå folk som itte nødvendigvis har blogg sjøl, men dessi har helt klart en ænna agenda. Og når det kjæm på språk mæ skrifttegn je slett itte begrip meg på, så er det itte godt å væta å budskapet er hæll. Je får en følelse ta at je bære klagar på teknologien i innlegga mine for tida, men mæ den nettlæsarn je har brukt lenge, går det plutselig itte ann å forændre innstillinger på bloggen. Men så kom je på å prøve en ænna en og da fækk je skrudd på kommtarmoderering. Tidligere har je bære hatt dæ på innlegg som var eldre enn tre dager, men dæ var itte godt nok lengre gitt. Blææææææ…………

Men generelt folkens: je er vældi glad for kommentarer altså. Slik har je vørti kjent mæ mange trivelige folk lændet rundt og endel har je møtt personlig. Blogging er gull verd. (sjøl om slike kjærringbloggere som meg ældri får seg silikonpupper, borox-lipper og egen TV-serie ~ HELDIGVIS!!)

Det er lenge sea je har vøri ute mæ makro-objektivet. Ja, det er lenge sea je har vøri ute mæ kamera i det hele tatt. Men nå våres det og det byner å bli et lys som det er moro å bruke tæll sin fordel.

Her har je krabbe rundt stammen på ei og samma buska, like ved mi ega inngangsdør. Altså ingen lang og godt planlagt ekspedisjon Men variasjona er store bære 'n har aua mæ seg.

Vær og itte vær

I førje innlegg skreiv je om blåveisen som har dukke opp. Det er iallefall itte sola som har lokket den fram, men mildt har det i vøri noen dager. Sola har knapt tedd seg fram her sea oktober. Men en tarrin blåveis har altså støkki hugge opp.

Rabarbraen byner å bo seg på vår å. Små raue knopper skyt opp tur bakken. Dom er ganske optimistiske må je si. Det kænn bli mange kalde dager og nye forsyninger mæ snø i lange tider framover.

 

Neafor er statistikk på været som var her,frå YR.no. Nedbørsmengder er ittno å si på og det er itte grasbrænnfare på mine trakter sjøl om mye ta snøen har regne bort. Minst ei regnskur hæll snøeil pr dag lagar itte akkurat tørke på bakken. Men kalde grader har det itte vøri mange ta og vedlageret har itte minke i slik fart som dei site vintera akkurat.

Statistisk sett håper je du får en fin dag!

Plutselig tilbake

Her har det vøri stille noen vikur nå. Sjølsagt har je fått kommentarer frå far min på dæ, men det har sine grunner. Fysst var Gubben og je 14 dager på Tenerife, årets bondeferie. Helt herlig.

Da vi kom hematt var internett skikkelig grinete og virke ca 30 sekund om gongen før det braut. Så rask er itte je tæll å laga innlegg gitt. Mæ hjælp ta leverandøren fænt vi ut at det var en telefon i huset som var årsaken. Nokså merkelig, for akkurat såmmå oppsettet har virke i 1 1/2 år. Velvel, nå kom vi øss da ut i verdensveven att.

Når ting bynte å funke så kom det ei slik automatisk oppdatering som gikk litt på snei. Google var plutselig det farligste i verden for denni pc'n, så da kom je itte inn på bloggen, fækk itte kommentert eller google. Plutselig i dag ordne det seg og nå er je jommen i bloggverden att. Hurra!! Men klok på denni teknologien blir je visst itte mæ det fysste. Uansett: bære det fungerer er je fornøgd. Ellers blir je ganske bister…. Litt bitcy liksom

 

I går fant je den fysste blåveisen for i år  

Je ønsker deg ei god viku! Det er herlig at det er mars.

Fugletelling

Denni hælja var det fugletelling i Norge. Det er itte for seint å melde av på www.fuglevennen.no om du har noe ivrige små fjørbåller uttafor glaset.

Det er pilfinken som er mest i matfatet her. Itte lett å tælle dessi rakkera som har vondt for å hølde seg i ro tæll je får tælt meg ferdig…

 

En og ænna meis stikk innom å. Her er det blåmeisen som har fått tællgang i pilfinken sitt domene.

 

Nøttemater som je har vønni hos Anne på Moseplassen. En sikker vinner.

Det er på det nærmeste en kø-ordning.

 

Januarlys er itte æll verdens å ta bilder i og særlig itte når det er overskyet og snøger (og snøger enda mer). Men dæ bryr itte dom som vil fylle magen mæ go'saker.

 

Her er en tæll som dukke opp mens je prøvde å tælle. Spenstig og pen (og litt langt unna), men vart itte mæ i tællinga denni gongen.

Kvirrevitt hurra og tusen takk!

Før jul deltok je i et blogg-konkurranse hos Anne på Moseplassen. Anne er litt mer enn middels interesert i  mating ta småfugl og det er je å. Hu er ei stor inspirasjonskilde på dæ området. Da det var fuglemater i premie, så var det jo fristende å kaste seg på. Å under over under: je vant! I e-posten frå snille Anne sto det at det skulle kåmmå en fuglemater og litt fuglemat i posten. Men det var itte helt sænt. Jubelen sto i taket her ettersom je åpne pakka og fækk lirke ut TO fine fuglematere og MYE mat. Her blir det FEST.

Nøtte-materen frå Gardman var utrulig praktisk i forhold tæll den je hadde frå før. Båtten kænn løsnes, slik at ittno gammalt sitt fast der og den er lett å fylle opp.

 

Foringsplassen min er itte så vakker, men mer praktisk. Tørkestativet skulle egentlig "pensjoneres", men etter je bynte å bruke det tæll fuglemating, så har je itte hatt hjerte tæll dæ.

Den syns godt frå stugguglaset.

Det er lettvint å kåmmå seg dit og fylle på mæ mat sjøl på snørike vintre.

Den er oversiktlig slik at fugla har oversikt over nabolagets katter hvis dom legg turen hit.

Det er busker og kratt å sitta ti mens dom tæk et overblikk over situasjonen.

Matera heng stødig på tørkestativet. Der kænn dom festes godt så dom itte fær agale mæ væstavind.

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Under her er det bilder frå festen på matfatet før i dag.

 

Her er en frømater kjøpt på Felleskjøpet. Den er kjekk for maten høld seg tørr og blæs itte bort så lett. Den er populær sjøl om je syns det ser ganke anstrengende ut å eta slik.

 

Forbrødring i matfatet. Dessi to satt ved sia ta næn lenge, uten den minste antydning ta krangling. Bæst å hølde fred og kose seg mæ maten nå når kuldegrader og snø har kømmi tæll indre østlændet å.

Tusen takk for gaven, Anne! Hilsen meg og småfugla på Toten.

(Hvis du syns navnet Anne og Moseplassen høres kjent ut, så har du kænskje sett a på God morgen Norge på TV2)

Helt "ut" – og litt "in" att

Advarsel: helt elendig fotokvalitet i detti innlegget, bra je itte er interiørblogger tæll vanlig

Å følje mote og interiør-trender er itte bære bære. Vi pusse opp et eldgammalt hus i –93 og det bær endel præg ta –90-tallstrender. Nå byner det å bli noen år sea og vi har vøri "ut" på den fronten lenge. Sjølsagt kænn noen liter kvit-maling ordne mye og endel –90-tallet er fjernet, men itte ælt. Smaken er jo som baken, den er delt. Noen lik blått, ændre hater blått. Noen lik dåttera, noe mora. Altså, her vart det skikkelig blått kjøkken for over 20 år sea og slik er det enda.

(Tallerken laget av Berit T)

 

"Bære vent" sier Gubben, "det blir nok moderne att". Så latteren sto i taket her i stuggua da vi såg Tid for hjem på TV2 denni vikua. For å fækk vi sjå der??? Jo, vegger minst like blå som våres. Engelsk og trendy designer sto for valget. Og plutselig hadde vi designer-farve på kjøkkenvegga.

(Bilde ti ta dataskjermen frå TV2-itte bra, men….)

Når vi tæll og mæ er i bestillelse ta to Hans Brattrud Scandia-stoler, så er vi vel helt "in" att da. Stola våre er ta den opprinnelige produksjonen, itte ta den som er ti opp att dei siste år. Så det er vel en slags retro-design det å da  Stola glømte je å ta bilde ta, så du får tru meg på mitt ord.

(PS. vi har itte hengt opp kjøkkenbordet i taket her i huset og blir neppe noen gong så "in" at vi gjør akkurat dæ )

Her er et bilde fra nettet.

Solsnu

 

I æfta, klokka 17.11 "snur" sola og det går mot lysere tider. Dæ er en dag som blir feire her i huset og slik blir det denni gongen å. Rakafisk mæ mye godt tællbehør. (For noen høres vel dæ ut som ei straff… mer enn feirning. Smaken er som baken, heldigvis)

 

Ved dessi tider bruker det å skje en del rare ting her på garden. Særlig mens vi hadde hester skjedde det endel uforklarlig i stæll om natta.

Denni gongen var det je som vart utsætt for nissestreker og resultatet er et vondt kne som ser ut som et Europa-kart og et hønn i pænna som driv å går fra rødt tæll blålilla. Godt at je itte er i mini-skjørt-ælder'n og dessuten har litt for lang pænnlugg. (Jada, je var helt edru og slett itte på julebord )

 

I fjor kom Kaffenissen som ei overrasking i posten frå Orlaug i Evanger. Dæ var en type nisse-strek je kænn like.

 

Mikke Jule-Mus var mæ Gubben og meg hematt frå Disney-world for 22 år sea. Etter den tid har hænn søngi inn jula på Toten, glad og fornøgd.

 

I hoppes mæ flere Disney-kjendiser på dåttera sin julekaldender ønsker je dekk ælle:

GOD JUL!

Skummel gjest

Spurvehauken kom på inspeksjon ved småfuggelmatinga mi. Da vart det fort tomt for små eta-gjester gitt. Varslinga var effektiv.

Sjølsagt hadde itte gjesten stuun tæll å sitta stille tæll je hadde fått bytte tæll tele-objektiv, så je lyt nøye meg mæ et litt hardt beskjært bilde i litt ugrei kvalitet.

Hældigvis klarte ælle de faste gjesta mine seg denni gongen. Familien Pilfink har vøksi vaksi denni sammarn og er ivrige på matfatet.

(Krigen mot skjøra er stadig pågående, derfor dessi litt ufikse "modifiseringen" ta foringsplassen for å hølde den griske tater'n litt på avstand.)

 

Go' adventshælj (uten skumle besøk)

Slekt skal følge slekters gang

 

(Foto av foto, muligens tatt på 1960-tallet)

Når en som en i ei lang rekke bor på en gammal gard, så får en av og tæll noen tanker om det historiske. Særlig når en rødder i et dødsbo og finn slekt- og gardshistoriske skatter. Gubben si slekt har høldt tæll på denni garden sea 1722 og deler ta våningsbygningen vart nok bygd like etter dom kom hit. Sjøl er je jo bære et inngifte, men har født 11. generasjons odelsarving, så da blir en jo en del ta bildet læll. Og her sitt det mye historie i vegga. Heldigvis spøker dom itte, dom som har bodd her før øss. Men historia sitt heldigvis itte bære i vegga, men viser seg av og tæll som bøker.

 

Som denni salme- og andaktsboka tællhørende Gubben sin tipp-tipp-oldefar. Den godeste Christian var en godt skrivekyndig mænn og jubelen sto i taket ått meg da vi fant denni nokså nøytrale protokollen. Sjøl Gubben som har mer fokus på framtid enn fortid, fækk et snev ta historisk interesse her.

 

For jammen var den en enda større skatt enn salmeboka. Bonden Christian har notert seg det viktigste i si tid som bonde her på garden frå 1854 tæll 1868. Da døde hænn bære 52 år gammal. I kjørkeboka står det ingen dødsårsak.

 

Utsæd og utfgifter tæll gardsdrifta er sirlig ført.

 

Innimellom er det mere dagbok-aktige notater, men det dreier seg vesentlig om gardsdrifta og forhold rundt den.

 

Så noen slektshistoriske opplysninger, f.eks. når onga hass vart født og når besteforeldrene døde.

 

Men hænn var itte bære interesert i den daglige dont på hemebane, hænn hadde notert seg detti og hint som hænn sikkert hadde lesi i avisa, f.eks denni regent-rekka.

 

To eksemplar ta vikusavisa Oplandets Budstikke frå 1857 låg inne i protokollen.

Det er underlig å tenkje på at denni fræmne mænn, som je ældri har sett bilde ta engong, har hatt gener som har gått i arv ått både gubben og dåttera. Hænn har søtti her i detti huset og skrivi i boka si. Sikkert på kvældstid etter en lang dags arbe. Mæ blekk og fjørpenn og lys frå ei parafinlampe. Her i detti huset har hænn levd hele livet sitt, muligens født på et ta romma i 2.'tasje. Kænskje døde hænn på samma rommet 52 år seinere. Dæ veit je ittno om og må bære gjetta. Men litt mere skar je finne ut ta livet hass når je får lesi mer grundig i denni boka. Hænn var god tæll å skrive, men ælt er itte like lett å skjønne så je lyt nok får hjælp tæll å tyde ett og ænna før je er sikker på å forstå det riktig.

Av og tæll er je glad for å vara gift inn i ei slekt som itte kaster noenting. Det finnes skatter innimellom