Helt plutselig hadde det gått nesten ei viku sea førje innlegg gitt. For å itte få en masete telefon frå far min som syns je er en træg blogger, så får je legge ut litt smått og stort frå vikua som har gått.
Snøen har kømmi og gått 2-3 gonger. Kong Vinter hadde altå itte glømt øss på Indre Østlænd hæll, sjøl om vi vart skikkelig bortskjæmte i mars. Personlig kunne je vel tenkt meg å bytte om litt på dæ, for nå skulle vi jo vøri i full gang mæ vårønna. Je begrip itte åffer je itte får den værbestyrer-jobben, for je veit jo så væl åssen været bør vara
I dag har en ta mine gull-jinter i nabolaget 8 årsdag. Viktige saker dæ gitt og da mæ det tæll gave. Det var litt ta hårt i årets innpakning, bl.a denni lua. Det heter vel cupcake-lue, men her har vi itte slike moderne greier, så vi kæller det sjokolade-muffins mæ non-stop.
På og rundt fuglebrettet er det stadig mere livatt. Rødstrupa er itte lett å få ti godt bilde ta, men je prøver og prøver.
Bokfinken Knut har bedt inn tæll slektsstevne og her er Fetter Petter mæ det blå nebbet.
Å vara plænte og bo inni huset her er en risiko-sport. Det har lett for å gå gæli mæ dom for å si det slik. Men nå har orkideen je fækk ta svigermor på jøbbersen min i fjor høst kømmi mæ over 20 nye knupper. Den fysste har akkurat sprøtti ut.
Ha en spretten lordagskvæld.