Vår’n kom mæ et stort smell i år. Det går så fort nå at en rækk itte følje mæ på ælt som væks.
Tysbasten skiller seg ut litt. En raring. Litt skummel. Best å bære sjå og itte røre.
Noen få, tapre blåveiser høld ut enda, men sesongen er definitivt på hell.
Sjøl neste års vinterved har pynte seg.
Grip dagen og lev som det er din siste. Vi har ingen garantier og må nyte livet når vi kænn. Våren er ei fin tid å tenkje over at det gror nytt liv ta gammalt.
Tæll minne om mi gode venninne Randi, som gikk ut av tiden 1.påskedag. Du har lagt stein på stein i et langt og innholdsrikt liv. Hvil i fred.
4 kommentarer:
Hei.Så nydelig.Er ikke kommet så langt på Nordvestlandet men hvis det fortsetter med det været som er nå så spretter det fort.Nydelig tid våren.Godt.Nydelige bilder.Ønsker deg en riktig fin helg.Klem fra Bodil.
Det er sanne ord det der. Vakre bilder du viser frem og vakre ord til en som du tydligvis vil minnes. (klem til deg)
Her hoppet vi rett fra vinter til midsommer, i dag har det nesten vært for varmt til å sitte ute og det gror masse, men jeg vet jo aldri hva som er hva.
Håper du får en fin helg.
Ja, det er ei vidunderlig tid. Nydelige bilder som alltid.
klem
Så vakre bilder!
Det er like fantastisk hver vår når man ser at det faktisk er liv i det som ser så dødt ut.
Dette var en vakker måte å hedre din gode venninne på!
Klem!
Legg inn en kommentar