Umulig utfordring?

 

Frå Trollkåno med bloggen Ting og Troll fækk je en utfordring for ei stund sea. Egentlig litt flaut lenge sea er det å. Den lyder som følger: Fortel 6 positive ting om deg sjølv.

“Hjælp” tenkte je. Og som tenkt, så gjort, je sporte Snuppa om hjælp.

“Æææhhhh! Du er jo flink tæll å strikke” sa hu da a kikke borti rotekroken min. Så såg a seg litt rundt i rommet og såg et bilde je hadde malt og sa: “Ja, og så er du flink tæll å male”. Men så vart det stopp. Je har purre på litt, men det er visst umulig å kåmmå på mere som a tør å si høgt. Egentlig trur je hu vil si at je er flink tæll:

~ å masa

~ å bry meg borti slik je itte har no mæ

~ å vara streng

~ å vara sur

~ å vara urettferdig

~ å vara træg tæll å oppfatte at noen må kjøres en stann NÅ.

 

 

Men dæ er vel kænskje itte no godt svar på oppgaven syns je, så je sporte Gubben. Og svaret:”Æææhhhh! Blogger i grunn domt” og så en gapskratt. Da kaste je’n på dør og sa at hænn fækk kåmmå seg ut på skitur og tenkje på om det var mulig å si no pent om kjærringa. Da kom det et moment: “Du er jo snill som lætt meg få dra på skitur, hehe”

Det var lite hjelp å hente, så da får je tenkje litt sjøl da. Je væl på en måte å tenkje på åssen je er innerst inni, og itte slik je lyt vara for å hølde ME-sjukdommen i sjakk. Det sætt jo noen begrensninger, men i dag tenkjer je meg “den gode gamle” Gamleheksa.

1.Snill

2.Samvittghetsfull

3.Positiv

4.Engasjert

5.Allsidig på håndarbeidsfronten

6.Sosial

Huff, detti hørtes kvalmt ut. Håper de fleste vart lei ta å læsa fort, så ingen ser detti….

Å skulle no’n ha hengt mæ så langt, FORTSATT GO SYNDA !

Nå når je har fått detti ut på verdensveven skar je jommen unne meg en kaffekopp.

Ælle bilder er frå arkivet.

Modige fyrer

…sa Gubben at dessi her var. Og je er enig. Mæ mange kuldegrader om natta er detti litt kamikaze-aktig.

 

Slik ser det ut rundt omkring de modige små

 

 

 

 

Is-kunst frå en bygdevæg.

 

Ha en fin lordagskvæl.

Her i huset “mekker” moder’n pizza mens Snuppa og Gubben øvelseskjører traktor.

Dagens bokstav er C for Clematis

Iniativtaker Petunia, se der for mange gode og morsomme løsninger på dagens bokstav.

Je veit ælt for lite om Clematis tæll å skrive no særlig, men je syns det er mange nydelige varianter. På bildet er den en frå egen haga og tre smakeprøver frå Clematis-hagan på Fredholm. Ta en titt der eller på Helen sin blogg, det er en fryd for auet.

Tur tæll den kvite by ved Mjøsa

Det er greit mæ en tænnsjekk innimellom, så kjæm en seg på bytur. Det er jo itte langt tæll Gjøvik, så det er itte så sjelden je er der, men i går hadde je god tid og kom meg opp i by’n, itte bære på kjøpesenter. Rapporten frå tænnlægen: Null hull og minus 650 kr på kontoen. Skjønner itte åffer je itte tenkte på å bli tænnlæge den gong en var ong og orke å gå på skole. Det er jo gullgruve, jo.

 

Den kvite by ser slik ut i “vårskrud”

 

For å muntre opp litt drog je innom Plantasjen. Je lyt liksom innom der, men blir like irritert hår gong. Je fækk da mæ meg litt jord(noen stakkarer treng prikling), mere frø(dæ var jo itte meininga) og en Engelsk pelargonia. Veit itte å som stakk meg, men den var lilla den som vart mæ hemat. Og je som egentlig itte lik lilla no særlig.

 

Da je skulle betale rækte je en pengeseddel åt fyren i kassa, men nei, hænn kunne itte veksle den for det var så tidlig på dagen, 3 timer etter at sjappa åpne! Da je sa at en så stor butikk burde kunne ta imot gangbar norsk valuta snudde ‘n om og sa på et slags nederland-svænsk eller no lignenede at:”de kunde inte ta emot kontanter på grunn av sekerheten till dei anstelda” Figur’n fækk det som ‘n ville, je tok fram kortet og tenkte at NÅ skar det bli lenge tæll je skar hit at, men je veit jo at neste gong je er nordover så bære MÅ je kikke innom.

På Kid interiør falt je for denni gedigne kørja. Det var liksom spurven på kænten som tirre no i vårfølelsen min, trur je. Så da vart a mæ hemat da, sammen mæ litt gån.  Itte dei æller mest spreke vårfarga, men har’n planer, så har’n. Je får vel kænskje vara litt fornuftig å putte frukt oppi her etterhårt.

           

 

 

En liten rusletur på hjemlige trakter. Det er mulig det kæn bli vår her å, hvis vi er litte tålmodige .

 

 

        

Da det kom et brev i ny og ne…

Det er mulig je byner å bli gammal, for je mimrer visst endel om dagen. Men av og tæll må en stoppe opp litt og reflektere over ælt som har skjedd. Og mye har skjedd de siste 25-30 åra. Je var nesten 18 år da foreldra mine fækk innlagt telefon. Før den tid var det å plage ei snill nabokjærring tæll å flyge mæ beskjed hvis det var no riktig viktig. Ellers kom det meste i brevs form.

 

Da je fløtte tæll Trondheim i 1982 var det dyrt å ringe rikstakst, gitt. Iallefall hadde vi lært øss dæ. Det gikk nok litt lenge mellom hår gong je ringte hematt ått foreldra mine. Det vart et brev i ny og ne. Sea je er eldst og den fysste som fløtte ut, tenkjer je nå på å rart det måtte vara for foreldra mine å ha såpass lite “kontroll” på å je dreiv mæ i by’n 50 mil unna barndomsheimen.

 

Den som nok visste mæst om studielivet, var ei venninne som gikk på lærerskole på Elverum. Vi vart flittige brevskrivere. Den brevskrivinga utarte seg tæll å bli gankse kreativ etter hårt. Det var slik at den dagen det kom brev sørfrå, så var det bære å sætta seg ner og svara. Matlaging og innkjøp vart fort glømt. Å itte minst, å finne på no’n sprell og sende mæ post-mannen. For min del toppe deg seg da det kom bronost-skiver i postkassa i en slags “frykt” for at je itte klarte å smørja meg mat sjøl. Gutter var jo et uungåelig tema og det var mye rart på tapetet. At vi skulle ende opp som svigerinner, gift mæ to brødre, var ganske enkelt uaktuelt. Men sjebnen ville det ænsles. Så nå har vi vøri inngifte i såmmå familien i snart 18 år ;) Sjøl om en bra andel ta studielånet gikk mæ tæll porto, så er vi vel enige om at vi er glad for at SMS, MSN og Facebook og ælt detti ændre itte var tællgjengenlig den tida. Så gire vi vart på brevskriving tællsier at det hadde gått fryktelig mye studietid og –penger hvis vi hadde kunnet kommunisert raskere. Takk og lov at et brev brukte et par dager mellom Trondheim og Elverum og et nytt et like lang tid tællbarsatt. Ja, så fækk vi tid tæll å utdanne øss litt å.

Nå er verden vørti så liten at mæ mobiltelefon og internett har en kontakt tæll ælle verdens hjørner. Itte at det erstatter personlig kontakt, men det er lettere å finne at folk som en har miste kontakt mæ og itte minst hølde kontakten. Da je jobbe mæ min fysste pc i –85 hadde je lita tru på at detti var no tæll instrument. Stormaskinen i bedriften var mye mer nyttig, syns je da. Og den var STOR. Tok et helt rom. Hadde noen sagt da at ælle og enhver skulle ha pc heme om noen år, ja da hadde vi nok fått øss en god latter. Men slik har det vørti, på godt og vondt. Je vil itte tenkje på det dårlige en kænn bruke dataen tæll, bære fokusere på det positive i dag. For litt sea sa forresten Snuppa åt meg at “Blogging er sååå fjortis, altså”. Da vart je glad je, og følte me bitttelitt ong at. Kænn gjenne vara fjortis je, når je driv mæ no som er så trivelig.

Hvis noen har orke å læsa helt hit, så må je bære røpe at bilda er frå arkivet. Her er det lite mæ vårtegn enda og nå er je lei ta å ta bildet ta snøen.

HA EN FIN DAG! 

SOLA SKINN  ~

OG JE SKAR  ÅT  TANNLEGEN !

 

1985

Kilde:Wikipedia

var året

~Bobbysocks vant Melodi Grand Prix

~Arne Treholt dømmes til 20 års fengsel for spionasje

~Veldedighetskonserten Live Aid gjennomføres samtidig i USA og Storbritannia til inntekt for sultrammede i Etiopia

~Tegneseriestripen Tommy og Tigern blir publisert for første gang.

~Operativsystemet Windows blir lansert.

~For første gang i Norge innføres det gebyr på bankgiro og sjekk

~Mjøsbrua åpnes

~A-ha slår igjennom både i Europa og i USA med Take On Me.

~Gamleheksa gjør ferdig sin utdannelse som Næringsmiddelteknolog ved SNTS i Trondheim og reiste tæll Lofoten..

Studietia ga mange gode bekjentskaper. Vi kom frå ælle hjørner ta detti langstrækte lændet tæll Trondheim i 1982 for å lære om mat og dæ som har mæ matproduksjon å gjøra. Det er klart at noen kjæm du bære overens mæ enn ændre og det danne seg etterhårt noen vennegjenger. Sjøl var je vel mæst sammen mæ to damer frå Moldetrakten, to-tre frå Trøndelig, to frå Gausdal og ei frå Hamar/Vang.

Etter endt utdanning vart det arbe på forskjellige steller. MB frå Fræna fækk seg arbe på laben på meieriet på Leknes i Lofoten og hadde itte røkki å vøri der mere enn ei viku før K og je kom på besøk. Det vart uforglømmelige dager i Lofot-naturen,  men je husser kænskje folka æller best. Slik gjestfrihet var et sjokk for en søring frå træge Toten. K og je sætte nåsån sørover etter noen dager mens MB slo seg tæll ro der i nord.

Etterhårt har livet ti forskjellige retninger og sea detti var litt før mobilen og internett si tid, så var det itte å unngå at vi har miste kontakta. Men sea je har kjente her på Toten som er frå Lofoten så har je høldt meg litt oppdatert og hørt at MB skifte beite og satse på ei helt ænna karriere enn mjølk.

Da je for litt sea på bloggen sjølsagt kom i kontakt mæ ei koselig bergensdame som har bosætt seg i Leknes, ja, så måtte je forhøre meg litt. Å jammen var det treff. Damene var bekjente og i dag var det e-post i innboksen frå hu je nok itte har tala ved på kænskje snart 15 år. Dæ var stas. Nå fækk je itte mindre lyst på tur nordover, men…

Bilden er scanne, så kvalitet og utvalg er itte akkurat etter digital standard.

Gamleheksa går amok…

mæ farger, syns Snuppa. Bedøm sjøl.

Baktus-sjalet er nok en protest mot den kvite verden utafor stugguglaset nå. Det er strikke ta sokkegånet Regia. Je veit itte helt åssen je kunne kjøpe tysk gån, men det skjer itte en gong tæll. Det var ittno særlig å strikke ta og da je vætte det for å få bort ujevnheter, så voks det mæ minst 45%. Greit nok for et sjal/sjerf, men hadde je strikke sokker hadde je vørti brå-sur.

Et par Frøken-tøfler måtte strikkes i full fart. Det var en dag som kom “litt brått på” og da var det bære grått fritidsgån i heme-lageret. Men mæ litt rosa “stæsj” og perler så slo det ann. Etter ide frå Bea fænt je ut det var greit å satse på to helt ulike hjerter tæll dekor, for to like er jo plent umulig å få tæll. Mæ navnet på Frøken i antiskli under, så vart dessi godt mottin ta 10-åringen.

 

Fredag 13. vart itte så gæli læll. Ingen store uhæll og treff på kafè mæ to ivrige blogg-læsere. Takk for koselig prat. Jommen flaug tida fort.

ABC i ord og bilder

 

Dagens bokstav B har voldt meg litt huggubry, itte for at det var så vanskelig bokstav, men for dæ je ældri fækk bestemt meg for om je skulle bruke ordet Bonde eller yndlingsblomsten min Blåveis. Så derfor tok je en Ole Brumm: “Ja takk, begge deler”

 

Je vil passe på å ønske Go hælj ått dekk som stikk innom. Sist hælj var det

utrulig mange koselige kommentarer og tydeligvis stor respons på Petunia sitt iniativ.

Je har prøvd å vøri innom de fleste som kommenterte her. Det var utrulig mange

kreative og fine løsninger. Det er mulig at je glømte å kommentere ått noen, je beklager

dæ, det var itte meininga.

 

Je vil gjenne minne på te-konkurransen min, den fins itte vanskelig.

Trøkk her og bli mæ, da vel.

 

Vårtegn?

Solskinnsvise

Sov du vesle spire ung, ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng, roser , hyasinter.
Ennå er det langt til vår, langt til rogn i blomstring står.
Sov, du vesle spire, ennå er det vinter.

Himlens sol ser ned på deg, solskinnskyss den sender.
Snart blir blir grønt langs sti og vei, småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn; vesle spire bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg, solskinnskyss den sender.

Etter Z. Topelius (fra Mads Bergs "Skolens sangbok")

Det er mange som etterlyser vårteg om dagen. Her er det lite å bidra mæ i den forbindelse, gitt. I dag snøger det att! Grrrr…..

 

Men inne er det da bittelitt på gang. Små stiklinger frå Plantasjen skar få nye og større potter, egenproduserte stiklinger er på gang og noen frø har spire. Det spørs om hu som sådde dessi burde hatt mere is i magan og vente litt, for det er litt dårlig lys om dagen, så fasongen blir itte bra. Men det er flere frø i pakka, så det er nye muligheter. Koselig er det iallefall å sjå at no spirer og væks.

 

Slik ser det ut utafor ”drivhuset”~læs vinduskarmen. Snøen lavar ner. Je skulle vøri inne på dætta stabburet etter litt “vårønn-utstyr”, men det var visst ingen som tenkte vinter når dæ vart rødde bort. Under snøfonna ved husveggen ligg det forhåpentligvis krokus- og tulipanlauker og god-gjør seg. Det tæk nok ei stund tæll vi ser atti dom.

 

Men det har vøri slik før å. Dessi bilda under er to år gamle. Akabilden er ti 4. mars og den 15.mars plukke je blåveis 100 meter unna akamedda. Så det er da håp, eller….?

 

Etter snaut to vikur var det slik:

  

 

Forresten:

Ælle hekser mæ resepkt for seg sjøl har jo svart katte. Dæ har Gamleheksa å, men denni er ta det rolige slaget og høld seg for det mæste uttpå trammen.

Nu går alt så meget bedre

Jada, ått ælle som syns je sku besøke legen mæ mi skrantende hælse, dæ gjorde je ælt før je skreiv forrige innlegg og nå byner “trylle-pillen” å virke.

I natt sov je i mer enn 9 timer i strekk.

Det var itte som tidligere netter da je hadde følelsen ta å såva i en tørketrommel, det bære dure og dure.

Ei natt evakuerte je tæll og mæ frå Hekserommet for at Gubben sku få såvå. Je veit itte helt åffer, for hænn har såvåhjerte ta det sjeldne slaget.  Dæ har itte je og ittno er så bra som å ligge i Hekse-senga. Alternativet var itte så behagelig, men da “stormen” roa seg dorme je litt på mårråsia.

Dagen derpå hadde vi denni samtala:

Gubben: “Åffer forsvænt du i natt a? “

Gamleheksa: “Je hoste så fælt og tenkte du sku få såvå.”

Gubben: “Je sov som en stein je og trur itte je hørte hosting i det hele tatt.”

Neste gong skar det mye tæll før Gamleheksa evakuerer, gitt. Det måtta vara snorking da….

Fritt og viltert dykk i arkivet i dag å. Det er mye å ta ta der.