Blåveispiken.

 

Jeg går og rusler på Ringerike, de stille stier jeg sjelden går.

Da kommer mot meg en liten pike, en lubben unge på fem, seks år.

  Hun bærer blåveis i sine hender, den første hilsen fra vårens muld,

hun møter meg som en venn hun kjenner og står og smiler så tillitsfull.

  Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem, for hun har plukket dem nettopp nå,

så hvis jeg vil , kan jeg bare ta dem, si´r hennes øyne, de store blå.

 

  Så god en gave har ingen gitt meg, som denne dunbløte barnehånd,

hun får no´n penger så hun kan kjøpe no sjokolade og drops og sånn.

  Hun løper fra meg med takk i blikket, hun danser lykk´lig på vårens vei,

hun løper fra meg, men aner ikke at det var hun som var god mot meg.

Tekst: Arne Paasche Aasen