torsdag 3. desember 2009

K for Kvinne

En Kvinne bak rattet i 1924

Randi1

Dette er historia om Ingrid Helseth, gift Øyhus og hennes T-Ford 1923-modell.
Ingrid var  født i Vestre Toten 29.april 1901 og  døde 5.12.1985.
Hun var datter av Johannes  Helseth f. 1871 d. 1931 og Augusta Andersdatter  Negårdshagen f. 1872 d. 1945.

Ingrids far hadde landhandleri i Myhre med post- og vare-adresse Breiskallen stasjon. Ved Myhre var  tog-stopp, men bare for pasasjerer. Alle varer til landhandleriet kom med toget til Breiskallen stasjon og måtte hentes der.

I 1924 var Johannes i Oslo og kjøpte en 1923-modell T-Ford. Denne var praktisk til varehenting og persontransport. Han kunne ikke kjøre selv og måtte ha sjåfør hjem fra Oslo.
Johannes lærte seg til å kjøre bil, men likte det ikke. Derfor var passet det bra at dattera Ingrid var ugift, 23 år gammel og villig til å  lære og kjøre bil. Karl Tollefsrud på Raufoss hadde bil og lærte henne opp.

A. Bergan var bestyrer på Vardal Træmassefabrikk og var i tillegg Bilsakskyndig. Han bodde i den store, hvite bestyrerboligen i Breiskallen. Der var det også Bilsakskyndig-kontor.  De som skulle kjøre opp måtte kjøre oppover Breiskallmarka, der han hadde lagd en snuplass. Dit skulle også Ingrid kjøre. Da de kom til snuplassen, ville Bergan snu bilen selv. Det gjorde han og Ingrid kjørte tilbake til Breiskallen og fikk sertifikatet sitt. Da hun skulle kjøre hjem til Myhre, sa Bergan at hun fikk holde seg godt på ut høyresida. Det var stabbesteiner etter vegkanten, så da Ingrid gjorde som Bergan sa, ødela hun en hjulkopp. Dette var 1.sept 1924.

randi3

Førerkortet ga henne for øvrig “rett til å føre motorvogn for persontrafikk, drevet med benzin”. Siden det var få biler den tida, fikk Ingrid mange kjøreoppdrag for folk. Det var stor stas spesielt for barn å få kjøre bil. Varekjøringen fra Breiskallen stasjon var ingen lett jobb. Det ble mange tunge løft og  mye bæring for Ingrid. Bilen kunne imidlertid gjøres om til lastebil. I garasjen var det en talje  som heiste opp bakparten og et lasteplan kunne monteres på. Dette var en jobb Ingrid utførte med letthet. 

randi4

Ingrid hadde flere gode venninner som også likte å dra på biltur. De reiste på tur til Tyin i 1930. Bertha Frydenlund, Mathea Roterud,  Johanne Roterud og Ingrid Skarasæther var med på turen. Det var en lang tur den gangen å reise fra Breiskallen til Tyin. Langs Vangsmjøsa var det timeskjøring på grunn av smal veg.
Bertha Frydenlund hadde slekt i Brevik og dit dro de på biltur. Da de dro fra Myhre så sa Ingrids far: “Nå ser vi itte dæssa mer”. Å komme seg gjennom Oslo var jo en utfordring. Det var lite vegmerking og kart var det også dårlig med på den tida. De stoppet ved et verksted utenfor byen og fikk en av de ansatte der til å kjøre seg gjennom byen. Dette tok han 5 kr for. Dette syns damene var en voldsom pris for denne tjenesten. I Brevik hadde damene et flott opphold og de kom seg vel tilbake til Breiskallen. Denne gangen på egenhånd gjennom Oslo.

randi2 Ingrid ble lagt merke til på grunn av denne bilkjøringa og mange husket henne for å ha fått skyss i nødvendige ærend. I 1926 var det bryllup på Nedre Esbjug på Nordsinni mellom Anne Fønhus og Arne Øyhus. Mor til Arne og stefaren bodde på Lundstad i Vardal og skulle selvsagt i bryllupet. Det var Ingrid som var sjåfør. Som seg hør og bør ble hun bedt inn på Esbjug og fikk hilse på brudepar og familie. Da bryllupsgjestene skulle hentes neste dag, var venninna Ingrid Skarasæther med. Hun bodde på Raufoss, men var i slekt med bruden. Dette var stor stas og de ble på nytt bedt inn. Ingrid Helseth hadde siden uttrykt sin begeistring for den kjekke brudgommen.

Da Anne og Arne Øyhus året etter døpte sønnen Syver, var Ingrid igjen sjåfør i barnedåpen for besteforeldrene i Vardal. Snaut tre år senere er Arne Øyhus blitt enkemann med den lille sønnen Syver. Han flytter derfor snart med sønnen til sin mor og stefar i Vardal for å ta over stefaren, Roland Skaaren-Fystro, si landpostrute. Arne var nå landpostbud fra Breiskallen stasjon. En av plassene det var postlevering var Myhre Landhandleri der Ingrid hadde tatt over landhandleriet etter sin fars død. De var jo på et vis gamle kjente,  i 1932 giftet de seg og fikk etter hvert barna Randi, Steinar, Arvid og Øyvind. De to yngste skulle være godt kjent i Gjøviks bilhandlermiljø.

Ingrid lærte Arne å kjøre T-Forden. Da han etter noe øvelseskjøring dro til Bilsakskyndige Bergan for å få førerkort, sa Bergan følgende:” Jeg har sett at du har kjørt, så dette kan du”. Derfor ble det ingen kjøretur oppover Breiskallmarka på Arne, men papirene rett i hånda.
Arne tok  mer og mer over kjøringa ettersom familien vokste. Ingrid sluttet imidlertid aldri å instruere sin mann. Fra sin plass i passasjersetet ga hun stadig råd om kjøringa hans. Ingrid selv fikk aldri helt tak på å kjøre noe annet type bil.

                                                                                                                                            

Denni historia har je vøri mæ mi gode venninne Randi og skrivi for årets bok frå Gjøvik Historielag. Her er et utdrag.  Randi og je vart kjent i Slektshistorielaget for en del år sea og 30 års ældersforskjell speller ingen rolle.

ABC runde 2 logo_thumb[2]

For flere K-er, sjå HER.

Go’ hælj og ta det pent bak rattet ! Men huss på at vi

Kvinnfolk Kæn Kjøre !!!!

29 kommentarer:

Anette sa...

Det var en spännande och intressant berättelse. Kan tänka mig att det norska landskapet inte var det lättaste att köra bil i.
Det måste väl också varit väldigt ovanligt på den tiden med kvinnliga chafförer. /Anette

Unknown sa...

Morrn.

Det var en søt historia.
Ha de bra.

Hasse A

Petunia sa...

For en flott historie og så godt fortalt av deg (dere)!! Jeg må lese den igjen etterpå!
Koselig med slike historier og denne Ingrid var jo en skikkelig personlighet!

Anonym sa...

Hvilken herlig historie! Jeg er født i 1947, og ennå på femtitallet på bygda var det fortsatt ikke så vanlig med privat- biler, og slett ikke med damesjåfører. Så den dama du skriver om, var nok en skikkelig pioner! Til gjengjeld så var det sikkert enklere å kjøre bil, de hadde jo få medtrafikanter å ta hensyn til.

Turid Holm Flaa sa...

Så utrolig flott at slike livshistorier blir skrevet ned og dokumentert. Veldig godt skrevet. Det må være en berikelse for familen og også for andre å lese om slike sterke kvinner.

Gunsside sa...

For en fin historie om Ingrid, bra at du og andre tar vare på historiene, slik at vi kan få dele opplevelsene !!

Anonym sa...

Å så bra historie. Kjempeartig å lese, selv om en hverken kjenner personene eller stedet som omtales. Det er så flott at noen gidder og ta vare på historisk materiell. Nydelige bilder og takk for historien! Ha en flott uke!

Living next to me sa...

så flott historie , og ja kvinner kan kjøre . utrolig at noen turte vise vei så tidlig . god helg F

Maria sa...

Härlig historia och fina gamla bilder.
Trevlig helg!

Anonym sa...

Hei.Så koselige bilder fra gammeltia.Fin historie.Ønsker deg en riktig fin førjulstid.Klem fra Bodil..

Ruth sa...

Herlig historie. Og nå er historien hennes fortalt og hun blir ikke glemt, men kan leve videre på en måte. Sånt liker jeg.

Så all ære til deg og din venninne som samlet opplysninger og fikk fortalt den. Tøffe damer bør leve evig.

TorAa sa...

Hvilken fantastisk dokumentar du her presenterer. Jeg er mektig imponert av det du leverer av lokal historie og kunnskap.
Tenke seg til at dette skjedde for bare relativt kort tid siden

Hilde C. sa...

For en flott historie! Det er så bra at noen skriver om kvinners historie også :-)

Rimkogeren sa...

Skønt tilbagblik - tak for det.
Jeg har fået fortalt, at på den tid var den prøvesagkyndige i Kalundborg.
Til teoriprøven samlede han altid en gruppe aspiranter. De blev stillet op på en række. Han stillede dem op på en række og stillede en af dem et spørgsmål. Herefter fortsatte han: "Dem der mener svaret er rigtigt, rækker en hånd i vejret.
Var svaret forkert lød dommen: "Jer, der var enige, er dumpet. Kom igen en anden gang. I andre har bestået teoriprøven!"

Havfruen sa...

Flott historie fra deg i dag:) Ja, kvinnfolk kan kjøre bil:)
Ha en super dag og klem fra meg:)

Hobbygåsa sa...

Herlig innlegg! Så gøy å lese :-) Det var nok litt lettere å få lappen på den tiden :-) Du driver med mye forskjellig du Gamleheksa, hva blir det neste spør nå jeg. Vi tar en tekopp til vi, gleder meg til det! Ha en fin helg!

Anonym sa...

En dejlig beretning og fine gamle fotos. Ja, hvor godt at I er nogle, som sikrer eftertiden at kunne finde materiale om tidligere tider ;-)

Røsslyng sa...

Artig historie :)

Ha en flott helg!

ANNEPÅLANDET sa...

For en fantastisk fin historie!
Bra at noen dokumenterer sånt så det kan leve videre - ellers blir det gradvis glemt og borte.

Jeg likte førerprøvene de hadde i gamle dager, så mye mindre mas enn i dag da gitt! Nå som du er så godt inne i denne tidas bilkjøring, må jeg få anbefale litt mer bilkjøringslektyre fra tidlig 1900-tall, nemlig Roald Dahls "Gutt", der søsteren hans kjørte bil uten nevneverdig opplæring på forhånd. Det var tider det.

Ha en fin adventshelg!

Henny sa...

Det var en fin historie om en gæv kvinde. En pioner, på sæt og vis.

linsky sa...

Kvinnfolk kan kjøre ja !

Strikkebesta sa...

Så flott å få lese om denne dama! Takk for at du deler:) Eg likte veldig godt trippel-k-en din. Kanskje vi skal lage oss eit skilt som vi kan plassere strategisk i frontruta i bilen?

shygirl sa...

Heisann :-))
Takk for kommentar i bloggen min for en stund siden. :)
Interessant og fin historie, så gøy at du har vært med å få den ned på papiret. Kjekt å ta vare på slike for ettertiden så de ikke går i glemmeboka.
Det var noen søte pulsvarmere og calorimetry lengere nede her, mange fine bilder også. :-))
Ha en flott helg. :)

Mormor sa...

Spennende historie, så fint at dere hadde både bilder og historien bak !
Skal legge meg det på minnet i jobben med fotoregistrering !
God helg !
PS Naturlig vis K.K.K ;)

Mia sa...

En liten skildring från en kvinnas liv, måste ha varit ovanligt med kjärringa bak rattet på den tiden. Kul historieläsning :)

Vilt og vakkert sa...

Heisann!Har det travelt, men måtte bare si at dette er toppen!

Sylvia sa...

Elsker slike gamle historier, og spessiellt slike gamle bilder.
Da vi bodde i Brummunddal, fikk jeg låne bøker av en kunde vi hadde i restauranten. Han hadde nemlig bilder av huset vi bodde i (leide) og det var så gøy å se hvordan det var der før, med hele familien oppstillt foran huset osv....
Tenk at det er hvitt med snø hos deg nå. Kaldt er det vel også, tenker jeg?
God helg.

karna sa...

For en kjempehærlig K, god historisk og godt skrivi. Tusen takk for lærdom!

Melusine sa...

Hvilken spennende historie! Utrolig flott å lese om driftige damer som Ingrid, det å kjøre bil på den tiden kan ikke ha gått upåaktet hen og jeg er sikker på at mange så på det med ublde øyne selv om de fleste var positive.
Veldig godt skrevet og fortalt :)