Sure kjærringer og litt tæll

I går var en av mine kursvenninner og je på garnhandel. Vi skulle iallefall. Fysste butikken vi var i var det verdens koseligste dame som jobbet. Dessverre hadde hu itte slik garn vi ville ha, men vi kjøpte litt ta hårt ellers ;) Slik som detti kjedet.




Så vi måtte krype tæll korset og reise tæll nærmeste H...flid-butikk. Der stilte vi øss i kassakø etter å å plukket med øss nærmere 30 nyster garn tællsammen. De to i kassa fiklet lenge med no, så køa vart lang. Vi sto først. Under over ælle under, den eine dama kikket på øss, smilte og sa: "Nei, så mye garn!" Vi trodde i allefall det var et smil, da.

Men så sa hun plutselig at det var damen bakerst i den lange køen som sto for tur tæll å betale. Det synes vi var merkelig, for den damen hadde vi hjulpet litt tællrette og visste at hu stilte seg i kø lenge etter øss. Så vi ymtet forsiktig frampå at det faktisk var våres tur. Men da sa matronen bak disken nei og at damen bakerst i køen fikk bli med til en annen kasse, så skulle hun få betale. Da la vi 30 nøster garn i alle regnbuens farger på disken og gikk. Så vart det altså røddejobb på damene istellafor penger i kassa. Lunta mi hadde kænskje itte vøri så kort hadde je itte opplevd en del lignende ting der før. Men nå var altså nok nok.




Je var rask tæll å riste ta meg uggen by-stemning og reiste tæll Sjusjøen på besøk i go'været istella. Der var det en nydelig dag i sola. Takk, Anne, for at du gadd sitta å skravle i timesvis. Dæ var så koselig.