Å blogge er nesten som ei lykke-pille, ufarlig kjemisk, men slett itte uten bivirkninger. For det tæk tid og du blir nokså avhengig. Men å gjør dæ da når en blir “kjent” mæ så mange positive folk.
Er du litt småsur og sliten, så er det som oftest en opptur å sætta seg ved dataen. Kænskje har en fått noen nye, koselige kommentarer sjøl hæll så er det noen som har laga et koselig innlegg hæll et innlegg du humrer og flirer ta. Ja, av og tæll rætt og slett gapskratter.
En kjæm innpå hårdagslivet rundt omkring, på godt og vondt. Sjølsagt har je lesi blogger som har fått tåren tæll å trille, men det er jo slik livet er, itte bære gode dager.
Er en litt nefor og skriv et blått innlegg, så er det noen der mæ en gong og trøster.
Spør en om meininger, så får’n dæ å. Ærlige å, heldigvis.
Det er støtt noen oppmuntrende ord. Itte mye kritikk og surmaga-prat. Det har jo sjølsagt litt å si åssen “blogg-kretser” en befinn seg ti, men je har vøri heldig mæ bekjentskapa mine gitt. I frå Vadsø tæll Kristiansand, Bergen og Svenskegrensa. Langs etter hele kysten og inni dei store skoger. Ja, for itte glømme utafor Norges grenser å. Nordmenn har emigrert vestover, men er itte mindre norske og koselig for dæ :)
Hvis en skulle gå litt tom for ideer når det gjeld strikkepinne-øvelser, så er det bære å ta seg en runde. Det er inspirasjon i hauger og lass. Flinke strikke/bloggedamer som deler mæ øss ændre både oppskrifter og bilder.
Det er jo så greit mæ en blogg at lik du dæ du ser, så kænn du ta deg en tur innom seinere. Lik du itte dæ du ser, så kænn en bære hølde seg unna i framtida. Når je ser på statistikkmåleren for bloggen min, så ser det ut tæll at mange ta dekk kjæm innatom. Ja, itte så ofte dei fra Angola og neri der som har svingt innom, ser je, men je kænn jo ane et visst språkproblem. Google sin oversætter slit nok litt mæ å oversætta totning tæll no forståelig :) Men dæ har je tenkt å læva godt mæ læll. Statistikken “røper” at det er omtrent 5 gonger så mange innom i døgnet som dom som legg at kommentarer. Je er jo litt nyssgjerrig på åkke de er da. Noen veit je, men så mange da…. hmmmm. Tips: det går ann å legge att kommentar om du itte har blogg sjøl…..
Ja, nå har vi altså ti fått på et nytt og ubrukt år. Je fortsætt vel å blogge i min litt impulsive og rotete stil og sier Tusen Takk åt ælle dei gode læsera som stikk innom her. Verden er liten i verdensveven.
Bloggen blir som den blir fordæ Je er je
Gabriellas song
Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått
Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bort om orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått
Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till
(Oh, oh, oh...)
Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar
Jag vill leva lycklig
För att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag
Jag är här
Och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans
Jag vill känna att jag levt mitt liv
Nyyyyyyyyyyyyyyt !