onsdag 27. juni 2012

Hvem tror du at du er ?

Je har vøri kritisk tæll NRK sine programtitler før å je og syns vel at denni titelen her på et slektsgransker-program er nokså snodig. Men som berømtheten i det omtala TV-programmet, så har je gått i forfedrenes fotspor. Men dæ fatter nok itte NRK no interesse for, så det er helt eksklusivt her på bloggen ;)

Plassen heter Leirskogen og ligg i Sør-Aurdal i Valdres.

P6267001

Her er gamlehuset på garden Skaro der oldemor Marit kom frå.

 

P6267002

Garden ligg på ei lun berhylle og det er langt nedi dalen og elva Begna. Frå je var lita kjæm je hau besøk på utedoen som hang på nersida ta gamlelåven. Den var luftig, for å si det forsiktig.

 

P6266995 Her voks oldefar Jens opp

 P6266994

Mæ fritt utsyn over de sju blåner, langt inne i Vassfaret.

 

Jens og Marit gifte seg i 1901

MaritJens Je håper dom var litt gladere enn det ser ut på bildet. Men det var jo slik det skulle vara den gongen. Å ta bilde var alvorlige saker. Brudebuketten var jo passe påkoste å. Men det var vel itte så mye å rutte mæ for den som bodde i ei lita fjellbygd.

I 1907 kjøpte dom seg gard ved Raufoss i Vestre Toten og fløtte dit mæ sine fire jinter. Etterhårt kom det sju onger tæll. Da nummer 11, som itte er mæ på bildet under her, var bære ett år, så døde mora. Åtte år seinere døde faren. De eldste jinten tok seg ta småsøskna og ingen vart sætt bort. Ei ny tragedie for søskna skjedde i april i 1940 da yngstegutten Ola vart drept under skuddveksling på Lesjaskog. Da var min bæssfar, odelsgutten Arne, åleine att mæ ni nokså bestemte systre ;)

roseth

Slektshistoria mi i Sør-Aurdal kænn je føre tællbarsatt tæll tidlig 1600-tall, så ælt dæ skar je itte  trøtte deg mæ her. Takk for at du var mæ så langt. Å da veit du kænskje litt mere åkke jeg er.

P6267006 Tæll slutt en lite kuriositet. Å hette Ola/Ole er nok et adelsmerke der i dal’n. Det finnes nesten itte en ongeflokk der det itte er minst en Ola, gjenne flere. Ola 1 og 2 og 3 i søskenflokken var itte uvanlig og æll voks opp. Den øverste Ole midt på gravstøtta her er tipp-tipp-oldefaren min og der var det Ola Olsen 11 generasjoner på rad. Og muligens fortsætt tradisjonen enda lengre.

4 kommentarer:

Tovepia sa...

Ja, det var ikke noe "kjære mor" den gangen. Idag framstår jo disse steden som idylliske perler, men tenk for et slit det var.
Min farmor var en av 7 barn, og hun fortalte at de som var først oppe om morgenen fikk sko, og de fikk sitte ved bordet under middagen først etter de var konfirmert...
Vi har all grunn til å være stolte av forfedrene våre!
Ha en god junislutt, klem;)

monica sa...

Takk for at du deler familiehistorien vår!

Ruth sa...

Helt fantastisk. Folk hadde ryggrad av stål og greide alt. Takk for at du delte, jeg blir helt fasinert.

ANNEPÅLANDET sa...

Spennende med slektshistorie - morsomt å lese om!Det var helt uvanlig at alle i en så stor søskenflokk vokste opp, så det må være seige folk du stammer fra!

Tenk at de giftet seg i sort - det var helt vanlig på den tiden. Men det var kanskje den staskjolen de hadde, og brukte til alt.

Faren min har gjort hele jobben for meg, og sporet opp hele slekta. Det er fint og verdifullt å vite hvor man kommer fra, ikke alle gjør det. Det er en slags stødig grunnmur, føler jeg.

Ha en riktig fin - eh, har vi kommet til torsdag nå? Tror det...